I forrige innlegg delte jeg noen tanker jeg har fått i løpet av 2017 om hvordan leve balansert. I dette innlegget skal jeg ta et kritisk tilbakeblikk på mitt levesett i året som har gått. Har jeg tatt den nye lærdommen min ut i praksis? Lever jeg mer balansert enn jeg gjorde før?

Stegene jeg definerte for å leve mer balansert var:

1. 1. Anerkjenn at et balansert liv er ikke «et perfekt liv»
   2. Bruk mer tid på det du vil, og mindre på det du «må»
   3. Kutt i hverdagens krav og ta vare på helsa
   4. Ta deg tid til å koble av
   5. Se ditt liv som del av et større bilde
   6. Søk økonomisk uavhengighet

Les også: 6 steg mot et mer balansert liv

First things first: Jeg er bevisst at et balansert liv ikke er et perfekt liv, og jeg prøver absolutt ikke å være perfekt på alle fronter. Men jeg har likevel ikke klart å løsrive meg helt fra omgivelsenes forventninger, og jeg mangler den indre roen som trengs for å være trygg i mitt uperfekte liv. Jeg føler rett og slett litt på skammen over å være ufullkommen, som Per-Einar Binder beskriver. For eksempel knyttet valg av bolig. Det er rart, for det er jo et bevisst valg at vi ennå ikke har gjort som de fleste andre på vår alder og gått et steg opp boligmessig — med tilhørende skyhøyt boliglån. Likevel kommer følelsen av at vi burde gjort som alle andre og oppgradert for lengst. Et mål for neste år bør dermed være å føle mer trygghet i mine valg.

På hjemmefronten er det mye jeg «må», som jeg ikke gjør (punkt 2). Vi har det for eksempel ikke strøkent til enhver tid, soverommet kunne trengt et malingsstrøk uten at det bekymrer meg og vi baker sjeldnere hjemmelaget brød enn vi gjorde før.

Punkt 2 henger på mange måter sammen med punkt 3 og 4. Jeg må dessverre erkjenne at den fysiske helsa mi ikke har vært på topp i 2017. Jeg har til og med for første gang i livet vært sykemeldt! Å kutte i hverdagens krav og å koble av har derfor vært nødvendigheter og noe jeg må. Men det har ikke alltid vært like lett. Skillet mellom må og vil er nemlig ikke alltid helt tydelig. For eksempel i jobbsammenheng. Jeg blir motivert av å gjøre en jobb av god kvalitet, og stiller derfor høye krav til meg selv. Å ikke gjøre alt jeg ønsker og føler jeg bør går på motivasjonen løs. Jeg ønsker derfor ikke å senke ambisjonene for mye på jobb. Men siden jeg i det siste har blitt allokert litt for mange oppgaver, har det gått utover kreftene og helsa. Dermed blir det mindre energi igjen til å gjøre det jeg vil på privaten. Som å trene, spille, lese og være med familien og venner. Neste år håper jeg at jeg klarer å prioritere tøffere. Som et minimum må jeg prioritere trening høyere, for det er viktig for å bedre helsa og få energi til mer av det andre jeg vil.

Å se livet som del av et større bilde (punkt 5) handler om bærekraft og å bidra til at verden ikke skal gå helt utforbakke. Jeg har i flere år prøvd å gjøre mitt på dette området, og 2017 var mer eller mindre som andre år. Vi tok en utenlandsferie med flyreise for første gang på flere år, noe som bidrar negativt til CO2-fotavtrykket mitt. Men vi har fortsatt ikke bil, spiser minimalt med kjøtt og shopper forholdsvis lite forbruksvarer.

I investeringene mine har jeg dog ikke fokusert like mye på bærekraft. Jeg sparer månedlig i KLP Aksjeverden indeks og KLP Aksje Fremvoksende Markeder Indeks II. Jeg har vurdert å spare i Storebrand Global ESG Plus isteden, som er et fossilfritt og indeksnært globalt aksjefond, men jeg har ennå ikke bestemt meg.

I tillegg har jeg mesteparten av sparepengene mine hos en forbrukslånbank, som tjener penger på andres økonomiske uføre. Denne plasseringen av sparepengene scorer nok ikke særlig høyt på sosial bærekraft. Jeg har likevel konkludert at det er greit, fordi en personlig boikott av disse bankene vil ha liten effekt. Men det kan hende jeg bestemmer meg for å flytte pengene igjen av moralske grunner.

Det økonomiske steget mot et mer balansert liv (punkt 6) er det jeg har gitt mest oppmerksomhet i året som har gått. Jeg har fokusert på å spare mye hver måned, etter prinsippet «betal deg selv først» og «ute av syne, ute av sinn». Dagen etter lønning har en stor del av lønna blitt automatisk overført til fond og sparekonto i en annen bank. Saldoen på brukskontoen har blitt lav, og jeg har ikke har følt jeg har så mye å rutte med og sløst mindre.

Totalt har jeg spart 200 100 kroner av nettolønna mi i 2017. Målet mitt var å spare minst 168 000, helst 200 000. Med renter og avkastning, som jeg vil ta en status på ved årsskiftet, bidrar dette veldig bra til målet om å bli mer økonomisk uavhengig. I tillegg har jeg betalt over 80 000 kroner i avdrag på boliglånet. Dette gir meg en total sparerate på 49 %. Jeg kunne nok spart enda litt mer. Hvis jeg blir i min nåværende jobb og vi ikke gjør noen større endringer i bosituasjonen, bør jeg klare en sparerate på over 50 % neste år. Men siden jeg gjør det såpass dårlig på mange av de andre stegene mot et balansert liv, kan det hende at jeg bestemmer meg for å endre livet mer drastisk. Det kan påvirke spareevnen. Kanskje velger jeg å bytte til en roligere jobb med mindre stress og færre krav. En slik jobb vil potensielt også ha lavere lønn.

Alt i alt vil jeg konkludere at jeg ikke har levd nevneverdig mer balansert i 2017 enn jeg har gjort tidligere. Men jeg har fått et mer bevisst forhold til hva det vil si å leve balansert og blitt mer økonomisk uavhengig. Dermed har jeg fått et bedre utgangspunkt for å gå i en mer balansert retning framover.