Jeg søker frihet. Fordi frihet vil gi meg adgang til å forme livet mitt som jeg vil. Å få det jeg refererer til som et balansert liv — et liv som balansere de ønskene og behovene jeg har og de kravene jeg møter på en god måte.

For å nå dette målet må jeg være så økonomisk uavhengig som mulig. Jeg må bygge mitt eget private fond. Pengene jeg sparer vil ikke nødvendigvis bli brukt. Mesteparten av tida vil de bare være der, spart og investert. Som en forsikring mot uønskede situasjoner. Situasjoner jeg muligens vil kjøpe meg ut av.

Et eksempel på en uønsket situasjon er å være bundet til en jobb jeg ikke trives med. Det verste for meg ville være å føle meg tvunget til å jobbe med noe jeg misliker hver dag, bare fordi jeg er avhengig av neste lønn.

I flere år tok jobben mesteparten av tida mi. Jeg jobbet time etter time overtid, og brukte mye fritid til å holde meg faglig oppdatert. Selv om jeg liker arbeidet mitt, er ikke dette en situasjon jeg vil tilbake til. Jeg ville mislikt sterkt å ende opp som en karrierekvinne jeg hørte på en podcast nylig, som sa at hun var stolt hvis hun baker en Toro-kake. Det er ingenting galt med Toro-kaker. Stort sett blir resultatet godt! Men å såvidt ha tid til å bake med en ferdigmiks er ikke noe jeg ønsker meg. For meg er det mye mer glede i å lage en kake fra bunnen av i bedagelig tempo.

Å være økonomisk uavhengig gjør det også mulig for meg å oppnå ønskede situasjoner. Et eksempel på en situasjon jeg har «kjøpt» allerede er å ta lengre mammapermisjon med kun 80 % av lønn utbetalt, slik at jeg kunne bruke mer tid sammen med våre små. Jeg har også kunnet ta en jobb med lav lønning i noen år, bare fordi det var interessant. Jeg ville gjort begge disse tingene igjen.

I framtida vurderer jeg å jobbe deltid en periode, for å kunne bruke mer tid sammen med familien og på mine egne interesser. En ønskelig situasjon kan også være å ta fri et år for å følge en personlig drøm, som å skrive en bok, reise eller gjøre frivillig arbeid for en god sak. Eller å pensjonere seg tidlig, men det ikke er mitt mål for øyeblikket.

Økonomisk uavhengighet gjør meg i stand til å ta små og store «timeouts» i livet mitt. Timeouts er et hett tema for tida. Den svenske forfatteren og presten Thomas Sjödin framhever de positive effektene av hvile i boka Mens du hviler¹. Han diskuterer hvordan vi må alternere mellom å være av og på i våre liv. Forslaget hans er at vi setter av tid til lengre sabbatsperioder, så vel som kortere sabbater. Selv om vi ikke er jødiske.

Under den jødiske sabbaten, som varer fra solnedgang fredag ​​til lørdag kveld, skal du hedre dagen gjennom avslappende aktiviteter. Slik som å tilbringe tid med dine kjære og nyte hyggelige måltider. Du bør avstå fra ting som å jobbe, gjøre husarbeid, skrive og, i vårt moderne liv, bruke elektronikk. Selv om jeg ikke er religiøs, liker jeg tanken på sabbaten.

Den norske forfatteren, advokaten, forlegger og eventyreren Erling Kagge understreker også betydningen av å ta pauser fra den støyende hverdagen og invitere stillhet inn i livene våre. Den kontinuerlige kakofonien vi opplever forstyrrer vår tenkning. Men som Kagge påpeker i boka Stillhet i støyens tid,² er det ikke lett å finne ro i vår moderne verden. Vi må søke den bevisst. For eksempel ved å meditere eller gå på tur i skogen.

Forfatteren og forskeren Cal Newport har et lignende budskap. I boka Deep Work³ diskuterer han de negative konsekvensene av den kontinuerlige strømmen av stimuli mange av oss opplever i jobbsammenheng. Som e-poster og konstante Slack-meldinger. Disse forstyrrelsene gjør at vi mister vår evne til å konsentrere oss og forhindrer oss i å tenke dype tanker.

I sin nyeste bok Digital Minimalism⁴ beskriver Newport de skremmende konsekvensene av å alltid være koblet på også på privaten. Sosiale medier gjør oss mer ensomme og ulykkeligere, og har forårsaket en økning i antallet personer med angst. Newport foreslår å koble seg fra og tillate å kjede seg.

Et lignende råd ble også gitt i en nylig New York Times-artikkel, som framsnakker det å ikke gjøre noe. Eller «å ta seg bevisst tid og energi til å gjøre aktiviteter som å stirre ut av et vindu eller sitte ubevegelig» — å gjøre niksen. Slik kjedsomhet og dagdrømmeri gjør oss mer kreative og bedrer vår problemløsingsevne.

Newport fremhever også at for å trives som mennesker må vi veksle mellom alenetid («solitude») og å tilbringe tid med andre. Alenetid gir mulighet til å reflektere og tenke dype tanker, mens tid med andre kan gi deg gode samtaler og få deg til å føle deg som en del av en sosial gruppe. Begge deler krever at du har ledig tid.

Å følge oppfordringene til Sjödin, Kagge og Newport blir lettere hvis du ikke er bundet til lønnet arbeid, men i stedet er økonomisk uavhengig til en viss grad.

Økonomisk uavhengighet er ikke en eksakt sum penger spart eller et bestemt tidspunkt i tid. Snarere er det et kontinuum. Du kan være mer eller mindre økonomisk uavhengig.

Hvis du har nok penger til aldri å måtte jobbe for penger igjen, er du 100 % økonomisk uavhengig. Dette vil gjøre det mulig for deg å betale deg ut av de fleste uønskede situasjonene du møter og realisere mange av dine ønskelige situasjoner. Men også en liten buffer gjør deg litt økonomisk uavhengig, og dermed bedre forberedt på uventede uønskede situasjoner.

Jeg kan nå ta 3-4 år fri og leve av mine oppsparte midler, hvis jeg vil. Det er ikke planen min, men å ha muligheten er deilig.

De siste to årene sparte jeg rundt 50 % av inntektene mine. Å fortsette med en så høy sparerate er ikke realistisk, siden vi nå har to barn og snart vil ønske å kjøpe et større sted å bo. Imidlertid vil jeg fortsatt ønske å spare et betydelig beløp hver måned. (Med mindre jeg bestemmer meg for å bruke den oppnådde økonomiske uavhengigheten til å realisere min drøm om å jobbe mindre eller ta en dårligere betalt og mer givende jobb.)

Det er imidlertid hindringer mot å opprettholde den høye spareraten. Livsstilsinflasjon er åpenbart den største trusselen. Vi bor i dag i en liten leilighet nær jobbene våre. Med begrenset plass har vi ikke mulighet til å ha så mange ting. Vil vi kunne opprettholde en minimalistisk livsstil hvis vi flytter til en større bolig?

For å kunne kjøpe et større sted uten å få et stort boliglån, må vi sannsynligvis bevege oss lenger unna arbeidsplassen. Vil vi fortsatt klare å leve uten bil?

Etter hvert som barna blir større, forventer jeg å føle mer press for å kjøpe ting og ta dem med på dyre aktiviteter. Vil vi være i stand til å motstå når de forteller oss at alle vennene har eller gjør noe?

Vi får vente og se. Men jeg håper jeg vil være i stand til å motstå, slik at jeg kan fortsette min søken etter muligheten til å kjøpe meg inn i og ut av situasjoner.

Les også: Frihet og økonomisk uavhengighet

Les også: Søken etter den paradoksale stillheten

Foto av Free-Photos fra Pixabay

Fotnoter

¹ Sjödin, Tomas. (2014). Mens du hviler. Vårt Land Forlag.

² Kagge, Erling. (2016). Stillhet i støyens tid. Gleden ved å stenge verden ute. Oslo: Kagge forlag.

³ Newport, Cal. (2016). Deep Work: Rules for Focused Success in a Distracted World. Grand Central Publishing.

⁴ Newport, Cal. (2019). Digital Minimalism: Choosing a Focused Life in a Noisy World. Penguin.