Forfatterarkiv: balansereren

6 steg mot et mer balansert liv

2 svar

Jeg startet denne bloggen i april med intensjon å lære hvordan leve mer balansert. I mange år hadde jeg følt at jeg levde litt skjevt. Jeg brukte mesteparten av tida mi og energien min til jobb, og selvom jeg trivdes med karrierevalget mitt, begynte jeg å føle at det tæret på. «Er det dette livet skal handle om?» hadde jeg tenkt noen år. Jeg hadde fått barn, begynte å savne mine gamle hobbyer og følte på at jeg så venner og familie altfor sjeldent. Konklusjonen min var nei. Livet har flere aspekter, og skal en bli tilfreds med tilværelsen, må disse balanseres bedre på ett eller annet vis. Nå nærmer 2017 seg slutten og det er på tide å se tilbake og reflektere på hva jeg så langt har lært om hva det balanserte livet betyr for meg. Jeg har oppsummert dette i 6 steg mot et mer balansert liv.

1. Anerkjenn at et balansert liv er ikke «et perfekt liv»

I boka Mens du hviler skriver Thomas Sjödin: «Det er få ting jeg har så lite til overs for når det gjelder liv og livsstil som uttrykket ‘balanse’. Det høres for meg ut som en forskjønnende omskrivning for ‘et perfekt liv’. Og hvem vil vel ha det?»1

Jeg ser annerledes på det enn Sjödin. Jeg tenker nettopp på et balansert liv som et ufullkomment liv. Fordi å leve ufullkomment gir deg frihet til å balansere livet med tanke på hva som er viktig for deg.2 Et balansert liv for meg handler dermed ikke om å skape perfekt likevekt mellom alle livets aspekter.

Vi kan se til kunsten og estetikken for inspirasjon. Det er ikke nødvendigvis det som er symmetrisk og i visuell likevekt som er mest interessant å se på. «En asymmetrisk komposisjon er en friere og mer intuitiv ordning av elementene i bildet. Elementene er indirekte avbalansert, samtidig som balanse opprettholdes. En slik komposisjon er mer krevende å arbeide med, men kan gi mer variasjon og spenning i bildet.»3 Med andre ord, et usymmetrisk eller uperfekt liv som samtidig er avbalansert er det jeg tror er mest givende, og dermed del av et balansert liv for meg. 

2. Bruk mer tid på det du vil, og mindre på det du «må»

Det er lett å føle at det er mye en må i livet. Men hvis du virkelig tenker etter, er det lite du til syvende og sist er nødt til å gjøre. Du føler at du må fordi det er del av kulturen vår og mer eller mindre forventet, eller fordi du ikke er klar for å ta konsekvensene ved å velge det bort. Denne «måingen» fører til mange unødvendige krav i livene våre.

En konsekvens av at et balansert liv er et ufullkomment liv, er at du ikke trenger å gjøre alt du «må». Og at du ikke alltid trenger å yte fullt eller være best. Hvis du går for perfeksjonisme i alt du gjør risikerer du, som forskningen viser, å bli utbrent.4 

Når du velger å bruke mindre tid på det du føler at du må, har du mer tid igjen til det du vil. Kanskje liker du å lese fantacy-bøker? Får du glede av å spille et instrument, uten noen som helst ambisjoner om å opptre? Liker du å se på sport eller matlagingsprogrammer på tv? Legge puslespill med barna? Eller gå i svømmehallen eller på aerobic? Et balansert liv bør ha rom for det som ikke nødvendigvis er fornuftig eller gir status. Men som gir egenverdi og glede.

3. Kutt i hverdagens krav og ta vare på helsa

Å ivareta helsa er naturligvis en viktig bestanddel av et balansert liv. Dårlig helse kan ta alle dine krefter og gjøre det vanskelig å gi livets andre aspekter oppmerksomhet. Men hva er egentlig helse? I min forståelse av et balansert liv, er helse evnen til å takle hverdagens krav.

Med denne definisjonen har du flere veier til god helse. Det handler naturligvis om å ta vare på din fysiologiske helse ved å spise sunt, trene og unngå dårlige vaner som er direkte skadelig for kroppen. En god fysiologisk helse gjør deg bedre rustet til å takle hverdagens krav.

Men god helse handler også om å finne et god tilpasning mellom kroppen din og kravene du har i livet ditt. Krav som du på mange fronter kan styre selv, for eksempel ved hvor mye lån du velger å ta opp og som du må jobbe for å betale ned. Og hvor mange eiendeler du anskaffer, som vil kreve tid og ressurser å ta vare på. Dermed kan du også bedre helsa di ved å kutte i hverdagens krav.

4. Ta deg tid til å koble av

I dagens samfunn er det vanskelig å finne stillheten. Vi er stort sett alltid koblet på, og det er nesten alltid noe som skjer rundt oss. Å sette av tid til å koble av er viktig for å skape et balansert liv. Sjödin, som kritiserte streven etter balanse, skriver også: «Jeg trives i ubalansen, der det beveger seg og ting skjer, men jeg har begynt å ane at det skjer minst like mye når man gjør ingenting.»1 Han bruker resten av boka på å skrive om viktigheten av å alternere mellom å være av og å være på for å få et godt liv. Tid til å koble av er etter min mening viktig i et balansert liv.

5. Se ditt liv som del av et større bilde

Et balansert liv handler ikke bare om individet. Det handler også om å se livet sitt i en større sammenheng. Jeg mener ikke dette religiøst. Det jeg har i tankene er å bidra til at verden går i en mer bærekraftig retning.

De store tingene i verden er i stor grad utenfor vår innflytelse og det er lett å bli motløs. Men som enkeltpersoner kan vi fortsatt påvirke mye gjennom våre individuelle valg. Som hvordan vi transporterer oss fra A til B, hvor vi drar på ferie og hva og hvor mye vi velger å kjøpe av forbruksvarer. Jeg har ikke dykket så dypt i denne problemstillingen i året som gikk, men var innom noen relevante tema. Som å ikke gå bananas under salget og å unngå matsvinn. Jeg laget også en veileder som hjelper deg å vurdere om en matvare uten datomerking eller som har gått over «best før»-dato kan spises.

6. Søk økonomisk uavhengighet

God økonomi er en viktig forutsetning for et balansert liv. Med god økonomi mener jeg ikke nødvendigvis å ha en millionlønn eller fancy hus, flotte biler og mange eiendeler. Jeg mener en økonomi hvor du har økonomisk frihet til å ikke være bundet til den situasjonen du er i nå.

Jeg har skrevet endel om mitt spareprosjekt på denne bloggen. Jeg sparer ikke til noe konkret, men prøver å spare opp mest mulig penger slik at jeg kan få mer frihet til å balansere livet som jeg ønsker. Slik at det å gå på jobb føles som et aktivt valg og noe jeg kan velge bort, hvis det ikke lenger gir meg nok eller det tar for mye krefter fra andre aspekter ved livet.

Økonomisk uavhengighet er et kontinuum. Du kan være mer eller mindre økonomisk uavhengig. Mange er lite økonomisk uavhengige i dag fordi det har blitt en selvfølge å ta opp skyhøye lån. Dette trenger ikke være noe problem så lenge en har god helse, beholder jobben, renta forblir lav og en er fornøyd med tilværelsen sånn som den er. Men en slik situasjon gir etter min mening lite fleksibilitet, som er en viktig virkemiddel hvis en ønsker et balansert liv.

Minimalisme — en grunnpilar i et balansert liv

Flere av de 6 punktene for et balansert liv tilsier at det å leve minimalistisk er en naturlig del av et balansert liv. Minimalisme er en livsfilosofi som handler om å leve enklere. Det handler om at «less is more» og at du gjennom å eie og konsumere mindre, vil få et rikere liv. Med færre ting i livet ditt får du mindre utgifter, du får mindre du «må» bruke tid på, du bidrar til lavere klimagassutslipp og du får totalt færre krav, noe som gjør livet mer håndterbart. Du kommer rett og slett litt nærmere et balansert liv.

Les også: Lev minimalistisk og lev mer

Les også: Men lever jeg mer balansert, da?

Fotnoter

1 Sjödin, Tomas. (2014). Mens du hviler. Vårt Land Forlag.

2  Binder, Per-Einar. (2016). Ikke vær så slem mot deg selv – en veiviser i det ufullkomne livet. Oslo: J. M. Stenersens forlag.

3 Visuelle virkemidler. Symmetri – asymmetri.

4 Forskning.no (2015). Perfeksjonister blir lettere utbrent.

Status sparing november 2017

2 svar

Det nærmer seg jul, og med det kommer det alltid noen ekstra utgifter. Dermed ble sparebeløpet litt lavere i november. Kun 9 500 kroner spart, mot målet om å spare 14 000 hver måned. Med kapitaliserte renter og økning i markedsverdi aksjer og fond, økte jeg dermed egenkapitalen min med 11 356 kroner denne måneden. Likevel ligger jeg godt an i forhold til målet om å øke egenkapitalen med minst 168 000 og helst 200 000 i løpet av 2017. Jeg mangler kun 13 000 så har jeg spart 200 000. Det skal jeg klare i desember.

Status sparing per november (endring i markedsverdi fond og aksjer og kapitalisering av renter medberegnet):

MånedEndring egenkap (NOK)Akkumulert 2017 (NOK)
Januar12 29212 292
Februar 18 43630 728
Mars 11 77642 504
April-8 35434 150
Mai25 06959 219
Juni32 03191 250
Juli32 909124 159
August13 477137 636
September17 971155 607
Oktober20 365175 972
November11 356187 328

Sparemålet mitt for 2017

Legg vekk din datoskrekk

Legg igjen en kommentar

Årlig kaster vi norske forbrukere 217 480 tonn mat.1 Dette er over 42 kilo per person i året, noe som tilsvarer 13 % av matforbruket vårt eller hver 8. handlepose. Denne typen matsvinn er dumt, både for miljøet og lommeboka.

Hvorfor kaster vi så mye mat?

Som Thomas Horne påpeker i boka Kunsten å ikke kaste mat, er den viktigste grunnen til at vi kaster mat at vi har råd til det.2 I tidligere tider, da vi måtte bruke betydelig større andel av lønna til mat, var vi flinkere til å ikke kaste det vi handlet inn. Likevel er det litt rart at vi kaster så mye, for vi nordmenn er jo veldig opptatt av å spare inn på matbudsjettet. Vi fokuserer på å handle hos de billigste matvarekjedene, og mange reiser jevnlig til Sverige for å spare noen kroner ekstra.

Derfor tror jeg ikke nordmenn flest liker at så mye av maten vi kjøper inn går i søpla. En viktig årsak til at vi likevel kaster mye er nok at maten har gått ut på dato. Brød, frukt og grønt datomerkes ikke i Norge, men mesteparten av annen mat blir datostemplet. Men visste du at en datomerking ikke nødvendigvis betyr det samme som en annen?3

  • «Best før…» eller «Best før utgangen av…» angir hvor lenge en vare holder seg i uåpnet forpakning, uten å tape kvalitet, smak eller andre egenskaper, som vitamininnhold. Men den kan både selges og spises etter fastsatt dato.
  • «Siste forbruksdag…», derimot, angir siste dag en vare som er lett bedervelige kan brukes uten å være helseskadelig. Denne datoen skal du med andre ord være obs på!

Hvordan forholde seg til datostemplingen?

Forbrukerinnspektørene på NRK har det siste året hatt fokus på matsvinn, og i oktober hadde de en egen episode dedikert til datoskrekk. Der ble blant annet Sverre Leiro, tidligere konsernsjef i Norgesgruppen, intervjuet. Leiro var i sin tid med og innførte «best før»-merkingen. I dag, mer enn 30 år senere, forteller han til NRK at han angrer fordi merkingen fører til at fint brukbar mat kastes.

Å spise en vare som har gått over sin «best før»-dato er nemlig vanligvis ikke helseskadelig! Meierivarer, for eksempel, holder som regel flere dager over datomerkingen. Av den grunn er nå kvarg i merket Eldorado stemplet ikke bare med «best før»-dato, men også med en «normalt holdbar til»-dato. Egg holder flere uker lenger enn datostemplingen. Grunnen til at de stemples med en holdbarhet på kun 28 dager er forhold i Europa som ikke er relevante i Norge.4 Og som NRK viste med sauseposer og ketchup, kan enkelte matvarer smake helt greit også flere år etter at varen har gått ut. Hermetikk er som regel også helt fin mange år etter «best før»-datoen er passert.

Inntak av matvarer merket med «siste forbruksdag» etter datomerkingen, derimot, utgjøre en helsefare. Dette er lettbedervelig mat hvor bakterier og andre mikroorganismer trives god og formerer seg lett. Spiser du bedervet mat kan du bli alvorlig syk.

Hvorfor er det et problem at vi kaster mat?

Å kaste mat er dårlig, både for lommeboka, moralen og miljøet. Klimagassutslipp fra matvareproduksjon og transport av mat er betydelig. Matvareproduksjon alene står for opp mot 30 % av verdens menneskeskapte klimagassutslipp.2 Det varierer hvor mye klimagassutslipp en vare har lagt igjen. Hvis du kaster en kålrot (0,3 kgCO2/kgvare) kan du ha mindre dårlig samvittighet enn hvis du kaster storfekjøtt (22,7 kgCO2/kgvare).5 Men uansett er det å kaste mat et moralsk dilemma. Som Thomas Horne skriver:

Det er noe dypt uetisk i det å kaste mat som egentlig kan spises. Denne maten er et produkt av at vi mennesker tvinger jord og dyr under oss for å produsere det vi trenger. Da skylder vi jorda og dyrene at vi spiser, og ikke kaster den.2

Blir vi ikke overbevist over de moralske og miljømessige argumentene, kan vi se på det økonomiske aspektet. En familie på to voksne og to barn bruker i følge SIFO årlig ca 94 000 kroner på mat.6 Hvis familien som nordmenn flest kaster 13 % av all mat de handler inn, går 12 000 kroner rett i søpla hvert år! Hadde familien isteden spist all maten sin og handlet for et tilsvarende lavere beløp, ville de hatt 12 000 kroner ekstra å spare årlig. Sparer du 12 000 kroner i året og setter det på «høyrentekonto» til 2 % årlig rente, har du etter ti år 132 820 kroner. Skulle du være heldig og klare å få en gjennomsnittlig årlig avkastning på 7 %, vil du etter de ti årene sitte igjen med 172 084 kroner. Det er penger som kan kjøpe deg litt mer frihet.

Hvordan unngå å kaste mat?

Det viktigste er selvfølgelig å spise opp maten før datoen som er stemplet på pakningen. Men det er ikke alltid så lett. Hjemme hos oss har tidvis mye mat gått i søpla fordi vi er for dårlige til å planlegge. Vi lager ikke alltid handlelister og husker ikke nødvendigvis hva vi har i kjøleskapet når vi er i butikken. Matvarer som opprinnelige var fine kan vi glemme å bruke, og plutselig er de blitt gamle og kastes.

Det siste året har vi stort sett bestilt mat på nett som vi har fått levert på døra. Det har tvunget oss til å planlegge mer, samtidig som vi er hjemme når vi legger inn bestillingen og dermed enklere kan sjekke hva vi har før vi legger noe i handlekorga. Matsvinnet vårt har blitt bedre, men har fortsatt fortsatt endel å gå på.

Det er ikke til å unngå at en innimellom står der med en matvare i handa som er gått over «best før»-datoen og lurer på om den er trygg å spise. Istedenfor å se deg blind på datoen som er stemplet på emballasjen, bør du da bruke dine sanser. Som de gamle husmødrene gjorde. Se, lukt og smak på matvaren, og gjennom det du fornemmer, vurdér om dette er noe som kan fortsatt kan brukes. For å få hjelp til å gjøre vurderingen når du står ovenfor en matvare du lurer på om kan spises, sjekk ut min Unngå matsvinn-veileder!

Vil du gå mer i dybden på dette temaet, anbefaler jeg å lese Kunsten å ikke kaste mat.2 Den har mange gode tips til hva du kan gjøre for å unngå matsvinn. Boka har også en kjempefin oversikt over ulike matvaregrupper, som kan brukes som et oppslagsverk når du for eksempel har en avokado som er litt muggen i kanten og lurer på om den kan spises.

Feature-foto fra PxHere lisensiert under en CC0 1.0 Creative Commons fristatus-lisens.

Fotnoter

1 Matvett. Så mye kaster vi.

2 Horne, Thomas, Colin Eick (fotograf) og Eivind Stoud Platou (Illustratør). (2017). Kunsten å ikke kaste mat. Handverk Forlag.

3 Mattilsynet. Holdbarhetsmerking på matvarer & Trygg mat. Merking.

4 Matprat. Egg og holdbarhet.

5  Framtiden i våre hender. Klimagassutslipp fra matvarer.

6  Forbruksforskningsinstituttet SIFO. Referansebudsjett.

Status sparing oktober 2017

2 svar

Det har gått bra i aksjemarkedet i det siste. Oslo Børs endte fredag forrige uke for første gang over 800 poeng, og S&P 500 har økt 7 måneder i strekk. Dette merker jeg på sparepengene mine. I oktober økte egenkapitalen min med 20 365 kroner. Av dette var 15 600 innskudd og 870 kapitalisering av renter. Resten var endring i markedsverdien til fond og aksjer.

Eksperter diskuterer heftig om toppen er nådd og en krise er nært forestående, eller om alt er vel og vi kan vente økt vekst i også framover. Jeg er forberedt på begge scenarier.

Skulle vi få en stor dropp, er det ikke så farlig for meg fordi det ikke er de store summene jeg har i aksjer ennå. Foreløpig har jeg kun 13 % av sparepengene mine i aksjemarkedet, resten står i banken. En dropp vil også gi meg muligheter, fordi jeg har penger tilgjengelig og kan gå inn med en større sum når markedet er på bunn.

Skulle det bli økt vekst, fortsetter jeg uansett å spare i fond månedlig og får dermed med meg noe av veksten. Hver måned sparer jeg nå 1 000 kroner i SpareBank 1 pensjonskonto (ikke IPS), 3 000 kroner i KLP AksjeVerden indeks og f.o.m oktober også 500 kroner i KLP Aksje Fremvoksende markeder indeks II.

Status sparing per oktober (endring i markedsverdi fond og aksjer og kapitalisering av renter medberegnet):

MånedEndring egenkap (NOK)Akkumulert 2017 (NOK)
Januar12 29212 292
Februar 18 43630 728
Mars 11 77642 504
April-8 35434 150
Mai25 06959 219
Juni32 03191 250
Juli32 909124 159
August13 477137 636
September17 971155 607
Oktober20 365175 972

Sparemålet mitt for 2017

Søken etter den paradoksale stillheten

Legg igjen en kommentar

Når hadde du det sist helt stille rundt deg? Stillhet er noe mange av oss lengter etter. Vi drømmer om rolige dager på hytta hvor vi kan nyte vakker natur — uten lyden av det moderne liv eller forstyrrelser fra mobil og nett. Vi trekkes mot østens meditasjon for å lære oss teknikker som hjelper oss å stenge verden ute og leve her og nå. Den moderne verden oppleves for mange som støyende, og vi ønsker mer ro i livene våre.

Paradoksalt nok er stillhet også noe som skremmer oss og støyen noe vi søker. Et studie av 580 studenter viste at moderne teknologi og media som alltid er tilgjengelig har gjort oss avhengige av støyen og lært oss å frykte stillheten. De fleste kjenner seg nok litt igjen. I enhver ledig stund henter vi fram mobilen. Hjemme står gjerne radio eller en podcast på i bakgrunnen, og så snart vi setter oss ned i sofaen, settes TV eller Netflix på. Vi har det sjelden stille, og blir det helt stille, blir vi gjerne ubekvemme.

Flere har tatt opp spørsmål rundt støy og stillhet i den senere tid. Eventyreren Erling Kagge prøver for eksempel i boka Stillhet i støyens tid1 å svare på spørsmålene «Hva er stillhet?», «Hvor er den?» og «Hvorfor er den viktigere enn noen gang?» I boka Mens du hviler2 diskuterer presten Tomas Sjödin viktigheten av å ta seg tid til å koble av. Filosofen Einar Øverenget har i flere artikler tatt opp at vi ikke lenger takler den tomme tida og kjedsomheten (f.eks. denne fra Dagbladet pluss). Og den amerikanske forfatteren og forskeren Cal Newport diskuterer de negative konsekvensene av å hele tida være stimulert i boka Deep work3.

Støyens spor

Når vi lever i en konstant støy og stadig må ha nye inntrykk, mister vi evnen til å slappe av. Vi får en slags avhengighet av inntrykkene. 

Hvis vi tenker rent instrumentelt, fører støyen til at vi mister evnen til å fordype oss over lengre tid, noen som igjen fører til at vi yter dårligere. Som Newport poengterer, vil dette gå utover vår evne til å løse komplekse problemer i jobbsammenheng. Han bruker software-utviklere som eksempel. Utvikling av programvare er konsentrasjonskrevende og utviklere trenger ro for å gjøre en god jobb. Likevel har utviklere ofte en jobbhverdag med lite ro. De bruker til og med frivillig kommunikasjonsverktøy som er tuftet på kontinuerlige forstyrrelser, som Slack. Verktøy som både forstyrrer dem i det de holder på med der og da, og som ødelegger deres evne til dyp konsentrasjon på lengre sikt.

Jeg tenker at Newports observasjoner kan gjelde noen og enhver. I en verden som blir stadig mer kompleks trenger de fleste av oss evne til å løse utfordrende problemer. Samtidig har mange av oss en arbeidshverdag som hindrer oss i å utvikle denne evnen.

Kagge, Sjödin og Øverenget er mer opptatt av konsekvensene av støy på det personlige plan. Hvis vi skal bli lykkeligere mennesker som er tilfredse med tilværelsen vår, trenger vi ro til å være tilstede her og nå. Til å være tilstede både for oss selv og for hverandre.

Jeg merker de negative effektene av støy på kroppen selv. For å yte bra og ikke minst trives, trenger jeg øyeblikk av stillhet og tid for meg selv. Men i min hverdag blir det mindre og mindre tid til det. Spesielt i jobbsammenheng. Jeg løper fra møte til møte, og i de ledige stundene har jeg som regel en lang rekke eposter jeg må lese og skrive. Tid til å reflektere, tenke lure tanker og produsere noe, som egentlig er jobben min, blir det mindre av. Vel hjemme fra jobb går det slag i slag fram til den lille har lagt seg i 7-8-tida. På tampen av kvelden blir det litt egentid, før det er leggetid og en ny rundans neste dag.

Veien ut av uføret

Agnes Ravatn skriver i boka Operasjon sjølvdisiplin4:

Eit av dei finaste minna mine frå dei siste åra, er ein busstur om kvelden frå Lillehammer til Oslo. Då eg omsider kom fram, tenkte eg fortumla: «Kva i alle dagar var no dette?» Eg hadde sett ut av vindauga mens tankane for forbi, heile turen, det var ei merkeleg intens oppleving, eg kjende meg bortimot fornya, og først etterpå gjekk det opp for meg: Eg hadde vore tom for batteri på telefonen.

Det Ravatn forteller, er nettopp motgiften mot de negative sidene av den moderne støyen. Kagge hevder: «Jo mer du gjør for å ikke kjede deg, jo mer kjeder du deg.» Han viser til en kjedsomhet som gjør at du hele tida higer etter mer stimuli. Hvis vi derimot klarer å være i stillheten, vil vi også sette mer pris på stillheten og føle mindre av denne rastløse kjedsomheten. Kagges medisin er å koble seg fra innimellom og søke mindfulness. Mindfulness trenger ikke bety å begynne med meditasjonsteknikker fra østen, understreker han. Vi har tradisjon for å være tilstede i øyeblikket også i Norge, for eksempel gjennom friluftsliv. 

Sjödin foreslår at vi ikke-jøder også innfører sabbat i livene våre. Sabatten innebærer å ta helt fri fra hverdagens krav i et døgn — fra fredag kveld til lørdag kveld. Under sabatten skal du være sammen med dine kjære og bare gjøre det du får glede av. Sjödin er prest og viser til den kristne hviledagen, som skal holdes hellig, men som i den moderne tid ofte blir som alle andre dager. Han oppfordrer til å bli inspirert av jødenes sabbat og ta en pause fra hverdagens støy på hviledagen. Også jeg som ikke-religiøs liker tanken på å innføre sabbat i livet mitt. 

Newports motgift mot å miste evnen til å tenke dype tanker, er nettopp å kjede seg litt hver dag. Å motstå fristelsen til å ta opp mobilen hver gang du har en ledig stund. Å kjenne på kjedsomheten når du er på bussen eller står i en kø. Å fjerne applikasjoner fra mobilen som gjør deg 100% tilgjengelig og inviterer til forstyrrelser. Ved å kjede deg trener du konsentrasjonsmuskelen din, hevder Newport. Dermed øker du evnen din til å løse vanskelige kognitive oppgaver. 

Det er interessant å lese at flere av de som fant opp forstyrrelsene som skaper støy i livene våre, begrenser egen bruk av dem. Steve Jobs tillot ikke sine barn å bruke iPad hjemme, grunnet dens avhengighetsskapende natur. Justin Rosenstein, som fant opp liker-knappen i Facebook, går langt for å begrense sin egen bruk av nett og sosiale medier. Han har blokkert Reddit fra laptopen sin, stengt seg selv ute fra Snapchat, satt opp begrensninger på egen bruk av Facebook og slått på foreldrekontroll på mobilen, som hindrer han i å installere apper. Alt for å unngå den uheldige bieffekten av disse tjenestene, som han sammenlikner med heroinavhengighet.

Mens jeg skriver dette, holder naboen over oss på å slipe gulvet. Klokka er halv ni på kvelden og jeg ønsker å roe ned, men den inntrengende dirrelyden stresser meg. Hvis jeg hadde åpnet vinduet for å få litt luft, hadde jeg fått en konstant brum fra byen med på kjøpet. Til tross for at jeg bor i et av byens roligere strøk, er det aldri helt stille. På laptopen foran meg frister Facebook, Twitter, YouTube og nettaviser. I bokhylla ligger mobilen og lokker med Snapchat og Instagram. Det er støy overalt. «Hvor skal jeg finne stillheten?» tenker jeg. «Og er jeg klar for den?»

Foto av Thomas Leuthard lisensiert under Creative Commons Navngivelse 2.0 Generisk (CC BY 2.0).

Fotnoter

1 Kagge, Erling. (2016). Stillhet i støyens tid. Gleden ved å stenge verden ute. Oslo: Kagge forlag.

2 Sjödin, Tomas. (2014). Mens du hviler. Vårt Land Forlag.

3 Newport, Cal. (2016). Deep Work: Rules for Focused Success in a Distracted World. Grand Central Publishing.

4 Ravatn, Agnes. (2014). Operasjon sjølvdisiplin. Samlaget.

Status sparing september 2017

2 svar

I september økte jeg egenkapitalen min med 17 971 kroner. Totalt har jeg nå spart over 150 000 i år og hvis ingen store hindre kommer, ser det ut til at jeg vil nå det hårete målet mitt om å øke egenkapitalen med 200 000 i løpet av året.

Status sparing per september (endring i markedsverdi fond og aksjer og kapitalisering av renter medberegnet):

MånedEndring egenkap (NOK)Akkumulert 2017 (NOK)
Januar12 29212 292
Februar 18 43630 728
Mars 11 77642 504
April-8 35434 150
Mai25 06959 219
Juni32 03191 250
Juli32 909124 159
August13 477137 636
September17 971155 607

Sparemålet mitt for 2017

Nåtid og framtid — To spørsmål å stille seg selv

2 svar

Som jeg skrev om forrige uke, gir økonomisk uavhengighet frihet. Men veien fram til denne friheten kan føles ganske rigid. Historiene om de som har oppnådd full økonomisk uavhengighet i ung alder handler gjerne om år med veldig mye jobbing, tøff sparing og ekstremt lite forbruk. Et betimelig spørsmål å stille de som vil gå denne veien er om framtidas mål ikke går på bekostning av det å ha et bra liv her og nå?

Ta for eksempel Jacob Fisker, mannen bak Early retirement extreme. Han ble økonomisk uavhengig på en begrenset forskerlønn i en alder av 30 år og valgte å pensjonere seg som 33-åring. Det er både imponerende og inspirerende! Men midlene han måtte ty til for å klare dette vil nok ikke alle takle. Å selge bilen og kutte ut gourmetmat til hverdags kan (og bør) de fleste nok vurdere. Men kunne du tenke deg å gå en time hver vei til jobb for å spare busspenger? Eller spise linsesuppe seks dager i uka for å spare matpenger? Hva med å bo i en husvogn? Jeg liker både spasering, linser og campingliv, men dette blir for meg for store offer. Jeg har andre ting jeg vil bruke to timer på hver dag enn å gå, jeg trives best med litt variasjon i matveien og jeg trenger litt mer rom rundt meg der jeg bor.

En hjelp til å gjøre avveininger mellom ønsket om økonomisk uavhengighet en gang i framtida og det å ha det fint her og nå, kan være å stille seg følgende to spørsmål:

  1. Hva ville du gjort hvis du måtte jobbe hver dag resten av livet? Hva hadde du valgt å jobbe med, som ville gitt deg glede og mening i livet?
  2. Hva ville du gjort hvis penger ikke var et hinder? Hvordan ville du brukt dagene for å fortsatt føle mening i livet?

Disse spørsmålene kan hjelpe deg å finne svar på hva som virkelig teller i livet ditt. Svaret på det første spørsmålet for min del er å ha det samme yrket som jeg har nå. Men når jeg tenker etter, ville jeg sørget for et lavere tempo enn jeg har i min arbeidshverdag i dag. Jeg ville hatt tid til å utøve yrket mitt med den kvalitet jeg ønsker. Tid til lunsj med kolleger hver dag og oftere tid til lengre kaffepauser, hvis en kollega hadde noe de trengte å snakke om. Alt i alt en arbeidssituasjon som gjorde at jeg kunne føle at jeg gjorde en god jobb og var en god kollega hver dag, og som ikke hadde ført til at jeg var tappet for energi hver ettermiddag.

Hvis penger ikke var noe hinder, ville jeg som tidligere diskutert kjøpt meg mer frihet og mer fritid. Men jeg ville nok fortsatt valgt å utøve faget mitt. Ikke nødvendigvis åtte timer hver dag, og ikke nødvendigvis for næringslivet. Kanskje heller i et eget prosjekt eller for en ideell bedrift. Men faget mitt er jeg glad i og er noe jeg ville ønsket at skulle være en del av mitt liv, enten jeg måtte jobbe resten av livet, eller ikke måtte jobbe i det hele tatt.

Ved å reflektere rundt disse spørsmålene kan det hende du finner en ny vei for å få det livet du ønsker. Kanskje finner du til og med ut at du har eller kan få den situasjonen du ønsker allerede, som i historien om fiskeren og forretningsmannen?1 

Målet mitt er å ha det bra her og nå, samtidig som jeg tar beslutninger mitt framtidige jeg vil sette pris på. Derfor jobber jeg fortsatt fulltid, selvom jeg kanskje kunne trappet ned, og sparer mest mulig. Men jeg fokuserer også på å gi plass til annet i livet enn jobb. Og jeg sparer meg ikke til fant!

 

1Forretningsmannen og fiskeren

Det finnes mange varianter av historien om forretningsmannen og fiskeren, men alle har den samme grunnfortellingen: En forretningsmann er på ferie i en fiskelandsby. Det kan være i Spania, Mexico eller Brasil. Der ser han en fisker gå i land med en stor tunfisk. Forretningsmannen blir imponert. «Hvor lang tid tok det deg å fange den?» spør han fiskeren. «Åh, en liten stund,» svarer fiskeren. «Hvorfor drar du ikke ut og fisker mer?» spør forretningsmannen videre. «Fordi jeg har fått nok fisk til å fø meg og familien min i dag. Nå kan jeg bruke resten av dagen til akkurat det jeg vil. Og hva skal jeg med mer fisk?» spør fiskeren tilbake. «Du kan selge den og tjene penger,» svarer forretningsmannen. «Med de pengene kan du kjøpe deg flere båter og ansette folk som kan dra ut å fiske for deg og dermed tjener enda flere penger. Med de pengene kan du bygge en hel fiskeflåte som du kan selge og bli veldig rik.» «Og hva skal jeg gjøre etter det?» undrer fiskeren. «Da kan du ta det med ro, nyte livet og bruke dagene til akkurat det du vil,» svarer forretningsmannen. Fiskeren ser overrasket på forretningsmannen. «Er ikke det det jeg allerede gjør nå?»

Frihet og økonomisk uavhengighet

2 svar

Jeg ønsker meg mer frihet. Fordi frihet er nødvendig for kunne få et balansert liv. Jeg vil ha frihet til å prioritere mer tid med familien. Frihet til langdrøye sommerferier og langhelger på hytta. Frihet til å ivareta helsa mi. Frihet til å drive med hobbyer som jeg liker, lese alle bøkene jeg har lyst til og besøke venner så ofte som jeg kunne tenke meg. Ønsket mitt er ikke å bare fokusere på meg og mitt. Jeg ønsker også å bruke evnene mine til noe som er positivt for verden. I min ideelle situasjon har jeg full frihet til å bestemme hva jeg bruker kompetansen min til, når jeg bruker den og hvordan jeg bruker den.

Mesteparten av friheten jeg ønsker meg handler om å få mer tid som jeg styrer selv. Å eie min egen tid! Tid kan frikjøpes med penger. Derfor tiltales jeg av økonomisk uavhengighet. Det vil si å ha så mye penger at jeg ikke trenger å jobbe mer, hvis jeg ikke vil.

Hva skal til for å bli økonomisk uavhengig?

Å bli økonomisk uavhengig som en normal person fra vanlige kår med en gjennomsnittlig jobb er ingen enkel oppgave. Det innebærer mange år med fokus på å få mest mulig ut av lønnsinntektene som kommer inn hver måned. Fokus på å maksimere gapet mellom inntekter og utgifter, så mest mulig kan gå til sparing og investering. For å bli fullstendig økonomisk uavhengig må du generere passive inntekter eller få nok oppsparte midler til å kunne leve uten å gjøre lønnsarbeid. En tommelfingerregel hvis du skal bruke aksjemarkedet for å nå dette målet, er at du må spare opp 300 ganger månedlig forbruk. For min del tilsvarer det ca 8 millioner kroner (6 hvis boliglånet er nedbetalt). 

Økonomisk uavhengighet ≠ tidlig pensjonering

Når en leser om økonomisk uavhengighet kan en få inntrykk av at å ha som mål å bli økonomisk uavhengig er det samme som å ha mål om å pensjonere seg tidlig. Det finnes etter hvert mange eksempler på folk som har blitt økonomisk uavhengige og pensjonert seg når de er 50, 40 eller til og med 30 år. Men økonomisk uavhengig er ikke det samme som tidlig pensjonering. Økonomisk uavhengighet gir deg muligheter, og tidlig pensjonering er en av disse mulighetene du kan velge å benytte deg av.

Jeg vet ikke om jeg ville sluttet å jobbe nå hvis jeg kunne. Det kan være utfordrende å plutselig ikke skulle jobbe mer i ung alder. Bloggeren Mad fientist, som ble økonomisk uavhengig og valgte å slutte å jobbe i en alder av 34, beskriver utfordringene godt i blogginnlegget Valuable Lessons from My First Year of Freedom. I starten følte han et tomrom og fikk en slags angstfølelse av å ikke skulle gå på jobb. Etter hvert fant han en form på livet som han trives med. I kommentarfeltet deler andre som har blitt økonomisk uavhengige og valgt å slutte å jobbe sine erfaringer. Noen har funnet roen, mens andre synes det er vanskelig å finne mening med livet når de ikke lenger har jobben som et fast holdepunkt.

Siden jeg var liten har jeg tenkt at jeg må velge et yrke som jeg kan trives med gjennom hele karrieren. «Jeg vil ikke ende opp med å bruke de siste ti årene i arbeidslivet til å telle ned til jeg skal pensjoneres,» har jeg tenkt. Yrket jeg har valgt føles meningsfylt og jeg trives stort sett godt med det jeg gjør. Samtidig ønsker jeg økt frihet i jobbsammenheng og mer kontroll over egen tid. Jeg kunne tenke meg å være i en økonomisk situasjon som gjør at jeg kan trappe ned jobbingen eller velge en dårligere betalt jobb med mer frihet og lavere tempo, som gir meg mer tid og krefter til familie og egne interesser.

Økonomisk uavhengighet et kontinuum

Å spare opp 8 millioner vil ta tid! Den gode nyheten er at du trenger ikke spare opp så mye, for å bli mer økonomisk uavhengig enn du er i dag. Økonomisk uavhengighet er nemlig ikke et enten/eller-spørsmål. Det er et kontinuum. Du kan være mer eller mindre økonomisk uavhengig. Hvis du har lån til langt over pipa, vil slite hvis renta går opp ett prosentpoeng og har basert økonomien din på store lønnsøkninger og høy inflasjon, er du lite økonomisk uavhengig. Hvis du helt fint hadde taklet å miste jobben eller ta noen måneder ulønnet permisjon, har slack i økonomien til en jordomseiling et år og gjerne kan bytte jobb til en som er dårligere betalt uten å miste nattesøvnen, er du mer økonomisk uavhengig.

Å tenke på økonomisk uavhengighet som et kontinuum gjør det litt mer realistisk og håndgripelig. Du trenger ikke ha spart opp hele 300 ganger månedsforbruket ditt for å bli litt mer økonomisk uavhenging enn du er i dag og eie litt mer av tida di enn du gjør nå. Bare det å starte med å spare opp en buffer gir deg litt mer frihet enn hvis du ikke har sparepenger i det hele tatt.

Jeg har kommet dit hen at jeg fint kunne tatt et år eller to ulønnet permisjon fra jobb hvis jeg ville. Det er en fin tanke! Men enda finere er det at når jeg først har kommet så langt i sparingen, går det raskere og raskere å bli enda mer økonomisk uavhengig. Samtidig vet jeg ikke helt hvor langt jeg vil ta sparingen eller om jeg i det hele tatt vil ende opp med å bruke sparepengene til å bli kjøpe meg mer frihet, eller til noe annet. Men uansett så er tanken om økonomisk uavhengighet veldig motiverende. Derfor gir jeg meg ikke med sparingen ennå!

Les også: Nåtid og framtid — To spørsmål å stille seg selv

Hver måned legger jeg ut en status på sparingen min.

Status sparing august 2017

Legg igjen en kommentar

I august økte egenkapitalen min med 13 477 kroner. Jeg sparte 8 000 i bankinnskudd og 4 000 i fond. Kapitalisering av renter på høyrentekontoen i Komplett bank ble 850 kroner. I tillegg økte markedsverdiene av aksjene jeg kjøpte i juni med ytterligere 1 500 kroner. At egenkapitalen ikke økte enda mer, betyr at fondene mine tapte seg i verdi. Jeg er ikke nevneverdig bekymret siden egenkapitalen min går rett vei totalt, men er veldig spent på hvordan fondene vil gå framover.

Status sparing per august (endring i markedsverdi fond og aksjer og kapitalisering av renter medberegnet):

MånedEndring egenkap (NOK)Akkumulert 2017 (NOK)
Januar12 29212 292
Februar 18 43630 728
Mars 11 77642 504
April-8 35434 150
Mai25 06959 219
Juni32 03191 250
Juli32 909124 159
August13 477137 636

Sparemålet mitt for 2017

Omfavn ufullkommenheten — få friheten

Legg igjen en kommentar

Å leve innebærer oppturer og gleder, men også nedturer og lidelser. Likevel er det i dagens prestasjonssamfunn liksom ikke lov til å snakke om det siste. Du skal være perfekt og bedre enn de fleste. Er du ikke det, er det din egen feil. Du har ikke ytt godt nok. Dette til tross for at alle ikke kan være best. Gjennomsnittet er nettopp gjennomsnittlig.

I boka Ikke vær så slem mot deg selv. En veiviser i det ufullkomne livet1 skriver psykolog Per-Einar Binder om hva slags effekter denne nedlatende holdningen til det normale og søken etter det urealistiske får. Vi føler oss skamfulle over å ikke få toppkarakterer og truer oss selv til å prestere over evne. Vi presser oss til å eksponere oss selv gjennom sosiale medier og bli prisgitt andres vurdering, selvom vi egentlig ønsker å leve rolige liv i fred. Vi skjemmes over barna våre hvis de ikke er spesielt talentfulle og unngår å fortelle venner og kolleger om dem. «Hva har egentlig skjedd med det gjennomsnittlige?» spør Binder. «Stadig oftere er ikke det gjennomsnittlige bra nok. Det blir snarere betraktet som middelmådig.»

Når vi ikke får til det vi ønsker eller livet ikke blir som vi hadde håpet, enten det er grunnet egne prestasjoner eller rett og slett uflaks, er vi ikke alltid så snille med oss selv. Vi har lett for å tenke «jeg duger ikke» eller «jeg er håpløs». Vi sier ting til oss selv som vi aldri kunne fått oss til å si til andre i samme situasjon. Binder oppfordrer oss til å vise mer medfølelse med oss selv. De gangene vi møter en motbakke i livet, skal vi behandle oss selv som vi ville gjort med en venn. Si til oss selv at det er greit å ikke lykkes i alt. Livet er ikke fullkomment. 

Hvis vi anerkjenner at livet er ufullkomment og slutter å fokusere på å hele tida prestere, kan vi oppdage nye aspekter ved det å leve. Vi vil måtte kjenne på det ubehagelige og smertefulle ved å være menneske. Men vi åpner i følge Binder også opp for mer glede og mening i livet. Og det er jo det vi egentlig vil ha!

Denne boka traff meg. Ikke at jeg alltid prøver å være perfekt på alle livets arenaer. Det har jeg for lengst forstått at jeg ikke har kapasitet til. Men jeg kan kjenne på en slags skamfølelse der jeg ikke strekker til. Jeg får ikke til å trene så mye som jeg skulle. Jeg følger ikke like mye med på kulturlivet som jeg føler jeg burde. Turer i skog og mark med småtassen blir det lite av, selvom «gode turvaner må jo læres fra barnsben av». Og til tross for at vi bevisst har valgt å spare penger ved å fortsette å bo i leilighet, har vi ikke «avansert som vi burde» på boligmarkedet.

Jeg har også områder hvor jeg har klart meg bra. For eksempel i jobbsammenheng. Likevel, på dette området har jeg tidvis satt for høye krav til meg selv. Uten å ha vært klar over det, har jeg kanskje prøvd å realisere det som Binder kaller perfeksjonsdrømmen i jobbutøvelsen min.

Den gode nyheten og hovedbudskapet i boka er at jeg bevisst kan velge å leve et ufullkomment liv! Å velge å leve ufullkomment gir nye perspektiver på målet mitt om å oppnå et balansert liv. Istedenfor å streve for å oppnå perfekt balanse hvor forholdet mellom de ulike aspektene ved livet er optimalisert, handler det ufullkomne balanserte livet om å innse at menneskelivet er ikke noe som kan reguleres som en teknisk maskin. Om å akseptere at tilfeldigheter, flaks og uflaks spiller store roller for hvordan livet utfolder seg. Samtidig, å leve ufullkomment gir deg frihet til å balansere livet med tanke på hva som er viktig for deg. Som Binder skriver: «Når du kan tre inn i det ufullkomne livet, blir du fri til å velge på nye måter. Da kan du prioritere noe annet enn det som er viktig for cv-en din og det du så på som idealer du var nødt til å leve opp til. Du kan gjøre noe som virkelig er viktig for deg selv og for de menneskene du er glad i og bryr deg om.»

Les forfatterens egen omtale av boka

Fotnoter

1Binder, Per-Einar. (2016). Ikke vær så slem mot deg selv – en veiviser i det ufullkomne livet. Oslo: J. M. Stenersens forlag.