Hva hvis jeg hadde spart 10 %, 20 % eller kanskje til og med 50 % av lønna mi siden den første jobben jeg hadde? Hvor mye penger hadde det gitt meg i dag? Og hvilke muligheter hadde kommet med de pengene?
Det kan være nyttig gjøre «hva hvis»-eksperimenter innimellom. Både ved å se tilbake i tid og på hva som kunne vært gjort annerledes, og ved å se framover for å simulere ulike scenarier. På den måten kan du få en forståelse av konsekvensene av ulike veivalg, og få innsikt som kan hjelpe deg å sette retning framover og bli motivert. For eksempel til å spare.
Jeg ble aldri drillet i sparing da jeg var liten. Såvidt jeg vet sparte foreldrene mine litt for å ha en buffer. Men mentaliteten jeg fikk med meg var at penger som kom meg i hende var for å brukes.
Arbeidsmoral, derimot, fikk jeg med meg, og jeg hadde min første betalte jobb allerede som 12-åring. Jobben beholdt jeg i 4 år, og den ga meg rundt regnet 1 200 kroner årlig. Det høres kanskje ikke så mye ut nå, men det var litt penger for en ung tenåring på begynnelsen av 90-tallet. Jeg aner ikke hva jeg brukte pengene til, men antar at de gikk til ting jeg hadde lyst på og ikke fikk. Og godteri.
Da jeg var 17 år fikk jeg sommerjobb i kommunen, noe som ga meg ca 15 000 kroner. Året etter jobbet jeg i butikk, både på sommeren og som ekstrajobb ved siden av gymnaset. Hver måned fikk jeg 4-5000 kroner inn på konto, og i feriene ble det mer. Dette er vel den perioden i livet jeg har følt jeg hadde best råd. Jeg kjøpte meg mange fine klær, kule cd-er og annet jeg hadde lyst på. I tillegg gikk det med endel penger til å gå på konserter og fester. Lite ble igjen til sparing, men jeg hadde nok til å kjøpe møblene jeg trengte da jeg flyttet på hybel for å studere som 19-åring.
Under studiene hadde jeg ekstrajobb og sommerjobb hver sommer. Studielånet var ikke stort og jeg fikk ikke noe ekstra hjemmefra, så disse pengene gikk blant annet med til levekostnader. Men også i denne perioden tok jeg meg stort sett råd til det jeg ville av klær, musikk og uteliv.
Etter endte studier gikk jeg rett ut i jobb. Lønna var ikke allverdens og vi kjøpte leilighet, så det ble noen år der det akkurat gikk rundt. Så gikk lønna opp og renta ned, og det ble litt romsligere. Men jeg valgte etter hvert av fri vilje en dårligere betalt jobb fordi den interesserte meg faglig, så veldig romslig ble det ikke før for 2-3 år siden.
Hva kunne det blitt?
Jeg har lekt meg litt med regneark og ser at hvis jeg hadde spart 10 % av alt jeg har tjent siden den første jobben jeg hadde som 12-åring, hadde jeg ved utgangen av 2017 totalt spart 505 744 kroner. Med 3 % årlig avkastning hadde jeg sittet igjen med 628 452 kroner. Og hvis jeg hadde klart å få 7 % årlig avkastning, hadde jeg hatt 858 077 kroner i dag.
Hadde jeg derimot spart det dobbelte og hatt en sparerate på 20 %, hadde jeg sittet igjen med 1 256 904 kroner hvis avkastningen var på 3 %, og 1 716 154 kroner hvis jeg hadde fått 7 % avkastning.
50 % sparerate hadde jeg nok ikke klart alle disse årene, men det er likevel morsomt å se tallene. Det hadde gitt meg 3 142 260 kroner ved 3 % avkasting og 4 290 386 ved 7 % avkastning.
| 10 % sparerate | 20 % sparerate | 50 % sparerate | |
|---|---|---|---|
| Totalt spart | 505 744 kr | 1 011 487 kr | 2 528 718 kr |
| Kapital ved 3 % årlig avkastning | 628 452 kr | 1 256 904 kr | 3 142 260 kr |
| Kapital ved 7 % årlig avkastning | 858 077 kr | 1 716 154 kr | 4 290 386 kr |
Disse beløpene er kun basert på penger jeg har tjent gjennom arbeid. Hadde jeg i tillegg lagt til penger jeg har fått, hadde beløpene blitt enda høyere.
Hva så?
Nå som jeg har betydelig bedre råd, kan jeg med iherdig innsats og en høy sparerate spare opp det samme i løpet av 2-3 år som jeg brukte 27 år på med 10 % sparerate i eksempelet mitt. I 2017 klarte jeg for eksempel å spare 200 100 kroner uten å føle at jeg levde fattigslig.
Samtidig hadde ikke 10 % sparerate gjennom disse årene «kostet» meg så mye. Det hadde vært overkommelig de fleste årene. Mange av årene kunne jeg også satt av mer. Og noen hundre tusen eller kanskje en million ekstra kroner i dag hadde kommet veldig godt med. Med en høyere egenkapital hadde jeg vært enda mer økonomisk uavhengig enn jeg er nå. Og med det fått flere muligheter.
Gjort er gjort og spist er spist, som det heter. Jeg gidder ikke bruke krefter på å angre, men det er interessant å se hvor mye penger det faktisk kunne blitt. Det kan også inspirere meg til framtidig sparing. Hva hvis jeg fortsatt klarer å spare 50 % av lønna mi de neste 5 årene? Det er morsomt å tenke på😀
Feature-foto fra PxHere lisensiert under en CC0 1.0 Creative Commons fristatus-lisens.
Jeg antar at du i regnestykket har lagt til renters rente?
Det jeg syns er svært interessant med eksempelet ditt, er hvordan det beviser at det faktisk er lønningen som er det mest utslagsgivende for velstandbygging i lengden. Dave Ramsey som jeg hører mye på, argumenterer at man i en kortere periode kan la være å investere, mot at man intensivt betaler ned gjelden sin. Opp til fem år uten å investere betyr ikke så mye, sier han, så lenge du effektivt betaler ned gjelden så fort som mulig. Når du er ferdig med tilbakebetalingen, vil du ha muligheten til å investere mye mer, og vil kunne fortsette med investeringen livet ut. Da er det med forbehold at du holder deg uten gjeld og gjør tilbakebetalingen intensivt, ikke bare litt her og der.
Veldig interessant å se eksemplene dine.
Renters rente er med i regnestykket😊
Nedbetaling av gjeld først kan være lurt, ja, spesielt hvis en har gjeld med høy rente. Hvorvidt en bør betale ned mye på boliglån og studielån med dagens lave rente istedenfor å spare/investere kan diskuteres. Men det kan jo hende det endrer seg nå som rentene på sikt ser ut til å øke.
Nedbetaling av boliglån er jo også en type sparing. Likevel tenker jeg at det er lurt å ha endel egenkapital som ikke er bundet i bolig. Det gir en viss frihet, også uten å være gjeldfri.