Forfatterarkiv: balansereren

Status sparing juli 2017

Legg igjen en kommentar

Etter en bra sparemåned i juni, ble juli ble nok en god måned for meg. Økningen i egenkapitalen ble 32 909 kroner. Av dette er 29 600 innskudd, mens resten er kapitalisering av renter og endring i verdi av fond og aksjer. Grunnen til at sparingen i juli ble såpass bra til tross for ferie og tilhørende økt pengebruk, er at jeg fikk utbetalt lønn for en ekstrajobb jeg gjorde for en tid tilbake. I tillegg har jeg fått lønnsøkning med virkning fra januar. Dette ble utbetalt ut sammen med julilønna.

Endring i verdi kommer i hovedsak fra aksjene jeg kjøpte i juni, som har økt i markedsverdi. Jeg kjøpte med tanke på utbytte og har tenkt til å beholde aksjene i flere år. Derfor er ikke markedsprisen så viktig for meg. Det er likevel morsomt å se at mange har troen på dette selskapet og at markedsverdien har økt.

Mesteparten av den faste fondssparingen min gjør jeg i KLP AksjeVerden Indeks. Dette fondet gikk ned nesten 4 % fra 20. juni til 20. juli. En hører jo ofte at en bør kjøpe mer når prisene er lave. Av den grunn valgte jeg å sette av et større beløp av ekstrainntekten til fondssparing og kjøpte andeler i KLP AksjeVerden Indeks for 10 000 kroner, mot det planlagte 3 000. Det blir spennende å se om det var en god avgjørelse! Jeg satte også som vanlig 1 000 kroner i SpareBank 1 Pensjonskonto. Resten av månedens sparing ble overført til høyrentekonto hos Komplett Bank.

Status sparing per juli (endring i markedsverdi fond og aksjer og kapitalisering av renter medberegnet):

MånedEndring egenkap (NOK)Akkumulert 2017 (NOK)
Januar12 29212 292
Februar 18 43630 728
Mars 11 77642 504
April-8 35434 150
Mai25 06959 219
Juni32 03191 250
Juli32 909124 159

Sparemålet mitt for 2017

Fullt og helt, ikke stykkevis og delt

Legg igjen en kommentar

På et eller annet tidspunkt i oppveksten plukket jeg med meg et feilaktig Ibsen-sitat, og av en eller annen grunn har dette sitatet vært med meg gjennom store deler av livet. Helt til i fjor, for å være ærlig. Da oppdaget jeg at det hele var en stor misforståelse. Det feilaktige sitatet var «Det du gjør, gjør det fullt og helt, ikke stykkevis og delt». Jeg trodde dette kom fra Peer Gynt og det var noe Knappestøperen, som stiller Peer til ansvar for livet sitt, råder Peer til. Jeg tolket sitatet som at en ikke bør gjøre noe halvveis. 

Sitatet har jeg levd etter på mange områder av livet mitt. Spesielt i skole-, utdanning- og jobbsammenheng. Ofte har jeg minnet meg selv på det ukorrekte sitatet. «Hvis jeg skal gjøre noe, må jeg jo gjøre det fullt og helt,» har jeg sagt til meg selv. Jeg føler mye glede i å gjøre ting ordentlig. Jeg liker å kjenne at jeg bruker evnene mine og se at resultatet blir bra.

Det er i utgangspunktet veldig bra å ville gjøre en god jobb. Problemet oppstår når det å alltid gjøre en best mulig jobb går utover andre aspekter ved livet eller andre personer. Det er nettopp det stykket det korrekte sitatet kommer fra handler om. «Det som du er, vær fullt og helt, ikke stykkevis og delt,» sier presten Brand i Ibsen-stykket med samme navn. Brand stiller så høye krav til egen og andres moral, at det ikke bare går utover han selv, men også hans nærmeste. Han ofrer til og med livet til barnet sitt for å gjøre det han oppfatter som rett! Budskapet i stykket er at det ikke er bra å stille for høye krav og ha en for høy standard.

Det som du er, vær fullt og helt, ikke stykkevis og delt

Jeg liker det korrekte sitatet godt fordi det inviterer til forskjellige fortolkninger. Det «å være seg selv fullt og helt» trenger ikke bety at du skal være perfekt, selvom Ibsens Brand mente det sånn. Snarere tvert imot. Jeg tolker det heller som at du bør akseptere deg selv og den du er. Det er en sånn sett en forskjell mellom «å være seg selv fullt og helt» og det misforståtte sitatet «å gjøre noe fullt og helt».

Å akseptere at du ikke er perfekt er kanskje noe av det viktigste du kan gjøre i dagens samfunn. Presset på å prestere sitt ypperste og være best har aldri vært større. Vi lever i et perfeksjonssamfunn. Men alle kan ikke være best og ingen kan være best i alt alltid. Og selv om du har evnene, hva er prisen? Psykologen Per-Einar Binder argumenterer i boka Ikke vær så slem mot deg selv1 for at vi bør slå oss til ro med at vi har ufullkomne liv. Ikke konstant jage etter et perfekt liv vi aldri kan få. Hvis vi anerkjenner at vi ikke er fullkomne, skriver Binder, kan vi finne økt glede og mening med livet.

Les også: Omfavn ufullkommenheten — få friheten

Binders fokus på det ufullkomne livet passer godt sammen med målet om et balansert liv. Det er ikke mulig å gjøre alt perfekt på alle arenaer. Jobb, hjem, bil, hytte, barn, trening, helse, livsstil, opplevelser, ferie… Den som prøver vil slite seg ut. 

Jeg tenker at å leve handler om «satisficing», for å bruke et av Herbert Simons begreper. Satisficing innebærer å finne akseptable løsninger, ikke nødvendigvis optimale eller perfekte løsninger. På mange av livets arenaer mener jeg det er fint å ha som mål å oppnå det som er godt nok. Gitt deg og dine forutsetninger. Så kan du heller velge ut noen få ting som du ønsker å prioritere og «gjøre fullt og helt.»

Fotnoter

1Binder, Per-Einar. (2016). Ikke vær så slem mot deg selv – en veiviser i det ufullkomne livet. Oslo: J. M. Stenersens forlag.

Status sparing for juni

2 svar

I juni økte jeg egenkapitalen min med ca 32 000 kroner. Summen ble høy grunnet at jeg fikk igjen penger på skatten. Jeg kunne faktisk spart enda mer, men jeg må holde igjen litt til sommerferien. Målet mitt er å spare 14 000 per måned i gjennomsnitt utenom nedbetaling av boliglån, og det hårete målet for hele 2017 er å øke egenkapitalen min med 200 000 kroner. Nå er vi halvveis i året og jeg har klart å øke egenkapitalen med over 90 000 kroner. 85 700 av disse har jeg spart, resten er renter og avkastning. Det er jeg godt fornøyd med, men jeg må fortsatt ha fokus for å nå målet!

Som jeg har skrevet om tidligere, har jeg vært usikker på hvor jeg skal ha sparepengene mine. Rentene på de fleste bankenes sparekontoer er et trist syn, og det er veldig demotiverende å få noen skarve tusenlapper i årlige renter på flere hundre tusen kroner. Jeg har derfor gjort en omrokkering på plasseringen av sparepengene.

Mesteparten av pengene bestemte jeg meg tilslutt for å flytte til Komplett Bank. De gir for tida 1,95 % i rente. Jeg har også tatt steget over på Oslo Børs og satt 50 000 kroner i et selskap jeg har tro på at skal være en god investering. Det er et kjent selskap som jeg har lest meg opp på og fulgt en tid. Etter min oppfatning er dette et stødig selskap. Derfor tror jeg ikke investeringen innebærer stor risiko. Selskapet gir årlig utbytte, så hensikten min er ikke å selge meg ut i overskuelig framtid, men heller øke formuen min gjennom utbyttet. Jeg vurderte nøye hvor mye jeg skulle investere og valgte 50 000 kroner fordi jeg tenker at det er nok til at det blir litt hvis de gir et greit utbytte, samtidig som det ikke er en altfor stor krise hvis verdien av selskapet skulle gå ned og jeg skulle velge å selge med tap.

Selvom jeg ikke er en ungdom lenger, har jeg fortsatt BSU-konto. Pengene som står på den kontoen til 3,20 % lar jeg naturlig nok stå. Jeg lar også pengene jeg har spart i fond være der de er. Fra neste måned øker jeg min månedlige sparing i KLP AksjeVerden Indeks fra 1 000 kroner til 3 000 kroner. Verden er litt rar for tida, men jeg satser på at det skal gå greit å ha endel av pengene mine i aksjefond likevel. For disse pengene har jeg lang sparehorisont.

Siden jeg øker måndelig sparing i fond med 2 000 kroner, vil jeg redusere fast sparing til høyrentekonto fra 5 000 til 3 000 kroner. Som tidligere vil jeg også spare 7 000 kroner til en bufferkonto i min dagligbank hver måned, og overføre det overskytende til bankkonto for langsiktig sparing (nå i Komplett Bank) når saldoen på bufferkontoen blir over 15 000.

Status sparing per juni (endring i markedsverdi fond og kapitaliserte renter ifbm avvikling av konto medberegnet):

MånedEndring egenkap (NOK)Akkumulert 2017 (NOK)
Januar12 29212 292
Februar 18 43630 728
Mars 11 77642 504
April-8 35434 150
Mai25 06959 219
Juni32 03191 250

Briljér på jobb og få jobben du begjærer

2 svar

Påstanden i overskriften er ikke min. Den kommer fra Cal Newport i boka So Good They Can’t Ignore You1, hvor han diskuterer hva som kjennetegner en drømmejobb og hva som skal til for å få den. Rett før jul i fjor ble boka fra 2012 gjort tilgjengelig på Kindle, og nå fikk jeg endelig lest den. For de som ikke kjenner til Newport, er han en forsker og blogger som brenner for å forstå hvordan en kan jobbe mer produktivt og skape seg verdifullt og meningsfylt arbeid i vår digitale tidsalder.

Kjennetegn ved drømmejobben

I følge Newport har drømmejobben tre kjennetegn:

  • Den gir deg mulighet til å være kreativ
  • Den tilbyr påvirkningsmuligheter
  • Den gir deg kontroll over egne oppgaver og arbeidshverdagen din

Dette er gjenkjennbart for den som har vært borte i teori om jobbtilfredshet. Newport skiller seg kanskje ut ved at han framhever din egen innsats for å få drømmejobben.

Ikke følg lidenskapen din

Newport starter boka med å hevde at, i motsetning til det en ofte blir fortalt, får du ikke drømmejobben gjennom å følge lidenskapen din. Det betyr ikke at lidenskap i jobben ikke er viktig. Mange som trives med jobben sin er også lidenskapelig opptatt av det de gjør. Poenget til Newport er at lidenskap for en drømmejobb er noe du utvikler gjennom å bli bedre i jobben, ikke noe du nødvendigvis har i utgangspunktet. Og skulle du ha en forhåndsdefinert lidenskap du vil følge, er det lett å feile hvis du ikke har ferdighetene som skal til for å lykkes.

Så hva skal til for å lande drømmejobben, hvis det ikke bare er å følge lidenskapen? Newports utgangspunkt er at fantastiske jobber er sjeldne og verdifulle. For å få en slik jobb, må du derfor tilby noe som er sjeldent og verdifullt tilbake. Du må skaffe deg det Newport kaller for karrierekapital («career capital»).

Bevisst praksis gir karrierekapital

Gjennom intervjuer med en rekke personer som har jobber de elsker, har Newport konkludert at karrierekapital er noe du kan tilegne deg gjennom hardt arbeid. Men ikke arbeid av hvilken som helst type. Du må utføre arbeid som gir bedre ferdigheter og øker din kompetanse. En måte å gjøre dette er ved bevisst praksis («deliberate practice»).

Bevisst praksis er den typen praksis (øving) håndverkere, kunstnere og musikere utøver for å bli skikkelig gode. Begrepet ble introdusert av psykologen Anders Ericsson på 90-tallet og har fått mye omtale i de senere åra, spesielt etter at boka Peak kom i fjor. Bevisst praksis er ikke det samme som 10 000 timers regelen som ble popularisert av Malcolm Gladwell i boka Outliers, som kan gi inntrykk av at bare du legger ned 10 000 timer i noe, vil du bli god. Med konseptet bevisst praksis synliggjør Ericsson at hvordan du bruker tida er viktigere enn hvor mange timer du legger ned.

Newport hevder at moderne kunnskapsarbeidere ikke har tradisjon for å utøve bevisst praksis. Etter å ha utdannet seg og jobbet noen år, kommer en på et kunnskapsplatå og utvikler seg lite. For å utvikle deg og «bli så god at du ikke blir oversett», trengs et skifte i mentaliteten. Du må tenke på deg selv som en håndverker og bruke bevisst praksis for å generere karrierekapital.

Når du har ervervet karrierekapital, kan du bruke denne kapitalen i bytte mot den jobben og jobbsituasjonen du ønsker deg. Dette fordi du da har blitt så attraktiv for arbeidsgiveren, at du er i en posisjon hvor du kan stille større krav.

Hva så?

Etter å ha lest boka, tenker jeg at Newport har flere gode poenger som jeg kan ta med meg. Spesielt at for å få en drømmejobb, må du ha noe unikt å tilby. Og at dette du tilbyr er noe du kan skape bevisst ved å øke din kompetanse og ferdigheter, for eksempel gjennom bevisst praksis. Konseptet karrierekapital er også nyttig for å reflektere rundt disse temaene.

Selv har jeg nok skaffet meg mye karrierekapital etter hvert. Jeg har fokusert på å alltid gjøre mitt beste når jeg er på jobb. Og jeg har brukt fritida på å holde meg oppdatert ved å lese fagbøker, gå på faglige foredrag og ta etterutdanninger. Det har vært morsomt og interessant. Men det har også kostet. Tidvis har jeg vært veldig sliten. Og tid brukt på fagutvikling har gått på bekostning av tid med familie og venner, og tid til trening og andre hobbyer. I min søken et balansert liv har jeg derfor blitt usikker på om det har vært riktig å bruke så mye krefter, både i og utenom arbeidstida, på jobbrelaterte aktiviteter.

Jeg jobber innenfor et fag som krever at jeg holder meg oppdatert. Hvis jeg skal bruke mindre fritid på å ivareta kompetansen min, må jeg i størst mulig grad bruke vanlige arbeidsoppgaver til å videreutvikle meg. Jeg må bruke tida på jobb best mulig. Dette passer med Newports tanker. I boka Deep work, som jeg vil omtale ved en senere anledning, diskuterer han nettopp hvordan bruke arbeidstida si best mulig.

På andre områder blir jeg derimot litt betenkt på om Newports budskap passer med ønsket om å leve balansert. Etter å ha lest So Good They Can’t Ignore You, satt jeg igjen med følelsen av at han mener at du kun bør bruke krefter på det som gir karrierekapital. Et snevert fokus på ett mål kan føre til tunnelsyn. Dermed får du ikke, eller oppdager ikke, gode muligheter som kan komme når du gjør noe som ikke har direkte nytteverdi. Muligheter du aldri hadde tenkt på. Ett mål kan også føre til at du neglisjerer andre aspekter i livet ditt. Det er vanskelig å balansere livet hvis én ting får altfor mye fokus. Derfor, kanskje det kan være greit å være god nok og ikke nødvendigvis best, for å få det livet du ønsker?

Jeg lurer også på om tilnærmingen til Newport kan slå feil ut på noen norske arbeidsplasser. Den amerikanske kulturen dyrker individet og det å komme seg opp og fram. I Norge har vi tradisjonelt sett hatt fokus på det kollektive, og på noen norske arbeidsplasser må du (dessverre) passe deg for å bli for god. Jeg har hørt flere historier om folk som har fått beskjed om at de ikke må være så flinke, fordi da setter de kolleger i et dårlig lys. Hvis du tar med deg Newports tanker på en slik arbeidsplass, kan du istedenfor å skape deg drømmejobben, risikere å bli sett på som en som bare skaper seg.

Når det er sagt, er det heldigvis ikke lik kultur overalt og Janteloven står ikke like sterk på alle norske arbeidsplasser. Det er klart at du med karrierekapital også her i landet kan «kjøpe» deg en annen jobbsituasjon enn den du har, hvis du ikke trives der du er. Det er viktig å huske på!

Selvom jeg har noen mindre ankepunkter til Newports budskap med tanke på mitt mål om å leve mer balansert, vil jeg alt i alt anbefale å lese boka. Den er godt skrevet og introduserer interessante tanker og nye perspektiver på temaet «drømmejobben». Kanskje blir du overbevist om at brilijering på jobb vil gi deg jobben du begjærer?

 

Fotnoter

1 Newport, Cal. (2016). So Good They Can’t Ignore You: Why Skills Trump Passion in the Quest for Work You Love. New York, NY: Grand Central Publishing.

Ikke gå på en salgssmell!

2 svar

I disse tider starter sommersalget. Butikkene er fulle av feller og det er lett å falle uti. Hjem kommer du med altfor mange poser, altfor lav saldo og en dårlig følelse. For å unngå å ende opp med å shoppe for mye mer enn du egentlig trenger og ønsker, anbefaler noen å unngå og handle på salg fullstendig. Argumentet er at hvis du kun handler for fullpris, vil du tenke mer på om det du vurderer å kjøpe er noe du virkelig trenger og alt i alt ende opp mer å bruke mindre penger.

Problemet med salg er at de fleste beslutningene våre om å kjøpe noe blir gjort der og da. Det er en følelsesmessig beslutning. Å handle til reduserte priser gir deg til og med en rus! Ikke rart det er lett å gå på en salgssmell. Men hvis du er bevisst disse effektene og har noen teknikker for å hjelpe deg å ta gode beslutninger på salg, vil du kunne dra nytte av salget til din fordel. Antall poser du ikke skulle hatt med hjem ikke blir så mange, eller kanskje ingen i det hele tatt. Og du vil ha spart potensielt mye penger. Jeg har tre triks jeg har brukt for å unngå å gå på salgssmell på klessalget i flere år.

1. Vær bevisst fargepaletten din

Alle har vi vel erfart at vi kjøpte noe som vi syntes så råbra ut i butikken, men når vi kommer hjem oppdager vi enten at vi ikke kler fargen, eller at plagget ikke går sammen med noe av det andre vi har. For å unngå å oppleve dette, har jeg en fargepalett jeg handler klær innenfor. Det gjør det lettere når jeg er i butikken og skal handle, fordi jeg skanner stativene for «mine farger», og bruker ikke tid på å se på farger som likevel ikke er aktuelle.

Å ha en garderobe hvor alt matcher er også en fordel når jeg skal kle meg om morgenen, fordi jeg slipper å ta en beslutning på hva jeg skal ha på meg. Jeg kan ta mer eller mindre hva som helst i skapet, og det vil passe sammen. Dette sparer meg dyrebar tid om morgenen. Og det skåner «beslutningsmuskelen» min. Forskning viser faktisk at vår evne til å ta beslutninger blir dårligere og dårligere utover dagen, basert på hvor mange beslutninger vi har tatt. Nettopp derfor går alltid Mark Zuckerberg med grå t-skjorte og Barack Obama hadde alltid på grå eller blå dress da han var president.

Jeg anbefaler å ha en fargepalett med 3-4 primærfarger og et par sekundærfarger. Primærfargene er de du skal ha mest av. Sekundærfargene kan du bruke på enkeltplagg, som for eksempel en t-skjorte eller et skjerf. Primærfargene vil gjerne være mer nøytrale, mens sekundærfargene gjerne kan være sprekere. Alle fargene må selvfølgelig passe godt sammen.

Fargepaletten min har utviklet seg over årene. For 10-15 års tid siden gikk det mye i brunt, beige, burgunder som primærfarger, og orange og turkis i sekundærfarger. Nå har jeg mye mørkeblått, mørkegrønt og grått som primærfarger, mens sekundærfargene mine er rosa og turkis. 

For å finne paletten din, ta utgangspunkt i hva du har i skapet. Se på hvilke farger du har mye av og hva du liker. Vurder hva som passer sammen og hva du trives å gå i. Husk at fargepaletten ikke skal være en tvangstrøye, bare en hjelp. Det er lov til å bryte paletten, men det er lurt å være bevisst når du gjør det.

2. Hvis du har et plagg du liker, kjøp flere av det samme

Du trenger kanskje ikke ta det like langt som Mark Zuckerberg og bare ha grå t-skjorter og hettejakker i skapet. Men hvis du for eksempel har en bukse eller t-skjorte du liker godt, kan du like gjerne kjøpe flere av samme. Da slipper du å bruke tid på å prøve i butikken, samt at du vet hva du kjøper og slipper å få overraskelser, som for eksempel at plagget ikke holder formen etter første vask. Det er også en fordel at du kan følge med når akkurat disse plaggene er på salg, og spare mye penger på noe du likevel vet at du trenger.

Jeg har to helt like penbukser jeg bruker når jeg må være litt finere på jobb. Jeg har også fire sorte olabukser av samme modell. Likevel, hvis akkurat den modellen kommer på salg nå i sommer, vurderer jeg å kjøpe en til. To av buksene har nemlig blitt ganske slitte.

3. Planlegg hva du skal se etter før du går på salg

Det er lurt å planlegge på forhånd hva du skal se etter på salget. Lag gjerne en handleliste. Det gjør det mye letter å holde fokus når du er på salget og hjelper deg å unngå innskytelser som trigges av butikkenes salgstriks.

Jeg tenker gjennom hva jeg trenger i god tid før salget, og har som hovedregel at jeg bare skal kjøpe det jeg har planlagt. Hvis jeg ikke finner noe av det jeg har planlagt, skal jeg ikke kjøpe noe. Jeg kjøper det heller på fullpris ved en senere anledning, hvis det er noe jeg virkelig trenger i nær framtid.

Disse tre triksene har hjulpet meg mye. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har tuslet slukøret hjem fra salget uten noenting. Det er litt kjedelig, for jeg får jo forventning om at jeg skal få meg noe nytt. Men skuffelsen varer ikke lenge. Gleden over å ikke ha brukt penger på noe jeg egentlig ikke trenger, derimot, har lenger varighet. 

En fornuftig tilnærming til salget bidrar også til et mer balansert liv: 

  • Det er økonomisk smart. Hvis du går på salg og bare handler det du likevel ville kjøpt, vil du kunne spare mye på salget. 
  • Det gir deg færre ting å ta vare på, som igjen kan bidra til mindre stress og bedre helse. 
  • Det gir deg mindre rot i hjemmet. Å leve mer minimalistisk er en naturlig vei til et mer balansert liv. Minimalistene har fått mye omtale grunnet teknikker for å rydde opp og redusere antall ting, men det viktigste hvis man vil leve minimalistisk, er å ikke skaffe seg så mange ting i utgangspunktet. 
  • Det bidrar til en bærekraftig garderobe. Å kjøpe produkter som er tilvirket på en miljøvennlig måte og med miljøvennlige materialer er selvsagt veldig viktig hvis man ønsker å leve bærekraftig. Men like viktig er å unngå å kjøpe masse ting som det har blitt brukt mye ressurser på å tilvirke og transportere, men som ender opp med å aldri bli brukt.

Status sparing mai 2017

Legg igjen en kommentar

I april fikk jeg et tilbakeslag på sparingen. Med feriepengene på bok nå i mai, fikk jeg tatt igjen mye av det tapte. Jeg sparte ca 25 000 kroner, som er 11 000 mer enn det planlagte 14 000 per måned. Jeg er ikke helt på plan, men regner med å være tilbake på sporet neste måned.

Status sparing per mai (endring i markedsverdi fond inkludert):

MånedEndring egenkap (NOK)Akkumulert 2017 (NOK)
Januar12 29212 292
Februar 18 43630 728
Mars 11 77642 504
April-8 35434 150
Mai25 06959 219

Det store kaffespørsmålet

Legg igjen en kommentar

Et spørsmål som stadig dukker opp når personlig økonomi diskuteres er «det store kaffespørsmålet». Forbrukerøkonomer hevder ofte at du må kutte ned på kaffen du kjøper ute for å klare å spare, mens flere økonomibloggere hevder at det er de store tingene som teller, som bolig og bil. «Kos deg med kaffen din,» er budskapet til både Finansnerden og Formuebygging. Jeg er i og for seg enig i begge argumenter. Det har lite for seg å fokusere på å kutte ned på ta-med-kaffe hvis du har store lån og en svindyr bil. Samtidig er det jo mye sannhet i ordtaket «mange bekker små…» Hvis du kjøper 5 ta-med-kaffer i uka til 40 kroner stykket, blir kostnaden over 10 000 kroner per år.

Uansett hva du måtte mene om økonomien i kaffevanene dine, har jeg erfart et minst like viktig argument for å kutte ned på kaffedrikkingen: Nemlig at hvis jeg unner meg fancy ta-med-kaffe sjeldnere, blir det mer stas!

Jeg har derfor en slags leveregel om at jeg kjøper maks én fancy-kaffe i uka. Når jeg først kjøper en kaffe på farta, for eksempel en torsdag morgen på vei jobb, koser jeg meg ekstra med den. Det gjør at jeg får et litt rikere liv enn hvis jeg hadde kjøpt den samme kaffen hver dag.

Selvpålagt smalhans gjør kaffekoppen mer kjærkommen

Men hvorfor er det sånn? En forklaring kan være at hvis du kjøper kaffen hver dag, blir det en vane og noe du tar for gitt. Det blir også gjerne noe du gjør på automatikk, uten å tenke etter om du virkelig har lyst på kaffe. Forskning bekrefter at folk setter mindre pris på opplevelser som gjentas ofte.1 Ved gjentakelser opplever vi en metning og det vi tidligere hadde verdsatt, mister sin status. Vi nyter opplevelsen mindre. Vi mister litt hverdagslykke.

Min strategi for å motstå en slik metning er altså selvpålagt knapphet. Temaet ressursknapphet er en gjenganger i økonomisk teori. Klassiske økonomer som Adam Smith beskriver tilbud og etterspørsel som avgjørende for markedsprisen til en vare. Knapphet vil da øke prisen på en vare og redusere etterspørselen, men vil ikke påvirke hvor ettertraktet varen er.

I nyere adferdspsykologisk teori, derimot, er det blitt foreslått at begrensede varer også blir mer attraktive.2 Forskningen hevder at årsaken til at en ønsker seg en sjelden vare er den antatte kostnaden den har. Det kan godt hende. Men i tilfellet med kaffen, tror jeg heller at årsaken til attraktiviteten er knyttet til den sjeldne opplevelsen jeg ikke er mettet på. En fin opplevelse jeg kan gå og glede meg til.

Kaffeknapphet gir deg altså litt luksus i hverdagen og kan bidra til mer hverdagslykke. At det monner økonomisk å spare kaffepengene, kan ses på som en ekstra bonus!

Fotnoter

1 Redden, Joseph P. (2008). Reducing satiation: The role of categorization level. Journal of Consumer Research, 34(5), 624-634.

2 Lynn, Michael. (1992). Scarcity’s enhancement of desirability: The role of naive economic theories. Basic and Applied Social Psychology, 13(1), 67-78.

På tide å gjøre noe!

Legg igjen en kommentar

Det siste året har jeg brukt OBOS Plasseringskonto+ 31dager for min langsiktige sparing. Da jeg flyttet pengene dit var renta 1,85 %. I det siste har den vært 1,7 %. Nå har jeg fått varsel om at den skal settes ned til 1,6 %. Den samme lave renta gjelder OBOS Konto med spareavtale, hvor jeg setter over 5000 kroner i måneden. Dette taper jeg på, så nå er det på tide å gjøre noe!

Jeg er nokså risikoavers og ønsker ikke å sette alle sparepengene mine i fond. Dermed må jeg finne en sparekonto med bedre rente for pengene mine. Jeg er heller ikke interessert i å binde pengene. Et poeng for meg med å ha sparepenger er å ha frihet til å kunne bruke pengene i nær framtid hvis jeg vil. Jeg har ikke planer om å bruke dem, men jeg ønsker muligheten. 

Hvilke alternativer har jeg?

Et raskt søk på Finansportalen tilsier at jeg bør vurdere yA Bank, EasyBank eller Komplett Bank. Alternativene lenger opp på lista til Finansportalen er uaktuelle for meg. Dette er enten fastrenteinnskudd med binding på alt fra 1 til 7 år (Bluestep og Sandnes Sparebank). Eller banker som ikke er medlem av det norske Bankenes sikringsfond, som TF Bank og Nordax Bank. Begge disse er medlem av den svenske innskuddsgarantiordningen med sikring opptil 950 000 svenske kroner. Selvom jeg ikke har så mye sparepenger ennå, ønsker jeg likevel ikke å ha pengene mine i en bank som ikke er med i den norske ordningen. 

yA Bank tilbyr nå 2,05 % på sin Høyrentekonto Pluss og 1,90 % på sin Høyrentekonto. Høyrentekonto Pluss har en begrensning på ett uttak per år. Den vanlige høyrentekontoen har ikke noen uttaksbegrensninger, men innskudd over 500 000 kroner får kun 1,70 % i rente. Begge kontoene gir betydelig dårligere rente når en kommer over 2 000 000 kroner, men det er lenge til jeg er der.

EasyBank tilbyr 2,0 % på sin konto EasySpar Pluss. Denne har minimumsinnskudd på 100 000 kroner og ubegrenset antall uttak, men har 35 dagers uttaksvarsling. Innskudd fra kr 2 000 000 til kr 10 000 000 har en rente på 1,30 %.

Komplett Bank har 1,95 % på sin Høyrentekonto. Kontoen har minimumsinnskudd på 50 000 kroner og en kan sette inn inntil 2 000 000 kroner. Det er ubegrenset antall uttak. Hos Komplett Bank kapitaliseres renta månedlig. Jeg tror ikke om det har noe å si i praksis for meg, hverken positivt eller negativt.

Mitt dilemma

yA Bank, EasyBank og Komplett Bank er alle forbrukslånbanker. Tidligere har jeg nevnt at jeg har problemer med å ha sparepengene mine i slike banker. Det er jo en grunn til at disse bankene har høyere innskuddsrente enn sparebankene. De tjener veldig gode penger på skyhøye renter på forbrukslån til folk med lite penger. Dermed har de mulighet til å gi bedre renter på sparekontoene sine enn andre. De har nok også bedre renter fordi de trenger kapital og ønsker å tiltrekke seg folks sparepenger.

Men når jeg ser at jeg på ett år vil tape opp til 2000 kroner* i rentinntekter bare fordi jeg er prinsippfast, begynner jeg å bli tilbøyelig til å revurdere prinsippene. Og hvis jeg går litt nøyere inn på prinsippene mine, er jeg også usikker på om det har noe for seg. Kanskje prinsippene bidrar til at jeg blir stående alene i en slags boikott uten effekt?

Bør prinsippene bestå, eller kan de gå?

Jeg minsker nok ikke tilgangen til forbrukslån nevneverdig selvom jeg lar være å sette sparepengene mine i en forbrukslånbank. Mine få hundre tusen er en dråpe i havet i dette markedet. Ved utgangen til tredje kvartal 2016 var i følge Finanstilsynet norske husholdningers totale forbrukslån på om lag 86 mrd. kroner.

Jeg har nok dessverre også liten mulighet til å endre folk sin holdning til forbrukskån eller årsaken til at de tar opp slike lån. Jeg blir uvel når jeg ser reklamer for forbrukslån som sier at «nå kan du unne deg et nytt kjøkken eller en ferietur». Det er etter min mening ikke noe du burde unne deg om du ikke har råd til det ut av egen lomme. Likevel er det tydeligvis mange som synes det er greit å ta opp forbrukslån til slikt! Det ser jeg jo hver onsdag på TV3.

Noen tilbydere har også reklamert for forbrukslån til egenkapital ved boligkjøp og en del har benyttet seg av det. Jeg kan forstå at en føler press på å komme inn i boligmarkedet fortest mulig med prisveksten som har vært de siste åra. Likevel burde de fleste forstå at det ikke er så lurt å finansiere egenkapitalen med forbrukslån. Men jeg klarer neppe å endre slike holdninger ved å ikke ha sparepengene mine i en forbruksbank.

Jeg anerkjenner at det sikkert kan være noen unntakstilfeller hvor noen føler at forbrukslån er eneste utvei. Hvis så er tilfelle, skal uansett ikke lånet gis til de som ikke har forutsetning for å betjene det. Ansvaret for forsvarlige forbrukslån ligger derfor til syvende og sist hos långiver! 

Jeg begynner å helle mot at prinsippene mine kan vike, men jeg har ikke bestemt meg. Som en start har jeg varslet OBOS Banken om at jeg ønsker å ta ut sparepengene fra plasseringskontoen (den har 31 dagers varsling for uttak). Mens jeg venter på å få tilgang til pengene, skal jeg finne ut hva jeg vil gjøre med dem.

* Jeg har ca 500 000 kroner på kontoen. En rente på 2,05 % gir meg da ca 10 000 kroner i renteinntekter på ett år. Hvis renta er 1,6 %, får jeg bare 8000 kroner.

Veien til bedre helse er kanskje ikke den du tror

Legg igjen en kommentar

«Helse er evnen til å fungere i forhold til hverdagens krav», ble det sagt. Radioen hadde stått på i bakgrunnen mens jeg holdt på med andre ting, og jeg hadde egentlig ikke hørt ordentlig etter. Nå stoppet jeg opp. Denne måten å tenke om helse, var ny for meg.

På folkemunne brukes ofte helse om fravær av sykdom. Når jeg er hos legen, får jeg inntrykk av at bare blodprøvene er innenfor normalen, er jeg definert frisk. Samme hvordan jeg føler meg. Elektronikkbransjen tilbyr stadig nye duppedingser for å måle helsa di basert på en liknende forståelse av helse: Helse som en fysiologisk tilstand i kroppen.

Å se på helse som evnen til å takle hverdagens krav, gir et helt annet perspektiv. Det betyr at din helse er en kombinasjon av deg som menneske og situasjonen du befinner deg i. Det betyr også at du har flere veier til bedre helse — og kanskje større påvirkningskraft enn du tror. I tillegg til å påvirke din fysiologiske tilstand, for eksempel gjennom kosthold og trening eller å ta medisiner du trenger, kan du påvirke helsa di gjennom å endre situasjonen du befinner deg i. Ikke bare fordi økt stress kan føre til sykdom. Men fordi helse i seg selv er definert av hverdagens krav, som bestemmer hvor mye stress du opplever i livet ditt.

Veien til god helse går dermed ikke bare gjennom magen eller gjennom trening. Den er heller ikke kun definert av gener. Veien til god helse er å finne et god tilpasning mellom den kroppen du har og det livet du lever.

Hva som er hverdagens krav, kan du på mange fronter styre selv. Hvis du har kjøpt et stort hus som krever mye vedlikehold og som du har et stort lån på, har du store krav i hverdagen din. Har du derimot en mindre leilighet med nesten nedbetalt lån, har du mindre krav i hverdagen din. Det vil si at du med den samme fysiologiske kroppen kan ha bedre helse i sistnevnte situasjon enn i den førstnevnte, fordi sistnevnte er lettere å takle.

Les også: Lev minimalistisk og lev mer

En interessant konsekvens av et slikt syn på helse er at du gjerne kan ha en varig sykdom eller funksjonshemning, men fortsatt oppleve at du har en god helse. Din opplevelse av helsa di kommer an på hvordan du innordner livet ditt og hva slags krav du stilles ovenfor. Et slikt syn på helse støtter også opp under synet at sunnhet ikke kan generaliseres, fordi helse er individuelt betinget og knyttet til en spesifikk person i en spesifikk situasjon.

Jeg fikk en aha-opplevelse den dagen radioen stod på i bakgrunnen. Brikkene falt litt mer på plass. I streben etter et balansert liv, er det helt naturlig å se på helse som å takle hverdagens krav. Dette betyr ikke at jeg ikke mener at man skal ta vare på sin fysiologiske helse. Det er fortsatt viktig å spise rimelig sunt, være i bevegelse og unngå vaner som er direkte skadelig for kroppen. Men det betyr at det ikke er det eneste som skal til for å få god helse. Og det betyr at du kan ha potensiale for bedre helse enn du kanskje tror. Courtney Carver bak bloggen Be more with less har beskrevet hvordan hun faktisk fikk bedre helse etter at hun ble diagnostisert med MS, fordi da måtte hun roe ned og ta bedre vare på seg selv. Det er en tankevekker!

Status sparing april 2017

2 svar

Sparemålet mitt for 2017 er å øke egenkapitalen min med minst 168 000 kroner. Det hårete målet er å spare 200 000 kroner. For å klare det har jeg sagt til meg selv at jeg skal spare 14 000 kroner (utenom avdrag på boliglånet) i gjennomsnitt i vanlige måneder. I tillegg må jeg spare mer når anledningen byr seg, som når feriepenger og skattepenger kommer og i desember. Jeg sparer ikke til noe spesielt, men tenker at jeg kan finne ut av hva jeg vil bruke pengene til etter hvert. Med penger på bok, får jeg flere muligheter.

April ble det dessverre et lite steg tilbake sparemessig med mer enn 8 000 kroner nedgang i egenkapitalen. Dette skjedde fordi jeg måtte bruke av bufferkontoen for å betale en ny datamaskin som jeg kjøpte. I tillegg kom uforutsette utgifter med å opprette denne bloggen, flere halvårlige regninger med forfall i april, samt at det ble litt ekstra utgifter i forbindelse med påskeferien. Jeg sparte de planlagte 2000,- i fond og 5000,- i den månedlige spareavtalen, så det er uttaket fra bufferkontoen som førte til det negative utslaget.

Jeg har sett at endel ikke regner med bufferkontoen i sparingen sin. Jeg velger å gjøre det, fordi jeg antar at jeg normalt ikke vil ha behov for å bruke denne. Vi ikke har bil og bor i leilighet. Det kan selvsagt bli behov for å bytte ut hvitevarer, hvis noen tar kvelden. Eller engasjere rørlegger, hvis et rør sprekker. Men hvis så skjer, satser jeg på å spare opp igjen det som skal være på bufferkontoen ganske raskt.

Ny datamaskin trenger jeg i hvert fall ikke på lenge nå! Den forrige private laptopen min er fra 2008. Den fungerer mer eller mindre fortsatt, men nå måtte den byttes ut av sikkerhetshensyn. Softwaren er ikke lenger støttet og det går ikke an å oppgradere til nyere versjon. Jeg satser på å ta vel så godt vare på den jeg kjøpte nå som den gamle, og håper jeg kan ha den bortimot like lenge.

Tross tilbakegangen i april, er jeg ikke veldig bekymret for sparemålet for 2017. Nå i mai kommer feriepengene og i juni kommer (forhåpentligvis) skattepengene, så jeg håper og tror jeg vil være «on track» igjen i løpet av 2-3 måneder.

Status sparing per april (endring i markedsverdi fond inkludert): 

MånedEndring egenkap (NOK)Akkumulert 2017 (NOK)
Januar12 29212 292
Februar 18 43630 728
Mars 11 77642 504
April-8 35434 150