Dilemmaet med gaver

En viktig juletradisjon er å gi og få gaver. Dette er et rituale som er eldre enn den kristne julefeiringen. Romerne hadde allerede gitt hverandre gaver på den mørkeste årstida i flere hundre år da Jesus ble født.¹ Det var også en vanlig norrøn skikk for konger og herremenn å gi hverandre gaver i forbindelse med midvinterblotet.² Gaveskikkene ble tatt med inn i den kristne jula, kanskje fordi de hellige tre konger kom med gull, røkelse og myrra i gave til Jesusbarnet?

I dag er det lite religiøst med julegavene. Handelsstanden har i stor grad klart å gjøre julegave-shopping til årets største kjøpefest. Til tross for et økt fokus på miljøutfordringer den siste tida, gjelder dessverre ønsket om å konsumere mindre heller i ord enn i handling på denne tida av året.³ Det er forventet at vi vil bruke i snitt 6 570 kroner hver på julegaver i år.⁴ Det blir enorme summer. Og enormt mange ting vi egentlig ikke trenger.

En sjokkerende undersøkelse fra 2011 viste faktisk at én av fire har kastet julegaver.⁵ Dessverre hjelper det ikke å gi noe spiselig heller. Matgaver ender nemlig også ofte opp i søpla.⁶

Det finnes mottrender til «vanvittet», som mange vil kalle det. Noen lager tradisjoner hvor alle gir bort og mottar kun én presang hver på julekvelden. I minimalismebevegelsen taler mange for å gi opplevelser istedenfor fysiske gaver.⁷ Eller ikke gi julegaver i det hele tatt.

Selvom jeg på mange måter tiltales av denne idealismen, er det ikke så enkelt å innføre noe så strengt i en tradisjonell norsk julefeiring. Å gi bort gaver på julaften har nemlig mange aspekter ved seg utover å konsumere.

Det er naturligvis kosen ved å sitte sammen etter julemiddagen og hente en og en gave, lese opp hvem det er til og sammen se hva personen får. Jeg har heller ikke vokst fra spenningen ved å få en innpakket gave jeg ikke vet hva rommer. Og så er det ritualet og symbolikken knyttet til å gi og få gaver.

Å gi og få gaver er et komplekst menneskelig fenomen.⁸ I mange situasjoner gir vi gaver fordi det er noe vi føler at vi skal gjøre. Gavegiving kan også brukes for å få kontroll over andre (for eksempel gjennom å true barna med at julenissen ikke vil komme hvis de ikke oppfører seg pent), for å vise status og til og med for å være direkte slem med en annen.⁹

Men vi gir kanskje først og fremst gaver for å vise at vi setter pris på hverandre. Å gi gaver hjelper til med å styrke bånd med familie og venner. Det er en måte å vise kjærlighet på. En gave er en konkretisering av et tidligere og fremtidig forhold.⁹ Av disse grunnene er det ikke så enkelt å bare si nei til gavetradisjonen.

I en forumsdiskusjon skriver en person: «Jeg vil faktisk ikke ha gaver. Ikke til jul, ikke til bursdag…. Ja, jeg vil bare ikke ha gaver.»¹⁰ Tilbakemeldingene er delte, men jeg tror ett av svarene representerer det folk flest i Norge tenker: «Da er du faktisk ganske spesiell. Det å gi hverandre gaver ved anledninger som jul og bursdager er en av de uskrevne, og i skikk og bruk regler faktisk skrevne, reglene vi navigerer etter i samfunnet vårt. Folk blir derfor usikre på hvordan de skal forholde seg til deg i slike situasjoner. (…) Du fratar folk som bryr seg om deg en mulighet til å gi deg noe fordi de er glade i deg, vil glede deg eller vise at de husker deg.»

Av liknende årsaker har psykologiprofessoren Ellen J. Langer sagt at «du gjør mennesker en bjørnetjeneste ved ikke å gi dem gaven å kunne gi.»⁸ Sosiologen Marcel Mauss dro det enda lenger og har sagt at å nekte og motta en gave er en krigserklæring.⁹

Hvis du ønsker å bryte et innarbeidet rituale som å gi bort julegaver, bør du derfor ha inngått en avtale om det.

Vi har avtalt med venner og de litt lengre ut i familien at vi ikke skal gi hverandre julegaver lengre. Vi har stort sett det vi trenger, og det er vanskelig å komme på noe å gi.

Men jeg liker å holde på tradisjonen med å gi noe til de aller nærmeste. Den symbolske verdien er viktig for meg. Jeg finner glede både i å vise at jeg bryr meg om de jeg er glad i, og føle meg husket og satt pris på selv. Og det er koselig med spenningen rundt gavene på julaften.

Selvom det ikke blir så mange som skal få gaver, prøver jeg å være bevisst at det kan bli et stort forventningspress knyttet til gaveritualet. Både for den som gir og den som får.

Å gi bort gaver er identitetsskapende.⁹ Vi viser hvem vi er gjennom hvilke gaver vi gir, og vi viser hvordan vi ser på mottakeren. Den som skal gi bort gaven, kan derfor føle et press på å finne den perfekte gaven. Helst skal du komme på hva du skal gi selv, og ikke finne det på en ønskeliste. Har du klart å komme på den ultimate gaven som mottakeren blir overlykkelig for, uten at mottakeren selv har vært klar over at det er noe han ønsket seg, har du scoret høyt!

Den som mottar kan også føle et uheldig forventningspress. En forelder forteller på forumet nevnt over om barnet sitt som «ikke ville åpne gavene sine som liten, fordi det tydeligvis var for mye press i forhold til egne og andres forventninger».¹⁰ Det var et press om å bli så glad og takknemlig at det ble for mye for den lille.

Jeg vil ikke at det skal bli et stort forventningspress knyttet til gaveritualet hos oss. Jeg spør om ønskelister fra andre, og sender våre ønskelister i retur. Selvom jeg ikke har klart å finne den perfekte gaven av meg selv når jeg gir noe fra lista, vet jeg at det jeg gir vil gi nytte eller glede. Ellers hadde ikke mottakeren ønsket seg det.

Gavene jeg selv får trenger ikke være ekstravagante. Hvis det blir for mange, for dyre eller for unyttige gaver, får jeg en dårlig følelse. Som endel andre, blir jeg ikke skuffa hvis det er noe hjemmelaget eller en bruksgjenstand under treet.¹⁰ Bare det er pakket inn i fint papir, så det gir litt spenning og kos på julaften😀

Les også: De beste gledene er gratis

Foto av Negative Space fra Pexels.