Hvordan tar du beslutninger? Er du bevisst, eller blir det bare som det blir? Vurderer du nøye alle muligheter, eller følger du magefølelsen?

Det er lett å miste perspektiv når vi står overfor et dilemma. Susan Welch, journalist og tidligere redaktør for Harvard Business Review, har derfor kommet opp med et praktisk triks som hjelper deg å vurdere konsekvensene av en beslutning for ulike tidshorisonter: 10-10-10-regelen.¹ Kort fortalt går det ut på å stoppe opp og vurdere følgende når du skal ta en beslutning:

• Hva vil konsekvensene av beslutningen være om 10 minutter? Hva vil du føle om 10 minutter hvis du går for dette valget?
• Hva vil konsekvensene være om 10 måneder?
• Hva vil konsekvensene være om 10 år?

De tre tidsrammene tvinger oss til å ta avstand til beslutningen og hjelper oss å unngå å ta beslutninger i affekt. De trener også hjernen vår i å analysere konsekvensene av en handling utover det umiddelbare.

10-10-10 i et beslutningsteoretisk perspektiv

Lenge trodde forskere at vi mennesker tar beslutninger ved å vurdere alle mulige alternativer, og så velge det beste. Basert på enkle valgsituasjoner studert i det kontrollerte miljøet av en lab, hadde de konkludert med at vi er rasjonelle i vår beslutningstaking.

I dag er det mer eller mindre enighet om at det ikke er slik menneskelig beslutningstaking foregår. Nobelprisvinneren i økonomi Herbert Simon kom allerede på 40-tallet opp med teorier om at mennesker typisk tar beslutninger ved «satisficing», heller enn ved optimalisering.² Begrepet «satisficing» er en kombinasjon av ordene «satisfy» og «suffice», og innebærer at vi stopper ved den første akseptable løsningen vi kommer på.

Senere ble idéen om rasjonell beslutningstaking utfordret ytterligere. For eksempel av en annen nobelprisvinner, Daniel Kahneman, og hans teori om system 1- og system 2-beslutninger.³

System 1 er raske, automatiske, ubevisste beslutninger som baserer seg på tidligere erfaringer. Dette er effektiv beslutningstaking og noe vi mennesker gjør hele tida.

System 2 er omstendelige og bevisste beslutninger som baserer seg på logisk tenking. Dette er tidkrevende beslutningtaking som mennesker gjør sjeldent, sammenliknet med system 1.

Fordelen med 10-10-10, sånn jeg ser det, er at det innfører litt kognitiv friksjon når du står ovenfor et valg. Det kan bidra til at du ikke går direkte til «satisficing» eller system 1-modus når du skal ta en beslutning, men at du tar en tur innom system 2.

Anvendelse av 10-10-10

Det er naturligvis ikke ønskelig å bruke system 2 ved alle beslutninger. «Satisficing» og system 1-beslutninger er både nødvendige og nyttige. Det muliggjør effektiv beslutningstaking og er i mange tilfeller godt nok. Men det er også en kjennsgjerning at system 1 baserer seg på forenklinger og følelser, og dermed kan føre til feilvurderinger.

Jeg tror ikke 10-10-10 er noen garanti for å unngå dårlige beslutninger. 10-10-10 alene gir deg ikke svaret på hva du skal velge. Hva som er riktig for deg, handler til syvende og sist om dine verdier og hva som er viktig for deg i livet. Welch hevder at 10-10-10 hjelper deg å finne dine personlige verdier, men jeg ser ikke helt hvordan den gjør det. Men om den ikke hjelper deg å finne verdiene dine, kan den hjelpe deg å reflektere over dem.

En annen svakhet ved 10-10-10 etter min mening, er at den ikke annerkjenner det store mulighetsrommet for fremtidige hendelser. Den mangler også risikotenking ved at den vurderer kun konsekvensen av et valg, ikke sannsynligheten for at det skal inntreffe.⁴

Likevel synes jeg den underliggende idéen bak 10-10-10 er god. Den får deg til å vurdere mulige konsekvenser av et valg på kort sikt, mellomlang sikt og lang sikt. Alle tre tidshorisonter er viktige å ta inn over seg når du skal ta en beslutning.

De tre tidsdimensjonene

Kortsiktig tenking innebærer å tilfredsstille et behov som der og da gir en ønsket effekt. Klassisk tenker vi på «unødvendige» valg som går på bekostning av langsiktige resultater. Som å kjøpe en sjokolade fordi du er fysen eller for å tilfredsstille umiddelbar sult, når du egentlig har som mål å gå ned i vekt eller spare mest mulig. Kortsiktig tenking påvirker alle aspekter av livet vårt, fra helsa til lommeboka. Og ikke minst påvirkes de store globale spørsmålene som klimautfordringene av vår hang til kortsiktig tenking.

Men det er ikke slik at kortsiktig tenking alltid er feil. Det kan også innebære å ta valg som kan ses som riktige der og da, selvom det går på bekostning av langsiktige mål. Som å stille opp for andre når de trenger det, istedenfor å ta den planlagte turen på treningssenteret.

Å tenke langsiktig innebærer ofte et korttidsoffer for å oppnå resultater som du ikke vil se på lang tid. Langsiktig tenking er sannsynligvis en av de vanskeligste ferdighetene vi kan skaffe oss. Det handler om å utsette behov.

Jeg har tidligere skrevet om avveiningene en må gjøre mellom å jobbe mot et langsiktig målet og å ha et bra liv her og nå.

Å også ta inn dimensjonen mellomlang sikt, representert ved 10 måneder i 10-10-10, er nytt for meg og noe jeg ser som veldig nyttig. Det innebærer å vurdere konsekvensen av valget i en mellomfase på vei mot det ønskede langsiktige resultatet.

Takeaway

10-10-10-regelen kan brukes i mange ulike valgsituasjoner. Welch anbefaler å bruke den hver gang du befinner deg i en situasjon der det ikke synes å være noen løsning som vil gjøre alle glade. Eksempler på store beslutninger hvor hun har brukt regelen er karrierevalg og valg av livspartner. Hun forteller også at den fungerer i mindre skala, som å beslutte om du skal gjøre ferdig en oppgave på jobb eller dra hjem og tilbringe tid med barna.

Etter at jeg første gang leste om 10-10-10-regelen for ett års tid siden, har jeg tatt den med meg inn i flere dilemmaer. For eksempel hvorvidt jeg i fjor skulle se meg om etter en ny jobb, eller vente.

På kort sikt kunne jeg tenke meg å bytte jobb, siden jeg ikke trivdes så godt med oppgavene mine og følte jeg ble gitt altfor mye å gjøre. Med en ny jobb kunne jeg få en bedre jobbhverdag og mindre stress i livet mitt.

På lang sikt ønsket jeg også å bytte jobb, siden det jeg jobbet med er litt på siden av det faglige området som interesserer meg aller mest. Ved å bytte jobb, kunne jeg få utnyttet kompetansen min bedre og fordypet meg ytterligere.

Men siden jeg var gravid, var timingen dårlig for å bytte jobb på mellomlang sikt. Å starte en ny jobb rett før jeg skulle ut i permisjon ville være stressfullt for meg og uheldig for en ny arbeidsgiver. I tillegg ville permisjonen gi meg en god mulighet til å reflektere over hva jeg virkelig ønsker meg med en ny jobb. Jeg besluttet derfor å legge jobbyttet på vent.

Med 10-10-10 har du et nyttig hjelpemiddel som både kan hjelpe deg å ta mer robuste beslutninger som er gode her og nå, og som hjelper deg å ha det bra på vei mot det langsiktige målet. Selv vil jeg prøve å bruke 10-10-10-regelen som en hjelp til å nå mine seks mål for 2019.

Fotnoter

¹ Welch, Suzy. (2009). 10-10-10: A Life-Transforming Idea. Simon and Schuster.

² Brown, Reva. (2004). Consideration of the origin of Herbert Simon’s theory of “satisficing” (1933-1947). Management Decision, 42(10), 1240-1256.

³ Kahneman, Daniel, & Egan, Patrick. (2011). Thinking, fast and slow. New York: Farrar, Straus and Giroux.

⁴ Risiko for en hendelse defineres formelt ved konsekvensen av hendelsen multiplisert med sannsynligheten for at den inntreffer.