Månedlige arkiver: april 2018

Når ja betyr nei

Noen ganger betyr ja nei. Og ikke bare ett nei, men mange. Å si ja til en ting, innebærer nemlig å si nei til mye annet. Fordi vi har begrenset med ressurser og tid. Sier du for eksempel ja til en kostbar bil, sier du samtidig nei til alt det andre du kunne valgt å bruke pengene dine på. Sier du ja til å bo i Oslo, sier du nei til å bo alle andre steder. Og sier du ja til én jobb, sier du samtidig nei til alle andre karriereveier.

Dette er alternativkostnaden, som det heter på økonomispråket. Verdien av det beste alternativet du hadde, men ikke valgte. På engelsk «opportunity cost», et begrep som synliggjør at valget ditt kostet deg muligheter. Den dyre bilen koster penger, som gjør at du ikke har penger til noe annet (og potensielt bedre).

Begrepet er nyttig ikke bare når vi snakker om økonomi. Valget å bo i Oslo sentrum betyr at du (sannsynligvis) ikke får muligheten til å ha et stort hus med en vakker utsikt ut stuevinduet. Jobben du sa ja til gjør at du ikke har muligheten til å ta en annen jobb som kanskje passer deg bedre.

Jobb og jobbrelaterte aktiviteter er det vi bruker aller mest av vår våkne tid på. Kanskje derfor er dette det området hvor vi bør være mest OBS på alternativkostnaden. Jobbtid er ikke bare de 40 timene i uka som du befinner deg på jobben. Men også tida det tar å reise til og fra jobb. Det du bruker på å handle, vaske og stryke jobbklær. Og kanskje til og med tid brukt til å gå til frisøren og hver morgen dusje, barbere deg eller sminke deg, så du ser anstendig ut når du går ut døra. For noen av oss inkluderer dette også fritid vi bruker for å holde oss faglig oppdatert på det vi jobber med. Jobb og jobbrelaterte aktiviteter koster meg ca 50 timer i en vanlig uke, uten eventuell overtid.

Konsekvensen av kunnskap om konseptet alternativkostnad er at det du sier ja til, bør være noe du virkelig vil. Som Derek Sivers sier, hvis du ikke kan si «Ja, for h******», si heller «Nei».¹

Foto fra Pexels lisensiert under en CC0 1.0 Creative Commons fristatus-lisens.

Fotnoter

¹Sivers, Derek. Either Hell Yeah or No (Youtube-video).

Bloggen 1 år!

8 svar

I dag er det ett år siden jeg skrev det første innlegget på bloggen. Siden da har jeg publisert 34 innlegg om dilemmaene en står ovenfor og avveiningene en må gjøre for å skape seg et balansert liv. I gjennomsnitt har jeg hatt 16 besøk daglig av folk som har lest det jeg har skrevet om personlig økonomi, selvutvikling, minimalisme, helse, karriere og familie.

Formålet med å opprette bloggen var å få mer bevissthet rundt hvordan leve mer balansert selv. Jeg hadde noen ideer allerede i første innlegg. I løpet av fjoråret fikk jeg tydeligere for meg hva et balansert liv handler om, som jeg nedfelte i 6 steg mot et mer balansert liv.

En annen grunn til å starte og blogge var å få et spark bak og en hjelp til å leve sånn som jeg ønsker gjennom å ytre mine mål offentlig, om enn anonymt. Å si til hele internett hva målene mine er, skaper forpliktelser som hjelper meg å holde fokus. For eksempel på sparing, hvor jeg i fjor nådde det hårete målet mitt å øke egenkapitalen min med 200 000 kroner. Hver måned siden bloggen ble opprettet har jeg derfor gitt statusoppdateringer på hvordan jeg ligger an i forhold til målene mine.

Jeg gir meg ikke ennå, men kommer til å fortsette å dele mine tanker om hvordan skape seg et balansert liv — et liv som balansere de ønskene og behovene du har og de kravene du møter på en god måte.

Takk til alle lesere som har vært innom bloggen gjennom året som har gått!

Foto av Ylanite Koppens fra Pexels lisensiert under en CC0 1.0 Creative Commons fristatus-lisens.

Status mars 2018

2 svar

Med de tunge vintermånedene ute av veien og våren i anmarsj, føles det litt lettere å jobbe mot mine mål for å leve mer balansert. Spareraten har økt og jeg har fått trent oftere, brukt mer tid på det jeg liker og slappet mer av.

Sparing

I mars sparte jeg 31,25 % av lønna mi utenom nedbetaling av lån. Spareraten økte sammenliknet med januar og februar, men jeg ligger fortsatt litt bak målet om å spare 35 % av utbetalt lønn.

Også i fjor lå jeg bak spareplanen min de første månedene. Til tross for dette nådde jeg det hårete målet å spare minst 200 000 kroner i løpet av året. Derfor er jeg foreløpig ikke nevneverdig bekymret for sparingen.

Likevel synes jeg forbruket har vært høyere enn det burde de første tre månedene i år. Jeg har derfor tatt en kritisk gjennomgang av utgiftene mine for å se hvor jeg kan knipe inn.

Jeg har avsluttet et Netflix-abonnement jeg hadde hatt siden i høst. Dette hadde jeg kjøpt kun for å se en dokumentarserie jeg var spesielt interessert i. Nå fikk jeg et lite dytt for å se ferdig denne.

Jeg har bestemt meg for å gå over på et billigere medlemskap på treningssenteret. Jeg bruker aldri andre sentre enn det i nabolaget mitt, og jeg bruker aldri barnepass. Hvorfor betale for det da?

Tradisjonelle ting som forsikring og lån er det lite å spare på for oss. Siden vi bor i leilighet og ikke har bil, er den eneste skadeforsikringen vi har innboforsikring. Denne har vi til en god pris. Vi har også en ok rente på det lille vi har igjen på boliglånet.

Det er nok potensiale for å spare inn litt på maten vi kjøper, men foreløpig venter jeg med det. Vi kjøper lite godteri, snack og alkohol. Og sunn og god mat er noe jeg fortsatt vil unne meg og familien.

Markedet har ikke gitt meg noen drahjelp som kan kompensere for manglende sparing den siste tida. Fondene og aksjene mine har gått betydelig ned. Dermed krympet finansformuen min med ca 6 000 kroner i mars, hvis jeg ser bort fra det jeg sparte. Nok en gang føler jeg på spenningen med å spare i aksjemarkedet. Men jeg mister ikke nattesøvnen denne gangen heller.

Trening

Mars tok seg opp på treningsfronten og jeg kom meg hele 9 ganger på trening. Målet er minst 8 treningsøkter hver måned. Dette går med andre ord rett vei!

Jeg kunne tenke meg noen nye treningsklær og har sagt til meg selv at jeg kan kjøpe ny treningsbukse og overdel i juni, hvis jeg når treningsmålet også i april og mai. Fint å ha en liten gulrot😀

Avslapping

Jeg fikk slappet mer av i mars enn på lenge. Det var godt med påskefri og å få koblet helt av. Stresset fra jobb har sluppet taket. Forhåpentligvis vil jeg klare å holde skuldrene senket også når hverdagen kommer igjen.

Egenverdi

For å måle om jeg bruker tid på det som gir egenverdi og ingen direkte nytte, måler jeg altså hvor mye jeg får spilt piano hver måned. I mars ble det kun 15 dager med pianospill, mot målet om 20 dager. Men jeg har vært bortreist, så jeg sier meg fornøyd med det.

I tillegg har jeg gjort mye annet i påska som har gitt glede og egenverdi, spesielt tid brukt sammen med familien.

Lesing & læring

Jeg er inne i en god rytme på lesingen og fikk lest mer enn målet i mars. Jeg pløyet gjennom en lang roman og har også lest mye av to andre bøker. Til sammen leste jeg ca 600 sider.

Minimalisme

Jeg kom et lite steg nærmere et minimalistisk liv denne måneden ved å rydde litt mer hjemme. Jeg har heller ikke anskaffet noe nytt, annet enn en ullstilongs og et par ullsokker.

Men mye av det jeg har ryddet har jeg ikke klart å kvitte meg med ennå. Jeg har en stor pose med bøker og en pose med cd-er stående som jeg må finne et sted å levere, samt en bunke med klær som skal til Fretex. Så jeg kan ikke si meg helt fornøyd på dette området.

Totalvurdering

Jeg kjenner på utfordringen med å balansere målene opp mot hverandre. Når jeg trener oftere og leser mer, blir det mindre tid til å spille piano og rydde opp i heimen. Og hvis jeg skulle ytt maks på alle disse områdene, ville det gått utover muligheten for å kunne koble av. Likevel er jeg nokså tilfreds med mars måned.

For en forklaring på sirkelplottet, se: Hvordan følge opp mål?