Myten om Sisyfos forteller om den slu kongen av Korint som lurte dødsguden, og som straff ble dømt til å rulle en tung stein opp et fjell til evig tid. Hver gang han kom til toppen, trillet steinen ned igjen og han måtte begynne på nytt.

Myten har gitt opphav til uttrykket «sisyfosarbeid», som beskriver menneskers meningsløse slit. Oppgaver vi gjør som vi aldri blir ferdige med, og som vi ikke finner mening i. Tidstyver som tar fokus bort fra det vi egentlig ønsker å bruke livene våre til.

Akkurat hva som er meningsløse oppgaver vil variere fra en person til en annen. Det kommer an på hva du mener gir mening, som igjen er knyttet opp mot dine verdier. Men vi møter alle aktiviteter vi opplever som sisyfosarbeid i livene våre.

Kanskje er det husarbeid som får deg til å tenke på det endeløse arbeidet til den gamle sagnskikkelsen? Vi støvsuger, og kun få dager senere har vi besøk av hybelkaniner igjen. Mat skal handles inn og måltider tilberedes, men kun timer senere må vi spise igjen. Klærne går i en evig syklus inn i vaskemaskinen, ut av vaskemaskinen, opp på tørkestativet, ned fra tørkestativet, inn i skapet, ut av skapet, på kroppen vår og av kroppen og inn i vaskemaskinen igjen. Og dette skjer ikke av seg selv. Det er vi som må sørge for at det blir gjort!

Kanskje har du også oppgaver som føles meningsløse på jobben? Møter som fører ingensteds hen, og neste uke møtes den samme gjengen igjen for å diskutere akkurat de samme tingene. Papirer som går i en runddans fra avdeling til avdeling, og så de ender opp igjen på ditt bord, uten at noe nevneverdig har skjedd. Rapporter du lager som havner i en skuff uten å bli lest, og snart får du beskjed om at en ny rapport må lages.

Slik jeg ser det, kan vi bruke fire ulike strategier i møte med oppgaver som føles som meningsløse tidstyver i livene våre: Eliminere, redusere, overføre eller omdefinere.

Eliminere

Det beste er selvsagt å eliminere oppgaven fullstendig. Lei av å klippe plenen? Flytt til en bolig uten hage. Lei av å vedlikeholde bil eller andre eiendeler? Kvitt deg med dem. Lei av å gå ut med en haug med aviser i papirsøppla hver uke? Si opp avisabonnementet. Lei av å stryke jobbskjorter? Gå over til å bruke gensere som ikke krever stryking. Lei av å vaske av sminke hver kveld? Slutt å ta på sminke om morgenen.

Eliminering handler altså om å kutte ut roten til de uønskede oppgavene. Eksemplene synliggjør at dette ofte vil være en eiendel, som bil og aviser, men det kan også være en handling gjort tidligere, som å sminke seg.

Tips: Skriv gjerne ned oppgavene du vil eliminere fra livet ditt i en «to don’t»-liste.

Hvis du velger å eliminere en oppgave, må du være klar over at du kanskje må ofre noe.

Uten en hage med plen å klippe, får du heller ikke det fine som følger med hagen. Forskning viser at hagearbeid gir økt lykke,¹ så dette er kanskje noe du ikke vil ofre.

Begynner du å gå med genser istedenfor skjorte, ser du kanskje mindre profesjonell ut i jobbsammenheng. Slutter du å sminke deg, vil du kanskje se mindre vakker ut i forhold til vårt kulturelle skjønnhetsideal. Dessverre har det vist seg at utseende har en direkte effekt på karrieren,² så hvis det er viktig for deg å komme deg opp og fram på jobben, er det ikke sikkert du ønsker å slutte og stryke skjorta eller ta på sminke på morgenen.

Redusere

Kan du ikke eliminere en oppgave, går det ofte an å redusere den. Ved å redusere oppgaven, tar den mindre tid.

Du kan for eksempel ikke slutte helt å vaske klærne dine, men hvis du lar være å vaske klær som egentlig ikke er skitne, slipper du unna med færre runder i vaskemaskinen. En bieffekt er at du sparer penger og miljø, fordi du bruker mindre strøm og vaskemiddel, og sliter mindre på klærne.

På jobben kan du foreslå å kutte ned på antall møter for alle, eller selv bare akseptere invitasjon til de møtene du mener har noe meningsfylt for seg. Ikke bare slipper du å bruke tid på meningsløse møter, du får også mer sammenhengende tid uten forstyrrelser. Dette gir deg mulighet til å tenke dypere tanker, noe Cal Newport har beskrevet at de flinkeste arbeidstakerne bevisst legger til rette for.³ Vinn-vinn for både deg og arbeidsgiveren din!

I tillegg til å redusere frekvensen på en handling, kan du redusere en oppgave ved å kutte ut ett eller flere steg. Som for eksempel å sette skitten oppvask rett i oppvaskmaskinen, istedenfor å la den få en tur innom oppvaskkummen. Tid brukt til den skitne oppvasken blir mindre, fordi du bare håndterer den en gang.

En siste måte å redusere en oppgave på, er å gjøre litt av den hele tida. Det er ikke helt sikkert at dette vil føre til lavere tidsbruk totalt, men det kan ofte føles som du bruker mindre tid. Ved å tørke opp umiddelbart hvis du søler noe på gulvet, så kan du for eksempel la det gå lengre tid til neste gulvvask.

Overføre

Noen oppgaver som det føles meningsløst å gjøre, kan du overføre til andre. Gjerne til noen som ikke føler at det er meningsløst å bruke tid på det, men som heller liker det.

Kanskje liker en i heimen deres å rydde, mens en annen synes det er helt greit å mekke på sykler? La de gjøre dette, mens du gjør noe du synes er ok å bruke tid på. Hos oss hjelper 5-åringen gladelig til med å støvsuge, mens jeg trives med å lage mat.

Du kan også betale deg ut av meningsløse oppgaver. Noen velger å ha vaskehjelp for å redusere tid brukt på husarbeid. Har du bil, kan du betale noen for å bytte dekk for deg. Du kan også levere inn de skitne skjortene dine på vaskeri og hente de igjen neste dag, vasket og strøket.

Det sies ofte at alle mennesker har like mange timer i døgnet, enten vi er fattige eller rike. Men på ett vis er det egentlig ikke tilfellet. De med mer penger kan nemlig få flere timer i døgnet til det de egentlig ønsker å bruke tida si på, fordi de har mulighet til å overføre flere oppgaver til andre.

Les også: Økonomisk uavhengighet: Muligheten til å kjøpe seg inn i og ut av situasjoner

Omdefinere

Hvis du fortsatt er stuck med oppgaver du finner meningsløse, kan du forsøke å omdefinere og finne mening i dem likevel.

En bekjent fortalte meg en gang at han satte pris på å stå i kø, fordi da fikk han en pause fra hverdagen og tid til å tenke. Agnes Ravatn skriver i boka Operasjon sjølvdisiplin⁴ om et fint minne fra en gang hun tok bussen fra Lillehammer til Oslo uten batteri på mobilen. Å sitte og se ut av vinduet og la tankene fly hadde vært en flott opplevelse. Situasjoner som de fleste ville føle var bortkastet tid, klarte de å finne mening i!

Ikke bare er det behagelig å ta slike timeouts. Det viser seg i tillegg at hjernene våre har godt av pauser fra å hele tida være koblet på.⁵ Så også de som er opptatt av den direkte effekten av alt de gjør, kan finne mening i å ikke gjøre noe spesielt.

Det er ikke bare det å gjøre ingenting vi kan finne mening i. Også store tidstyver som husarbeid, kan være givende! Forfatteren Frode Grytten beskrev for eksempel det meningsfulle med å vaske opp i et dikt i radioprogrammet Salongen 1. juni.⁶ Når han vasker opp, føler han seg nyttig. Han får fullført noe.

I diskusjonen etterpå snakket programlederne og gjesten Cecilie Kåss Furuseth videre om hvordan det å vaske opp er noe av det mest meningsløse som vi kan gjøre, men at vi likevel kan finne glede i slike oppgaver. På kvelden når oppvasken er tatt og kjøkkenbenken ryddet og tørket av, er alt i orden og klart til en ny dag. Hvis vi har det tøft, kan slike små opplevelser hjelpe oss til å fokusere på det som faktisk går bra i livet.

Klarer du ikke å finne mening i meningsløse oppgaver, må du bare akseptere at det meningsløse er en del av livet. Den franske forfatteren og filosofen Albert Camus diskuterer dette i Myten om Sisyfos : essay om det absurde.⁷ Her hevder han at det menneskelige livet er like absurd som Sisyfos’ situasjon. Fordi vi stadig forsøker å forstå meningen med det meningsløse livet.

Men i motsetning til hva en skulle tro, betyr i følge Camus ikke det absurde ved livet at det ikke er verdt å leve. Tvert imot betyr det at vi må finne glede i livet som det er. Camus konkluderer boka med følgende kommentar til Sisyfos’ nytteløse tilværelse: «Man må tro at Sisyfos er lykkelig.»

Jeg tenker at om det meningsløse fortsatt ikke gir mening i seg selv, kan det gi mening til annet. Du kan ikke ha ordentlig lys uten mørke. Du kan ikke ha ordentlig glede uten sorg. Du kan ikke ha riktig meningsfylte stunder, uten å føle på det meningsløse innimellom.

Fotnoter

¹ Høstmælingen, Jartrud. (2018, 11. mai) Hagearbeid øker lykkefølelsen og gir bedre helse. Bli frisk og glad i hagen. vi.no.

² Harsh, Anurag. (2017, 14. september) Does Attractiveness and Appearance Equate to Leadership and Career Success? HuffPost.

³ Newport, Cal. (2016). Deep Work: Rules for Focused Success in a Distracted World. Grand Central Publishing.

⁴ Ravatn, Agnes. (2014). Operasjon sjølvdisiplin. Samlaget.

⁵ Som tidligere omtalt diskuterer f.eks. Cal Newport i bøkene Deep Work og Digital Minimalism de uheldige konsekvensene av å alltid være koblet på nett og mobil. Vår evne til å konsentrere oss forvitrer og andelen mennesker med angst og andre psykiske plager øker. Se innleggene Søken etter den paradoksale stillheten og Økonomisk uavhengighet: Muligheten til å kjøpe seg inn i og ut av situasjoner.

⁶ Grytten, Frode. (2019, 1. juni) Kjøkkenbenkrealisme. Hva er det du får til i livet akkurat nå? NRK Salongen.

⁷ Camus, Albert. (2012) Myten om Sisyfos : essay om det absurde. (Bernt Vestre oversetter). De norske bokklubbene. (Orginalverk utgitt i 1942).