Månedlige arkiver: mai 2017

Det store kaffespørsmålet

Legg igjen en kommentar

Et spørsmål som stadig dukker opp når personlig økonomi diskuteres er «det store kaffespørsmålet». Forbrukerøkonomer hevder ofte at du må kutte ned på kaffen du kjøper ute for å klare å spare, mens flere økonomibloggere hevder at det er de store tingene som teller, som bolig og bil. «Kos deg med kaffen din,» er budskapet til både Finansnerden og Formuebygging. Jeg er i og for seg enig i begge argumenter. Det har lite for seg å fokusere på å kutte ned på ta-med-kaffe hvis du har store lån og en svindyr bil. Samtidig er det jo mye sannhet i ordtaket «mange bekker små…» Hvis du kjøper 5 ta-med-kaffer i uka til 40 kroner stykket, blir kostnaden over 10 000 kroner per år.

Uansett hva du måtte mene om økonomien i kaffevanene dine, har jeg erfart et minst like viktig argument for å kutte ned på kaffedrikkingen: Nemlig at hvis jeg unner meg fancy ta-med-kaffe sjeldnere, blir det mer stas!

Jeg har derfor en slags leveregel om at jeg kjøper maks én fancy-kaffe i uka. Når jeg først kjøper en kaffe på farta, for eksempel en torsdag morgen på vei jobb, koser jeg meg ekstra med den. Det gjør at jeg får et litt rikere liv enn hvis jeg hadde kjøpt den samme kaffen hver dag.

Selvpålagt smalhans gjør kaffekoppen mer kjærkommen

Men hvorfor er det sånn? En forklaring kan være at hvis du kjøper kaffen hver dag, blir det en vane og noe du tar for gitt. Det blir også gjerne noe du gjør på automatikk, uten å tenke etter om du virkelig har lyst på kaffe. Forskning bekrefter at folk setter mindre pris på opplevelser som gjentas ofte.1 Ved gjentakelser opplever vi en metning og det vi tidligere hadde verdsatt, mister sin status. Vi nyter opplevelsen mindre. Vi mister litt hverdagslykke.

Min strategi for å motstå en slik metning er altså selvpålagt knapphet. Temaet ressursknapphet er en gjenganger i økonomisk teori. Klassiske økonomer som Adam Smith beskriver tilbud og etterspørsel som avgjørende for markedsprisen til en vare. Knapphet vil da øke prisen på en vare og redusere etterspørselen, men vil ikke påvirke hvor ettertraktet varen er.

I nyere adferdspsykologisk teori, derimot, er det blitt foreslått at begrensede varer også blir mer attraktive.2 Forskningen hevder at årsaken til at en ønsker seg en sjelden vare er den antatte kostnaden den har. Det kan godt hende. Men i tilfellet med kaffen, tror jeg heller at årsaken til attraktiviteten er knyttet til den sjeldne opplevelsen jeg ikke er mettet på. En fin opplevelse jeg kan gå og glede meg til.

Kaffeknapphet gir deg altså litt luksus i hverdagen og kan bidra til mer hverdagslykke. At det monner økonomisk å spare kaffepengene, kan ses på som en ekstra bonus!

Fotnoter

1 Redden, Joseph P. (2008). Reducing satiation: The role of categorization level. Journal of Consumer Research, 34(5), 624-634.

2 Lynn, Michael. (1992). Scarcity’s enhancement of desirability: The role of naive economic theories. Basic and Applied Social Psychology, 13(1), 67-78.

På tide å gjøre noe!

Legg igjen en kommentar

Det siste året har jeg brukt OBOS Plasseringskonto+ 31dager for min langsiktige sparing. Da jeg flyttet pengene dit var renta 1,85 %. I det siste har den vært 1,7 %. Nå har jeg fått varsel om at den skal settes ned til 1,6 %. Den samme lave renta gjelder OBOS Konto med spareavtale, hvor jeg setter over 5000 kroner i måneden. Dette taper jeg på, så nå er det på tide å gjøre noe!

Jeg er nokså risikoavers og ønsker ikke å sette alle sparepengene mine i fond. Dermed må jeg finne en sparekonto med bedre rente for pengene mine. Jeg er heller ikke interessert i å binde pengene. Et poeng for meg med å ha sparepenger er å ha frihet til å kunne bruke pengene i nær framtid hvis jeg vil. Jeg har ikke planer om å bruke dem, men jeg ønsker muligheten. 

Hvilke alternativer har jeg?

Et raskt søk på Finansportalen tilsier at jeg bør vurdere yA Bank, EasyBank eller Komplett Bank. Alternativene lenger opp på lista til Finansportalen er uaktuelle for meg. Dette er enten fastrenteinnskudd med binding på alt fra 1 til 7 år (Bluestep og Sandnes Sparebank). Eller banker som ikke er medlem av det norske Bankenes sikringsfond, som TF Bank og Nordax Bank. Begge disse er medlem av den svenske innskuddsgarantiordningen med sikring opptil 950 000 svenske kroner. Selvom jeg ikke har så mye sparepenger ennå, ønsker jeg likevel ikke å ha pengene mine i en bank som ikke er med i den norske ordningen. 

yA Bank tilbyr nå 2,05 % på sin Høyrentekonto Pluss og 1,90 % på sin Høyrentekonto. Høyrentekonto Pluss har en begrensning på ett uttak per år. Den vanlige høyrentekontoen har ikke noen uttaksbegrensninger, men innskudd over 500 000 kroner får kun 1,70 % i rente. Begge kontoene gir betydelig dårligere rente når en kommer over 2 000 000 kroner, men det er lenge til jeg er der.

EasyBank tilbyr 2,0 % på sin konto EasySpar Pluss. Denne har minimumsinnskudd på 100 000 kroner og ubegrenset antall uttak, men har 35 dagers uttaksvarsling. Innskudd fra kr 2 000 000 til kr 10 000 000 har en rente på 1,30 %.

Komplett Bank har 1,95 % på sin Høyrentekonto. Kontoen har minimumsinnskudd på 50 000 kroner og en kan sette inn inntil 2 000 000 kroner. Det er ubegrenset antall uttak. Hos Komplett Bank kapitaliseres renta månedlig. Jeg tror ikke om det har noe å si i praksis for meg, hverken positivt eller negativt.

Mitt dilemma

yA Bank, EasyBank og Komplett Bank er alle forbrukslånbanker. Tidligere har jeg nevnt at jeg har problemer med å ha sparepengene mine i slike banker. Det er jo en grunn til at disse bankene har høyere innskuddsrente enn sparebankene. De tjener veldig gode penger på skyhøye renter på forbrukslån til folk med lite penger. Dermed har de mulighet til å gi bedre renter på sparekontoene sine enn andre. De har nok også bedre renter fordi de trenger kapital og ønsker å tiltrekke seg folks sparepenger.

Men når jeg ser at jeg på ett år vil tape opp til 2000 kroner* i rentinntekter bare fordi jeg er prinsippfast, begynner jeg å bli tilbøyelig til å revurdere prinsippene. Og hvis jeg går litt nøyere inn på prinsippene mine, er jeg også usikker på om det har noe for seg. Kanskje prinsippene bidrar til at jeg blir stående alene i en slags boikott uten effekt?

Bør prinsippene bestå, eller kan de gå?

Jeg minsker nok ikke tilgangen til forbrukslån nevneverdig selvom jeg lar være å sette sparepengene mine i en forbrukslånbank. Mine få hundre tusen er en dråpe i havet i dette markedet. Ved utgangen til tredje kvartal 2016 var i følge Finanstilsynet norske husholdningers totale forbrukslån på om lag 86 mrd. kroner.

Jeg har nok dessverre også liten mulighet til å endre folk sin holdning til forbrukskån eller årsaken til at de tar opp slike lån. Jeg blir uvel når jeg ser reklamer for forbrukslån som sier at «nå kan du unne deg et nytt kjøkken eller en ferietur». Det er etter min mening ikke noe du burde unne deg om du ikke har råd til det ut av egen lomme. Likevel er det tydeligvis mange som synes det er greit å ta opp forbrukslån til slikt! Det ser jeg jo hver onsdag på TV3.

Noen tilbydere har også reklamert for forbrukslån til egenkapital ved boligkjøp og en del har benyttet seg av det. Jeg kan forstå at en føler press på å komme inn i boligmarkedet fortest mulig med prisveksten som har vært de siste åra. Likevel burde de fleste forstå at det ikke er så lurt å finansiere egenkapitalen med forbrukslån. Men jeg klarer neppe å endre slike holdninger ved å ikke ha sparepengene mine i en forbruksbank.

Jeg anerkjenner at det sikkert kan være noen unntakstilfeller hvor noen føler at forbrukslån er eneste utvei. Hvis så er tilfelle, skal uansett ikke lånet gis til de som ikke har forutsetning for å betjene det. Ansvaret for forsvarlige forbrukslån ligger derfor til syvende og sist hos långiver! 

Jeg begynner å helle mot at prinsippene mine kan vike, men jeg har ikke bestemt meg. Som en start har jeg varslet OBOS Banken om at jeg ønsker å ta ut sparepengene fra plasseringskontoen (den har 31 dagers varsling for uttak). Mens jeg venter på å få tilgang til pengene, skal jeg finne ut hva jeg vil gjøre med dem.

* Jeg har ca 500 000 kroner på kontoen. En rente på 2,05 % gir meg da ca 10 000 kroner i renteinntekter på ett år. Hvis renta er 1,6 %, får jeg bare 8000 kroner.

Veien til bedre helse er kanskje ikke den du tror

Legg igjen en kommentar

«Helse er evnen til å fungere i forhold til hverdagens krav», ble det sagt. Radioen hadde stått på i bakgrunnen mens jeg holdt på med andre ting, og jeg hadde egentlig ikke hørt ordentlig etter. Nå stoppet jeg opp. Denne måten å tenke om helse, var ny for meg.

På folkemunne brukes ofte helse om fravær av sykdom. Når jeg er hos legen, får jeg inntrykk av at bare blodprøvene er innenfor normalen, er jeg definert frisk. Samme hvordan jeg føler meg. Elektronikkbransjen tilbyr stadig nye duppedingser for å måle helsa di basert på en liknende forståelse av helse: Helse som en fysiologisk tilstand i kroppen.

Å se på helse som evnen til å takle hverdagens krav, gir et helt annet perspektiv. Det betyr at din helse er en kombinasjon av deg som menneske og situasjonen du befinner deg i. Det betyr også at du har flere veier til bedre helse — og kanskje større påvirkningskraft enn du tror. I tillegg til å påvirke din fysiologiske tilstand, for eksempel gjennom kosthold og trening eller å ta medisiner du trenger, kan du påvirke helsa di gjennom å endre situasjonen du befinner deg i. Ikke bare fordi økt stress kan føre til sykdom. Men fordi helse i seg selv er definert av hverdagens krav, som bestemmer hvor mye stress du opplever i livet ditt.

Veien til god helse går dermed ikke bare gjennom magen eller gjennom trening. Den er heller ikke kun definert av gener. Veien til god helse er å finne et god tilpasning mellom den kroppen du har og det livet du lever.

Hva som er hverdagens krav, kan du på mange fronter styre selv. Hvis du har kjøpt et stort hus som krever mye vedlikehold og som du har et stort lån på, har du store krav i hverdagen din. Har du derimot en mindre leilighet med nesten nedbetalt lån, har du mindre krav i hverdagen din. Det vil si at du med den samme fysiologiske kroppen kan ha bedre helse i sistnevnte situasjon enn i den førstnevnte, fordi sistnevnte er lettere å takle.

Les også: Lev minimalistisk og lev mer

En interessant konsekvens av et slikt syn på helse er at du gjerne kan ha en varig sykdom eller funksjonshemning, men fortsatt oppleve at du har en god helse. Din opplevelse av helsa di kommer an på hvordan du innordner livet ditt og hva slags krav du stilles ovenfor. Et slikt syn på helse støtter også opp under synet at sunnhet ikke kan generaliseres, fordi helse er individuelt betinget og knyttet til en spesifikk person i en spesifikk situasjon.

Jeg fikk en aha-opplevelse den dagen radioen stod på i bakgrunnen. Brikkene falt litt mer på plass. I streben etter et balansert liv, er det helt naturlig å se på helse som å takle hverdagens krav. Dette betyr ikke at jeg ikke mener at man skal ta vare på sin fysiologiske helse. Det er fortsatt viktig å spise rimelig sunt, være i bevegelse og unngå vaner som er direkte skadelig for kroppen. Men det betyr at det ikke er det eneste som skal til for å få god helse. Og det betyr at du kan ha potensiale for bedre helse enn du kanskje tror. Courtney Carver bak bloggen Be more with less har beskrevet hvordan hun faktisk fikk bedre helse etter at hun ble diagnostisert med MS, fordi da måtte hun roe ned og ta bedre vare på seg selv. Det er en tankevekker!

Status sparing april 2017

2 svar

Sparemålet mitt for 2017 er å øke egenkapitalen min med minst 168 000 kroner. Det hårete målet er å spare 200 000 kroner. For å klare det har jeg sagt til meg selv at jeg skal spare 14 000 kroner (utenom avdrag på boliglånet) i gjennomsnitt i vanlige måneder. I tillegg må jeg spare mer når anledningen byr seg, som når feriepenger og skattepenger kommer og i desember. Jeg sparer ikke til noe spesielt, men tenker at jeg kan finne ut av hva jeg vil bruke pengene til etter hvert. Med penger på bok, får jeg flere muligheter.

April ble det dessverre et lite steg tilbake sparemessig med mer enn 8 000 kroner nedgang i egenkapitalen. Dette skjedde fordi jeg måtte bruke av bufferkontoen for å betale en ny datamaskin som jeg kjøpte. I tillegg kom uforutsette utgifter med å opprette denne bloggen, flere halvårlige regninger med forfall i april, samt at det ble litt ekstra utgifter i forbindelse med påskeferien. Jeg sparte de planlagte 2000,- i fond og 5000,- i den månedlige spareavtalen, så det er uttaket fra bufferkontoen som førte til det negative utslaget.

Jeg har sett at endel ikke regner med bufferkontoen i sparingen sin. Jeg velger å gjøre det, fordi jeg antar at jeg normalt ikke vil ha behov for å bruke denne. Vi ikke har bil og bor i leilighet. Det kan selvsagt bli behov for å bytte ut hvitevarer, hvis noen tar kvelden. Eller engasjere rørlegger, hvis et rør sprekker. Men hvis så skjer, satser jeg på å spare opp igjen det som skal være på bufferkontoen ganske raskt.

Ny datamaskin trenger jeg i hvert fall ikke på lenge nå! Den forrige private laptopen min er fra 2008. Den fungerer mer eller mindre fortsatt, men nå måtte den byttes ut av sikkerhetshensyn. Softwaren er ikke lenger støttet og det går ikke an å oppgradere til nyere versjon. Jeg satser på å ta vel så godt vare på den jeg kjøpte nå som den gamle, og håper jeg kan ha den bortimot like lenge.

Tross tilbakegangen i april, er jeg ikke veldig bekymret for sparemålet for 2017. Nå i mai kommer feriepengene og i juni kommer (forhåpentligvis) skattepengene, så jeg håper og tror jeg vil være «on track» igjen i løpet av 2-3 måneder.

Status sparing per april (endring i markedsverdi fond inkludert): 

MånedEndring egenkap (NOK)Akkumulert 2017 (NOK)
Januar12 29212 292
Februar 18 43630 728
Mars 11 77642 504
April-8 35434 150