Dette er ikke noe eventyr, men en fortelling fra den virkelige verden. Det var i årene 2007 til 2010, med høydepunktet for akkurat ti år siden, at verden opplevde det største finansielle magaplasket i moderne tid. Finanskrisen! Avisoverskriftene som «Worst crisis since ‘30s, with no end in sight»¹ var skremmende. Bildene av gråtende bankansatte som satt på fortauskanten på Manhattan og i City i London likeså.

Det var ikke bare finansfolk i Storbritannia og USA som fikk merke krisen på kroppen. Også for vanlige folk i Norge fikk finanskrisen merkbare konsekvenser. Særlig med tanke på boliglånsrenta. Det er det denne fortellingen handler om.

En fortelling i brevform

I 2007 og 2008 fikk vi fortsatt brev i posten om alle bankens renteendringer. Godt er det at jeg har en anelse samlemani, og at disse papirene ikke har blitt minimalisert bort. Å lese de gamle brevene forteller nemlig en interessant historie. På to år økte de månedlige låneutgiftene med nesten 40 %!

Allerede tidlig på høsten 2006, før finanskrisen offisielt startet, begynte det. 28. august fikk vi brev om at renta i oktober ville øke fra 3,60 % til 3,85 %. Før vi rakk å henge opp kalenderen for 2007 skulle vi få to brev til. Ett i november som varslet at renta ville gå fra 3,85 % til 4,10 % den 1. januar 2007. Og før denne renteendringen hadde trådt i kraft, fikk vi brev om at fra februar ville renta bli 4,35 %.

Vi betalte en gang på lånet, før vi 1. februar fikk nok et brev. Denne gangen om at renta ville øke fra 4,35 % til 4,60 % fra 19. mars. 23. mars kom et nytt brev som orienterte oss om at renta fra mai ville økes til 4,85 %.

Våren gikk og vi hørte ikke noe mer fra banken før i begynnelsen av juni. Da med beskjed om at rentesatsen ville endres fra 4,85 % til 5,25 % fra juli. En måned senere kom nytt brev. Denne gangen med beskjed om at renta gikk ytterligere 0,25 prosentpoeng opp fra slutten av august.

Offisielt sies det at den globale finanskrisen startet 9. august 2007, da den franske banken BNP Paribas måtte fryse tre av sine fond på grunn av manglende likviditet.² Under en måned senere, den 3. september, fikk vi et nytt brev fra banken. «Med virkning fra 17. oktober 2007 endres rentesatsen på overnevnte lån fra 5,50 % p.a. til 5,75 % p.a.».

Den 5. oktober fikk vi brev om at rentesatsen på boliglånet vårt ville øke til 6,10 % i november. Nå begynte vi virkelig å merke endringen på lommeboka, men lite visste vi om at det på langt nær var nådd toppen ennå.

Det ble jul og nyttår før det neste brevet kom 9. januar 2008. Fra 25. februar skulle vi betale 6,35 % i rente på boliglånet. Der holdt banken oss helt til vi i mai fikk brev om at rentesatsen fra juli ville være 6,70 %. Før renter og avdrag for juli ble betalt, fikk vi enda et brev. 19. august ville det bli nok en økning, til 6,95 %.

Den 15. september 2008 gikk Lehman Brothers, USAs fjerde største bank, konkurs etter at redningsforsøket til den amerikanske sentralbanken og finansdepartementet feilet.^3,4 Utover høsten kviet mange av verdens største forretningsbanker seg for å låne hverandre penger.⁴ Når en ser tilbake på det som skjedde i pengemarkedet det året, er det ikke overraskende at vi den 19. september fikk brev fra banken om at rentesatsen økte ytterligere. Denne gangen til 7,25 %.

10. oktober kom brevet om rentetoppen: Fra 24. november ville rentesatsen være 7,85 % (8,14 % effektiv). Vi skulle betale 4 900 kroner mer i måneden enn før renteøkningen starta i 2006. Dette var mye for et ungt par med moderat lønn.

To uker senere snudde det endelig. Brevet denne gangen informerte om at renta skulle settes ned til 7,25 % den 25. november. Renta på 7,85 % var heldigvis kun gjeldende én dag.

Finanskrisen i verden var ikke over, men for vår det kom det etter dette bankbrev med positivt budskap på rekke og rad. 14. november var beskjeden at renta gikk ned til 6,75 % med virkning fra 30. november. 21. november nytt brev om rentenedgang til 6,45 % fra 5. desember. 12. desember brev om rentenedgang til 5,45 % fra 15. januar. Innen det var gått et halv år var renta tilbake på tretallet.

Renteutviklingen i 2007. På starten av året var boliglånsrenta vår på 4,10 %. Etter syv økninger endte den på 6,10 % ved årets slutt.

Renteutviklingen i 2008. 24. november var renta på topp, med 7,85 %.

Fortellingens moral

Ikke alle fortellinger har en moral. Men denne historien har det. Moralen er at du ikke kan ta lave boliglånsrenter for gitt. Plutselig skjer det noe som gjør at renta flyr til værs. Hva dette noe er, er det vanskelig å si på forhånd. Verden er så tett sammenkoblet nå, at det er nærmest umulig å predikere alle konsekvenser en hendelse kan ha.

Det snakkes i disse dager om at en ny finanskrise kan være på gang. Ekspertene ser på differansen mellom korte og lange statsrenter i USA. Før hver resesjon har denne differansen vært lav, og nå er den på sitt laveste siden 2007.⁵ Men det er uenighet om dette er et tegn på en økonomisk nedtur denne gangen.

Ingen vet når den neste hendelsen som påvirker boliglånsrenta drastisk vil skje. Vi vet heller ikke hvor lenge det vil vare. Derfor gjelder det å være forberedt. Det beste når sånt skjer er å ikke ha lån i det hele tatt. Men må du som de fleste likevel ha boliglån, pass på å ikke makse ut finansieringsbeviset når du kjøper. Sørg heller for at du har litt å gå på i økonomien. Mens du venter på den neste renteøkningen, sparer du bare det som er til overs hver måned!

Les også: Er det så farlig med lån, da? Fordeler og ulemper med boliglån

 

Fotnoter

¹ equities.com. The Financial Crisis of 2008: A Story in Headlines. (Pulisert 12.09.2013)

² Wall Street Journal. Aug. 9, 2007: The Day the Mortgage Crisis Went Global. (Pulisert 09.08.2017)

³ The Guardian. Three weeks that changed the world. (Pulisert 09.08.2017)

⁴ Wikipedia. Finanskrisen fra 2007. (Aksessert 21.08.2018)

⁵ DN. Flateste rentekurve på ti år i USA: – De røde lampene begynner å blinke. (Pulisert 21.08.2018)