Det siste året har jeg brukt OBOS Plasseringskonto+ 31dager for min langsiktige sparing. Da jeg flyttet pengene dit var renta 1,85 %. I det siste har den vært 1,7 %. Nå har jeg fått varsel om at den skal settes ned til 1,6 %. Den samme lave renta gjelder OBOS Konto med spareavtale, hvor jeg setter over 5000 kroner i måneden. Dette taper jeg på, så nå er det på tide å gjøre noe!

Jeg er nokså risikoavers og ønsker ikke å sette alle sparepengene mine i fond. Dermed må jeg finne en sparekonto med bedre rente for pengene mine. Jeg er heller ikke interessert i å binde pengene. Et poeng for meg med å ha sparepenger er å ha frihet til å kunne bruke pengene i nær framtid hvis jeg vil. Jeg har ikke planer om å bruke dem, men jeg ønsker muligheten. 

Hvilke alternativer har jeg?

Et raskt søk på Finansportalen tilsier at jeg bør vurdere yA Bank, EasyBank eller Komplett Bank. Alternativene lenger opp på lista til Finansportalen er uaktuelle for meg. Dette er enten fastrenteinnskudd med binding på alt fra 1 til 7 år (Bluestep og Sandnes Sparebank). Eller banker som ikke er medlem av det norske Bankenes sikringsfond, som TF Bank og Nordax Bank. Begge disse er medlem av den svenske innskuddsgarantiordningen med sikring opptil 950 000 svenske kroner. Selvom jeg ikke har så mye sparepenger ennå, ønsker jeg likevel ikke å ha pengene mine i en bank som ikke er med i den norske ordningen. 

yA Bank tilbyr nå 2,05 % på sin Høyrentekonto Pluss og 1,90 % på sin Høyrentekonto. Høyrentekonto Pluss har en begrensning på ett uttak per år. Den vanlige høyrentekontoen har ikke noen uttaksbegrensninger, men innskudd over 500 000 kroner får kun 1,70 % i rente. Begge kontoene gir betydelig dårligere rente når en kommer over 2 000 000 kroner, men det er lenge til jeg er der.

EasyBank tilbyr 2,0 % på sin konto EasySpar Pluss. Denne har minimumsinnskudd på 100 000 kroner og ubegrenset antall uttak, men har 35 dagers uttaksvarsling. Innskudd fra kr 2 000 000 til kr 10 000 000 har en rente på 1,30 %.

Komplett Bank har 1,95 % på sin Høyrentekonto. Kontoen har minimumsinnskudd på 50 000 kroner og en kan sette inn inntil 2 000 000 kroner. Det er ubegrenset antall uttak. Hos Komplett Bank kapitaliseres renta månedlig. Jeg tror ikke om det har noe å si i praksis for meg, hverken positivt eller negativt.

Mitt dilemma

yA Bank, EasyBank og Komplett Bank er alle forbrukslånbanker. Tidligere har jeg nevnt at jeg har problemer med å ha sparepengene mine i slike banker. Det er jo en grunn til at disse bankene har høyere innskuddsrente enn sparebankene. De tjener veldig gode penger på skyhøye renter på forbrukslån til folk med lite penger. Dermed har de mulighet til å gi bedre renter på sparekontoene sine enn andre. De har nok også bedre renter fordi de trenger kapital og ønsker å tiltrekke seg folks sparepenger.

Men når jeg ser at jeg på ett år vil tape opp til 2000 kroner* i rentinntekter bare fordi jeg er prinsippfast, begynner jeg å bli tilbøyelig til å revurdere prinsippene. Og hvis jeg går litt nøyere inn på prinsippene mine, er jeg også usikker på om det har noe for seg. Kanskje prinsippene bidrar til at jeg blir stående alene i en slags boikott uten effekt?

Bør prinsippene bestå, eller kan de gå?

Jeg minsker nok ikke tilgangen til forbrukslån nevneverdig selvom jeg lar være å sette sparepengene mine i en forbrukslånbank. Mine få hundre tusen er en dråpe i havet i dette markedet. Ved utgangen til tredje kvartal 2016 var i følge Finanstilsynet norske husholdningers totale forbrukslån på om lag 86 mrd. kroner.

Jeg har nok dessverre også liten mulighet til å endre folk sin holdning til forbrukskån eller årsaken til at de tar opp slike lån. Jeg blir uvel når jeg ser reklamer for forbrukslån som sier at «nå kan du unne deg et nytt kjøkken eller en ferietur». Det er etter min mening ikke noe du burde unne deg om du ikke har råd til det ut av egen lomme. Likevel er det tydeligvis mange som synes det er greit å ta opp forbrukslån til slikt! Det ser jeg jo hver onsdag på TV3.

Noen tilbydere har også reklamert for forbrukslån til egenkapital ved boligkjøp og en del har benyttet seg av det. Jeg kan forstå at en føler press på å komme inn i boligmarkedet fortest mulig med prisveksten som har vært de siste åra. Likevel burde de fleste forstå at det ikke er så lurt å finansiere egenkapitalen med forbrukslån. Men jeg klarer neppe å endre slike holdninger ved å ikke ha sparepengene mine i en forbruksbank.

Jeg anerkjenner at det sikkert kan være noen unntakstilfeller hvor noen føler at forbrukslån er eneste utvei. Hvis så er tilfelle, skal uansett ikke lånet gis til de som ikke har forutsetning for å betjene det. Ansvaret for forsvarlige forbrukslån ligger derfor til syvende og sist hos långiver! 

Jeg begynner å helle mot at prinsippene mine kan vike, men jeg har ikke bestemt meg. Som en start har jeg varslet OBOS Banken om at jeg ønsker å ta ut sparepengene fra plasseringskontoen (den har 31 dagers varsling for uttak). Mens jeg venter på å få tilgang til pengene, skal jeg finne ut hva jeg vil gjøre med dem.

* Jeg har ca 500 000 kroner på kontoen. En rente på 2,05 % gir meg da ca 10 000 kroner i renteinntekter på ett år. Hvis renta er 1,6 %, får jeg bare 8000 kroner.