Jeg er et listemenneske. Jeg skriver lister over alt mulig. Handlelister, pakkelister, huskelister, lister over bøker jeg har lest, liste over bøker jeg har lyst til å lese, julekortlister, idéliste til bloggen, lister over hva vi skal ha til middag og mye mer. Derfor jeg er selvfølgelig veldig glad i den klassiske to do-lista.

Oppskriften på en to do-liste er enkel: Finn ut hva som må gjøres, skriv ned oppgavene i rekkefølgen de skal utføres og kryss dem ut en for en, etter hvert som de er utført.

To do-lister kan være veldig nyttige. De gir deg en oversikt over hva du skal gjøre, og en plan for hvordan du skal gjøre det. Å ha en oversikt over oppgaver du skal gjøre og har gjort, gir deg struktur og hjelper deg å holde mentalt fokus. På den måten kan en travel hverdag føles mer overkommelig. To do-lister kan også virke motiverende. Det kan være en fantastisk følelse å krysse ut en oppgave som er gjort på lista!

At to do-lister er et smart verktøy, er ikke bare noe listemennesker som jeg hevder. Studier bekrefter at folk yter bedre når de har skrevet ned hva de må gjøre.¹

Men for litt siden leste jeg om en vel så viktig liste, nemlig to don’t-lista! To don’t-lister er lister over det du har bestemt at du ikke skal gjøre. Enten det er noe du vil slutte å gjøre totalt, eller det er noe du vil delegere til andre.

Tid er en knapp ressurs i livet. Å si ja til en ting, innebærer derfor å si nei til andre ting. Fordi det rett og slett ikke er nok tid til å gjøre alt! På samme måte vil det å sette noe på en to do-liste, innebærer å sette oppgaver som ikke står på lista til side. Hvis du ikke reflekterer over faktumet at å velge noe innebærer å velge bort andre ting, er det lett å bruke tida di på annet enn du egentlig ønsker. En to don’t-liste kan synliggjøre dette.

To don’t-lista bør inneholde aktiviteter som spiser din tid eller det du får lite igjen for å gjøre. Det du ikke vil bruke tida di på og bør si nei til. Mest effektiv blir visstnok lista hvis den beskriver konkrete handlinger, i stedet for holdninger eller overordnede ambisjoner.² Som for eksempel å la være å umiddelbart svare ja eller nei på en forespørsel, men heller gi deg selv tid til å tenke på om det du blir spurt om er noe du vil gjøre. Eller å slutte og stryke sengetøyet, og heller si til deg selv at det er greit at soverommet ikke ser perfekt ut.

Å bruke to do og to don’t-lister føles naturlig for en som søker et mer balansert liv — et liv som balansere de ønskene og behovene du har og de kravene du møter på en god måte. Ved å se de to listene i sammenheng, blir du tvunget til å bestemme hva som virkelig betyr noe i livet ditt og som du bør bruke tida di på. Og hva som ikke gjør det.

Tittelen på dette innlegget er inspirert av Shakespeares Hamlet når han i desperasjon over om livet er verdt å leve roper ut «å være, eller ikke være». Nå er ikke det å velge hva du skal gjøre eller ikke gjøre et spørsmål om liv og død. Men det kan likevel ses på som et eksistensielt spørsmål, fordi det handler om hvordan du skal bruke tida di, når du engang først er.

Les også: Når ja betyr nei

Foto av Bruno Glätsch fra Pixabay.

Fotnoter

¹ The Guardian. The psychology of the to-do list – why your brain loves ordered tasks. (Publisert 10.05.2017)

² Helgesen, Sally og Goldsmith, Marshall. How to Make a To-Don’t List. Opera.com (Publisert 08.09.2018)