Månedlige arkiver: januar 2019

10-10-10: En hjelp til å ta mer robuste beslutninger

Hvordan tar du beslutninger? Er du bevisst, eller blir det bare som det blir? Vurderer du nøye alle muligheter, eller følger du magefølelsen?

Det er lett å miste perspektiv når vi står overfor et dilemma. Susan Welch, journalist og tidligere redaktør for Harvard Business Review, har derfor kommet opp med et praktisk triks som hjelper deg å vurdere konsekvensene av en beslutning for ulike tidshorisonter: 10-10-10-regelen.¹ Kort fortalt går det ut på å stoppe opp og vurdere følgende når du skal ta en beslutning:

Hva vil konsekvensene av beslutningen være om 10 minutter? Hva vil du føle om 10 minutter hvis du går for dette valget?
Hva vil konsekvensene være om 10 måneder?
Hva vil konsekvensene være om 10 år?

De tre tidsrammene tvinger oss til å ta avstand til beslutningen og hjelper oss å unngå å ta beslutninger i affekt. De trener også hjernen vår i å analysere konsekvensene av en handling utover det umiddelbare.

10-10-10 i et beslutningsteoretisk perspektiv

Lenge trodde forskere at vi mennesker tar beslutninger ved å vurdere alle mulige alternativer, og så velge det beste. Basert på enkle valgsituasjoner studert i det kontrollerte miljøet av en lab, hadde de konkludert med at vi er rasjonelle i vår beslutningstaking.

I dag er det mer eller mindre enighet om at det ikke er slik menneskelig beslutningstaking foregår. Nobelprisvinneren i økonomi Herbert Simon kom allerede på 40-tallet opp med teorier om at mennesker typisk tar beslutninger ved «satisficing», heller enn ved optimalisering.² Begrepet «satisficing» er en kombinasjon av ordene «satisfy» og «suffice», og innebærer at vi stopper ved den første akseptable løsningen vi kommer på.

Senere ble idéen om rasjonell beslutningstaking utfordret ytterligere. For eksempel av en annen nobelprisvinner, Daniel Kahneman, og hans teori om system 1- og system 2-beslutninger.³

System 1 er raske, automatiske, ubevisste beslutninger som baserer seg på tidligere erfaringer. Dette er effektiv beslutningstaking og noe vi mennesker gjør hele tida.

System 2 er omstendelige og bevisste beslutninger som baserer seg på logisk tenking. Dette er tidkrevende beslutningtaking som mennesker gjør sjeldent, sammenliknet med system 1.

Fordelen med 10-10-10, sånn jeg ser det, er at det innfører litt kognitiv friksjon når du står ovenfor et valg. Det kan bidra til at du ikke går direkte til «satisficing» eller system 1-modus når du skal ta en beslutning, men at du tar en tur innom system 2.

Anvendelse av 10-10-10

Det er naturligvis ikke ønskelig å bruke system 2 ved alle beslutninger. «Satisficing» og system 1-beslutninger er både nødvendige og nyttige. Det muliggjør effektiv beslutningstaking og er i mange tilfeller godt nok. Men det er også en kjennsgjerning at system 1 baserer seg på forenklinger og følelser, og dermed kan føre til feilvurderinger.

Jeg tror ikke 10-10-10 er noen garanti for å unngå dårlige beslutninger. 10-10-10 alene gir deg ikke svaret på hva du skal velge. Hva som er riktig for deg, handler til syvende og sist om dine verdier og hva som er viktig for deg i livet. Welch hevder at 10-10-10 hjelper deg å finne dine personlige verdier, men jeg ser ikke helt hvordan den gjør det. Men om den ikke hjelper deg å finne verdiene dine, kan den hjelpe deg å reflektere over dem.

En annen svakhet ved 10-10-10 etter min mening, er at den ikke annerkjenner det store mulighetsrommet for fremtidige hendelser. Den mangler også risikotenking ved at den vurderer kun konsekvensen av et valg, ikke sannsynligheten for at det skal inntreffe.⁴

Likevel synes jeg den underliggende idéen bak 10-10-10 er god. Den får deg til å vurdere mulige konsekvenser av et valg på kort sikt, mellomlang sikt og lang sikt. Alle tre tidshorisonter er viktige å ta inn over seg når du skal ta en beslutning.

De tre tidsdimensjonene

Kortsiktig tenking innebærer å tilfredsstille et behov som der og da gir en ønsket effekt. Klassisk tenker vi på «unødvendige» valg som går på bekostning av langsiktige resultater. Som å kjøpe en sjokolade fordi du er fysen eller for å tilfredsstille umiddelbar sult, når du egentlig har som mål å gå ned i vekt eller spare mest mulig. Kortsiktig tenking påvirker alle aspekter av livet vårt, fra helsa til lommeboka. Og ikke minst påvirkes de store globale spørsmålene som klimautfordringene av vår hang til kortsiktig tenking.

Men det er ikke slik at kortsiktig tenking alltid er feil. Det kan også innebære å ta valg som kan ses som riktige der og da, selvom det går på bekostning av langsiktige mål. Som å stille opp for andre når de trenger det, istedenfor å ta den planlagte turen på treningssenteret.

Å tenke langsiktig innebærer ofte et korttidsoffer for å oppnå resultater som du ikke vil se på lang tid. Langsiktig tenking er sannsynligvis en av de vanskeligste ferdighetene vi kan skaffe oss. Det handler om å utsette behov.

Jeg har tidligere skrevet om avveiningene en må gjøre mellom å jobbe mot et langsiktig målet og å ha et bra liv her og nå.

Å også ta inn dimensjonen mellomlang sikt, representert ved 10 måneder i 10-10-10, er nytt for meg og noe jeg ser som veldig nyttig. Det innebærer å vurdere konsekvensen av valget i en mellomfase på vei mot det ønskede langsiktige resultatet.

Takeaway

10-10-10-regelen kan brukes i mange ulike valgsituasjoner. Welch anbefaler å bruke den hver gang du befinner deg i en situasjon der det ikke synes å være noen løsning som vil gjøre alle glade. Eksempler på store beslutninger hvor hun har brukt regelen er karrierevalg og valg av livspartner. Hun forteller også at den fungerer i mindre skala, som å beslutte om du skal gjøre ferdig en oppgave på jobb eller dra hjem og tilbringe tid med barna.

Etter at jeg første gang leste om 10-10-10-regelen for ett års tid siden, har jeg tatt den med meg inn i flere dilemmaer. For eksempel hvorvidt jeg i fjor skulle se meg om etter en ny jobb, eller vente.

På kort sikt kunne jeg tenke meg å bytte jobb, siden jeg ikke trivdes så godt med oppgavene mine og følte jeg ble gitt altfor mye å gjøre. Med en ny jobb kunne jeg få en bedre jobbhverdag og mindre stress i livet mitt.

På lang sikt ønsket jeg også å bytte jobb, siden det jeg jobbet med er litt på siden av det faglige området som interesserer meg aller mest. Ved å bytte jobb, kunne jeg få utnyttet kompetansen min bedre og fordypet meg ytterligere.

Men siden jeg var gravid, var timingen dårlig for å bytte jobb på mellomlang sikt. Å starte en ny jobb rett før jeg skulle ut i permisjon ville være stressfullt for meg og uheldig for en ny arbeidsgiver. I tillegg ville permisjonen gi meg en god mulighet til å reflektere over hva jeg virkelig ønsker meg med en ny jobb. Jeg besluttet derfor å legge jobbyttet på vent.

Med 10-10-10 har du et nyttig hjelpemiddel som både kan hjelpe deg å ta mer robuste beslutninger som er gode her og nå, og som hjelper deg å ha det bra på vei mot det langsiktige målet. Selv vil jeg prøve å bruke 10-10-10-regelen som en hjelp til å nå mine seks mål for 2019.

Fotnoter

¹Welch, Suzy. (2009). 10-10-10: A Life-Transforming Idea. Simon and Schuster.

²Brown, Reva. (2004). Consideration of the origin of Herbert Simon’s theory of “satisficing” (1933-1947). Management Decision, 42(10), 1240-1256.

³Kahneman, Daniel, & Egan, Patrick. (2011). Thinking, fast and slow. New York: Farrar, Straus and Giroux.

⁴Risiko for en hendelse defineres formelt ved konsekvensen av hendelsen multiplisert med sannsynligheten for at den inntreffer.

Mål for 2019

Legg igjen en kommentar

I 2019 vil jeg, som i 2018, ha seks mål jeg følger opp og jobber mot hver måned. Målene går på sparing, senke kravene, avslapping, trening, ny innsikt og minimalisme. I tillegg til de spesifikke målene, skal jeg gjøre en helhetsvurdering opp mot mitt overordnede mål — å leve mer balansert.

Et balansert liv definerer jeg som et liv som balansere de ønskene og behovene jeg har og de kravene jeg møter på en god måte. Jeg har tidligere definert seks steg mot et mer balansert liv, som har inspirert de seks målområdene for 2019.

I 2019 blir vi en til i familien. Med nyfødt i hus er det både et krav og et ønske å bruke mest mulig av tida mi på babyen. Samtidig ønsker jeg å gi eldstemann og mannen oppmerksomhet også. Familietid vil dermed også være et overordnet mål for året. Det får konsekvenser på alle arenaer i livet, og vil naturlig nok reflekteres i målene nedenfor.

1. Sparing

Den økonomiske situasjonen blir endret i 2019, siden jeg skal være i permisjon store deler av året. Vi har valgt å ta lengre permisjon med kun 80 % av lønn i foreldrepenger. Nedgangen i inntekt vil merkes, men jeg vil fortsatt fokusere på å spare mest mulig hver måned.

Målet for 2019 blir å spare 19 % av inntekten min utenom nedbetaling av boliglån. Mot et mål på 35 % i 2018. Dette tilsvarer 7 000 kroner per måned. Pengene er tenkt fordelt som følger:

1 000 kroner investeres i KLP AksjeVerden Indeks
1 000 kroner spares til pensjon i SpareBank 1 100 % aksjer
5 000 kroner settes på «høyrentekonto». Enn så lenge har jeg kontantene mine i Komplett bank med 2 % rente.

Totalt for året blir dermed målet å spare 84 000 kroner. Med betaling av avdrag på boliglånet, tilsvarer dette en sparerate på 39 % av nettoinntekt.

Jeg vil som tidligere år prøve å spare ekstra når anledningen byr seg. Mitt hårete mål er derfor å spare totalt 100 000 kroner utenom nedbetaling av boliglån i løpet av 2019.

Samtidig håper jeg at det jeg allerede har spart kan jobbe godt for meg, slik at finansformuen min øker med enda mer. Jeg forventer 2,5 % gjennomsnittlig rente på bankinnskuddene (inkluderer god BSU-rente på 3,7 %). Jokeren blir fondsinvesteringene og de to aksjene jeg har. Det er umulig å spå hvordan det vil gå med aksjemarkedet. Avkastningen kan like gjerne bli negativ, som positiv. Jeg vil likevel ha is i magen og la pengene jeg allerede har i fond, stå der. Samt fortsette å spare litt i fond månedlig.

2. Senke kravene

Et av de seks stegene jeg har definert mot et mer balansert liv, er å anerkjenne at et balansert liv ikke er et perfekt liv. Med fokus på familien i 2019, er det lett å føle ekstra på presset om et tilsynelatende perfekt liv.

Standarden en møter på i media og i samtaler med noen mødre er å alltid ha plettfritt hjem, barn uten en eneste skitten flekk på klærne og at all mat skal lages helt fra bunnen. I tillegg skal en som mor være i toppform og ta seg godt ut. For å motså dette presset, tenker jeg at det 2019 vil være viktig å ha fokus på å senke kravene jeg stiller til meg selv.

Det er vanskelig å sette et målbart mål for å senke kravene. Det skal jo fortsatt være rom for å ha det ordentlig rundt seg, for jeg trives best når vi ikke har det så rotete. Og jeg liker godt å lage mat fra bunnen som er sunn og god. Jeg synes også det er viktig å være i forholdsvis god form. Men samtidig må ikke slike ting bli stressmomenter eller selvpålagte krav som det blir umulig å leve opp til.

I hvilken grad jeg har nådd målet, vil jeg vurdere kvalitativt ved å reflektere på episoder jeg har erfart i løpet av måneden hvor jeg har følt på unødvendig høye krav.

3. Avslapping

Jeg vet fra da jeg gikk hjemme med eldstemann at babylivet tidvis kan være slitsomt. Det blir lite søvn og lett å neglisjere eget behov for å ta det med ro og hente seg inn. Det er barselgrupper, babysang, babysvømming og mye mer en kan fylle opp dagene med under permisjonen.

Å slappe av er nødvendig for å ha krefter til å gjøre andre ting jeg ønsker. Som å ha fine stunder med resten av familien. Derfor vil jeg, som i 2018, også i 2019 ha et eget mål på å ta det rolig og slappe av.

Målet innebærer å ikke ha planer for hver dag i permisjonstida, men tillate meg dager uten en agenda. Og prioritere å slappe av selv når babyen sover, heller enn å ha en lang «to do»-liste å kaste seg over.

Jeg har lenge tenkt på å kjøpe meg en «fitness tracker», som blant annet kan brukes til å måle hvor mye jeg er i aktivitet og antall timer søvn. Foreløpig har jeg ikke tatt meg råd til det, men det er mulig jeg kjøper en eldre modell nå som de har blitt billigere. Hvis jeg velger å kjøpe meg en slik, vil jeg bruke den når jeg vurderer i hvilken grad målet er nådd. Med eller uten fitness tracker, vil jeg i alle tilfeller gjøre en kvalitativ vurdering av hvor hektisk måneden har vært og i hvilken grad jeg har klart å slappe av.

4. Trening

I permisjonstida er det gode muligheter for å få trent og beveget seg. Men hovedfokuset mitt skal være på den lille, så jeg skal ikke ta dette målet for langt. Jeg har derfor satt det samme målet for trening som i 2018, nemlig 2 ganger per uke. Totalt 8 ganger per måned.

Jeg vil bruke treningsformer jeg trives godt med, som yoga og styrketrening. Vanlige trilleturer i nærmiljøet kommer jeg ikke til å telle som trening. Det blir en ekstra bonus. Tar jeg derimot en trilletur i høyt tempo i skogen, vil jeg la turen telle.

Jeg vil holde oversikt over treningsøktene i en vanelogg,¹ og på slutten av måneden telle om jeg har nådd målet eller ei.

5. Ny innsikt

Som i 2018, skal jeg ha fokus på å lese, lære og utvide mine horisonter. I fjor var målet å lese minst to bøker hver måned. Jeg vil ikke sette noe kvantitativt mål på hvor mye jeg skal lese denne gangen. Istedet vil jeg vurdere kvalitativt om målet er nådd eller ikke, ved å reflektere over om jeg har fått ny innsikt i løpet av måneden som har gått.

Å lese bøker er helt klart en god måte å få dybdeinnsikt i et tema, og det vil jeg fortsette med. Men det er andre måter å få ny innsikt på også. Som å lese blogger og artikler, se dokumentarer eller høre på radio og podcaster.

For at noe en har lest eller hørt skal bli ny innsikt, må en etter min mening reflektere over det. Tenke på hva det betyr for deg, og vurdere hvorvidt du skal handle basert på det. Å bare konsumere uten å reflektere gir liten verdi, utenom ren underholdning. Derfor vil jeg heller enn å fokusere på sider lest, fokusere på ny innsikt jeg har fått.

Som tidligere, vil jeg søke ny innsikt innen tema som selvutvikling, psykologi, filosofi og personlig økonomi. Siden jeg vurderer å bytte jobb i i løpet av permisjonstida, vil jeg også bruke tid på å lese faglitteratur som er relevant for min profesjon. Jeg vil derfor også ha som mål å vedlikeholde og videreutvikle min karrierekapital.

6. Minimalisme

Minimalisme handler om å forenkle og redusere, med mål å bli mer tilfreds med livet. Forenkle din økonomi, boform, karriere, diett og generelle livsstil. Redusere antall ting i livet ditt, stress og kontakt med folk som ikke bidrar positivt i livet ditt.

Ryddige omgivelser gir et ryddig sinn og økt lykke, hevder minimalistene. Jeg vil fortsette å ha fokus på minimalisme i mitt fysiske miljø. Med enda en i hus blir det flere ting, og potensielt mer rot. Vi bor fortsatt i en liten leilighet. Dermed blir det ekstra viktig å redusere antall ting vi eier og ha orden i det vi har.

Som i 2018, blir målet å rydde en del av leiligheten hver måned, det være seg et helt rom eller en skuff. Det er også et mål å ikke anskaffe så mye nytt.

Jeg vil også ha fokus på minimalisme på andre plan i livet, som i mine digitale omgivelser og livsutførelsen ellers. Men jeg vil ikke sette konkrete mål på disse områdene.

Målet vil jeg vurdere både kvantiativt — hvor mye har vært ryddet, og kvalitativt — har jeg klart å motstå å anskaffe nye ting.

I 2018 hadde jeg et eget mål på å gjøre mer av det jeg vil og som gir meg glede, men som jeg ikke må gjøre. Det ble ikke noe eget mål på egenverdi i år. Men jeg skal likevel ikke glemme å sette av tid til tilsynelatende unyttige ting. Som å spille piano kun for egen gledes skyld, leke med de små eller ta en kaffekopp og bare se ut i lufta, uten mobil eller lesestoff foran meg.

Hvordan følger jeg opp målene i 2019?

Som i 2018, vil jeg for hvert mål månedlig vurdere om det er på mål, dårligere enn målet eller bedre enn målet.

Sirkelplottet jeg brukte i 2018 fungerte fint. Men jeg vil likevel prøve en ny visualisering i 2019, hvor hvert mål har fått sitt eget sirkelplott. Slik vil plottet se ut når jeg oppnår målet:

Slik ser det ut hvis jeg gjør dårligere enn ønsket:

Og slik vil det se ut når jeg gjør det bedre enn målet:

Sirklene for hvert mål settes sammen for å gjøre det mulig og sammenlikne måloppnåelsen for de ulike områdene hver måned. Slik vil det se ut hvis jeg har oppnådd alle målene, men ikke overgått forventningene:

Hver måned kan du følge hvordan jeg gjør det i forhold til målene i mine statusoppdateringer.

Hovedfoto fra Pixabay er lisensiert under Pixabay license.

Fotnoter

¹En vanelogg (habit tracker) er en visuell framstilling av hvorvidt en aktivitet er gjennomført eller ikke.

Tilbakeblikk på 2018

4 svar

I 2018 hadde jeg seks områder jeg ville fokusere på og hadde satt meg mål for, som skulle hjelpe meg å leve et mer balansert liv — et liv som balansere de ønskene og behovene jeg har og de kravene jeg møter på en god måte. Områdene var sparing, trening, avslapping, det som gir egenverdi, lesing & læring og minimalisme.

Bakgrunnen for at jeg valgte akkurat disse områdene er at jeg i 2017 kun hadde satt meg mål for og fulgt opp sparing, og at jeg hadde erfart at dette ble et for snevert fokus. I tillegg til å vurdere hvordan jeg lå an på de seks utvalgte målene, skulle jeg også hver måned gjøre en totalvurdering av i hvilken grad jeg var på rett vei eller avveie i forhold til mitt overordnede mål — å leve mer balansert.

Jeg skal her tilsvarende gjøre en vurdering av hvert enkelt mål for hele året, samt en totalvurdering på om jeg har kommet noe nærmere et mer balansert liv i 2018.

Sparerate på 35 % per måned utenom låneavdrag

Målet mitt for 2018 var å spare minst 14 000 kroner per måned i gjennomsnitt utenom nedbetaling av boliglån. Dette tilsvarer en sparerate på 35 % per måned. Det hårete målet var, som året før, å spare minst 200 000 kroner totalt i 2018. Med nedbetaling av lån var målet å klare 51 % sparerate.

Jeg nådde eller overgikk målet i 5 av 12 måneder. Flere av månedene sparte jeg betydelig mer enn målet. Spareraten for året totalt utenom låneavdrag ble dermed 36 %. Men nedbetaling av lån ble den 50 %. Jeg nådde også det hårete målet og sparte totalt 200 500 kroner i 2018 (280 000 inkludert avdrag på boliglån).

Årsaken til at jeg nok en gang klarte å spare så mye, var mye jobbing. Jeg hadde sagt til meg selv at jeg ikke skulle arbeide så mye i 2018. Men så fikk jeg anledning til å ta på meg et par betalte oppdrag utenom vanlig jobb. Selvom dette var spennende og morsomme oppdrag (i tillegg til at de ga meg en god ekstrainntekt), ser jeg at disse gikk utover de andre målene.

Trene jevnlig

Målet for 2018 var å trene minst 8 ganger per måned (2 ganger i uka). Dette målet nådde jeg bare 3 av 12 måneder, og jeg har fortsatt ikke kommet tilbake i en god rutine for trening. Hovedårsaken er rett og slett tidsklemma. For mye jobbing og at jeg prioriterte familieliv framfor trening. Men i tillegg har selvsagt manglende selvdisiplin spilt en rolle.

Likevel har jeg trent litt hver måned, så helt krise har det ikke vært.

Ta det roligere (avslapping)

Jeg hadde som mål for 2018 å stresse ned og ta det roligere, både privat og i jobbsammenheng. Jeg snakker ikke om å sløve, men å slippe å ligge søvnløs og tenke på alt jeg har å gjøre. Ha en jobbhverdag hvor det ikke går i ett hele tida. Hvor det å spise lunsj i møter eller på pulten er unntak, heller enn hovedregelen. Og å ha et privatliv som ikke går i ett, men med rom for stillhet.

På jobb innebar dette målet å sette grenser hvis jeg ble delegert for mange oppgaver. Privat innebar det å ikke legge altfor mange planer, men også sette av tid uten en agenda.

Målet handlet også om å prioritere søvn. For å prøve å gjøre målet målbart, sa jeg også ar jeg skulle sove minst 8 timer kvalitetssøvn hver natt.

Jeg nådde eller overgikk målet 10 av 12 måneder. Dette området syntes jeg det var spesielt nyttig å ha et mål på. Jeg fikk ikke til å følge med på antall timer søvn hver natt, men å reflektere på temaet hver måned hjalp meg å holde fokus. Jeg fikk slappet mer av ved å ha et mål på avslapping, enn jeg ville gjort ellers.

Gjøre mer av det jeg vil, men ikke må (egenverdi)

Jeg tror at det å gjøre ting en vil, men ikke må, er viktig for å ha et fint liv. Det er for meg del av et balansert liv. Derfor hadde jeg som mål i 2018 at jeg skulle bruke mer tid på noe jeg vil og som gir meg glede, konkretisert ved å spille piano. For å gjøre det målbart, satte jeg som mål at jeg skulle spille minst 20 ganger per måneder.

Utover høsten ble det av ulike grunner mindre pianospilling. Men pianospilling er naturligvis ikke det eneste jeg liker å gjøre som gir glede, og ikke direkte nytte. Jeg valgte derfor etter hvert å gå bort fra å telle antall dager jeg hadde spilt piano, og heller vurdere kvalitativt om jeg hadde klart å ta meg tid til å gjøre ting som gir glede og ikke nødvendigvis nytte. Totalt nådde jeg eller overgikk dette målet halvparten av månedene i løpet av året.

Lesing & læring

Dette målet gikk ut på å lese, lære og utvide mine horisonter. For å konkretisere målet, sa jeg at jeg skulle lese minimum 2 bøker hver måned. Fokus skulle være på sakprosa innen selvutvikling, psykologi, filosofi, økonomi og faget mitt. Men jeg vil også ha som mål at minst 1/4 av bøkene er skjønnlitteratur.

Jeg nådde eller overgikk målet 7 av 12 måneder. Totalt har jeg lest 14 bøker i 2018. Dette var færre enn jeg hadde ønsket. Men bøker er ikke eneste kilde til ny innsikt. Jeg har også lest mange artikler og blogginnlegg, og hørt på radio og podcaster som har hjulpet meg å utvide mine horisonter. Denne erfaringen tar jeg med meg når jeg definerer mål for 2019.

Leve mer minimalistisk

Minimalisme handler om å leve enklere og ha det ryddigere i livet sitt. Både i de fysiske omgivelsene, i de digitale omgivelsene og mentalt. I 2018 ønsket jeg få mer orden hjemme, og det konkrete målet var å rydde en del av leiligheten hver måned. I tillegg til å rydde i det vi har, skulle jeg også være bevisst før jeg skaffer nye ting.

Jeg nådde eller overgikk målet 8 av 12 måneder. Vi har kvittet oss med mye av det vi ikke trenger. Men det gjenstår fortsatt endel arbeid for å få bedre orden i det vi har.

Totalvurdering

Som animasjonen over viser, har det vært vanskelig for meg å holde fokus på alle seks målene hver måned. Sirkelplottet viser at jeg ikke har levd så balansert som jeg hadde ønsket. Ikke én måned har plottet vært symmetrisk, som skulle tilsi at jeg har gitt alle målene like mye fokus. Å overprestere på et mål er ikke noe bedre enn å underprestere. Det bidrar også til et usymmetrisk plot, og gir mindre mulighet til å fokusere på andre mål.

For en forklaring på sirkelplottet, se: Hvordan følge opp mål?

På noen områder har jeg forbedret meg i løpet av 2018. Dette gjelder spesielt avslapping og å ta det roligere. Jeg har blitt flinkere til å sette grenser på jobb, og flinkere til å sette ned tempo på hjemmebane. Jeg har også kommet et godt stykke på vei i å rydde opp i omgivelsene mine og leve litt mer minimalistisk.

Andre mål har jeg underprestert på måned etter måned, som for eksempel trening.

Jeg har ikke vært hard med meg selv når jeg ikke har nådd målene mine. Det er alltid en grunn til at det blir som det blir. Men jeg har ikke vært god nok på å reflektere på hva jeg kan gjøre neste måned for å forbedre meg. Hvis jeg skal få til endring i den retningen jeg ønsker, må jeg fokusere på det.

Totalt vil jeg si at jeg i 2018 har kommet et lite stykke nærmere å leve et mer balansert liv i praksis, men jeg har fortsatt langt igjen. Samtidig har jeg i løpet av året fått økt innsikt i hva et balansert liv er for meg, og således et bedre utgangspunkt for å leve enda mer balansert i 2019.