Inntil nylig bodde vi trangt. Vi innfridde begge SSBs kriterier for trangboddhet, som er husholdninger med flere personer enn antall oppholdsrom og som har mindre enn 20 kvadratmeter p-areal per person i husholdningen.1 Vi hadde bodd på den måten lenge.
Les videreKategoriarkiv: Filosofiske funderinger
Sisyfosarbeid og møtet med det meningsløse
Myten om Sisyfos forteller om den slu kongen av Korint som lurte dødsguden, og som straff ble dømt til å rulle en tung stein opp et fjell til evig tid. Hver gang han kom til toppen, trillet steinen ned igjen og han måtte begynne på nytt.
Myten har gitt opphav til uttrykket «sisyfosarbeid», som beskriver menneskers meningsløse slit. Oppgaver vi gjør som vi aldri blir ferdige med, og som vi ikke finner mening i. Tidstyver som tar fokus bort fra det vi egentlig ønsker å bruke livene våre til.
Les videreØkonomisk uavhengighet: Muligheten til å kjøpe seg inn i og ut av situasjoner
Jeg søker frihet. Fordi frihet vil gi meg adgang til å forme livet mitt som jeg vil. Å få det jeg refererer til som et balansert liv — et liv som balansere de ønskene og behovene jeg har og de kravene jeg møter på en god måte.
For å nå dette målet må jeg være så økonomisk uavhengig som mulig. Jeg må bygge mitt eget private fond. Pengene jeg sparer vil ikke nødvendigvis bli brukt. Mesteparten av tida vil de bare være der, spart og investert. Som en forsikring mot uønskede situasjoner. Situasjoner jeg muligens vil kjøpe meg ut av.
Les videreNår ja betyr nei
Noen ganger betyr ja nei. Og ikke bare ett nei, men mange. Å si ja til en ting, innebærer nemlig å si nei til mye annet. Fordi vi har begrenset med ressurser og tid. Sier du for eksempel ja til en kostbar bil, sier du samtidig nei til alt det andre du kunne valgt å bruke pengene dine på. Sier du ja til å bo i Oslo, sier du nei til å bo alle andre steder. Og sier du ja til én jobb, sier du samtidig nei til alle andre karriereveier.
Dette er alternativkostnaden, som det heter på økonomispråket. Verdien av det beste alternativet du hadde, men ikke valgte. På engelsk «opportunity cost», et begrep som synliggjør at valget ditt kostet deg muligheter. Den dyre bilen koster penger, som gjør at du ikke har penger til noe annet (og potensielt bedre).
Begrepet er nyttig ikke bare når vi snakker om økonomi. Valget å bo i Oslo sentrum betyr at du (sannsynligvis) ikke får muligheten til å ha et stort hus med en vakker utsikt ut stuevinduet. Jobben du sa ja til gjør at du ikke har muligheten til å ta en annen jobb som kanskje passer deg bedre.
Jobb og jobbrelaterte aktiviteter er det vi bruker aller mest av vår våkne tid på. Kanskje derfor er dette det området hvor vi bør være mest OBS på alternativkostnaden. Jobbtid er ikke bare de 40 timene i uka som du befinner deg på jobben. Men også tida det tar å reise til og fra jobb. Det du bruker på å handle, vaske og stryke jobbklær. Og kanskje til og med tid brukt til å gå til frisøren og hver morgen dusje, barbere deg eller sminke deg, så du ser anstendig ut når du går ut døra. For noen av oss inkluderer dette også fritid vi bruker for å holde oss faglig oppdatert på det vi jobber med. Jobb og jobbrelaterte aktiviteter koster meg ca 50 timer i en vanlig uke, uten eventuell overtid.
Konsekvensen av kunnskap om konseptet alternativkostnad er at det du sier ja til, bør være noe du virkelig vil. Som Derek Sivers sier, hvis du ikke kan si «Ja, for h******», si heller «Nei».1
Foto fra Pexels lisensiert under en CC0 1.0 Creative Commons fristatus-lisens.
Fotnoter
1 Sivers, Derek. Either Hell Yeah or No (Youtube-video).
Søken etter den paradoksale stillheten
Når hadde du det sist helt stille rundt deg? Stillhet er noe mange av oss lengter etter. Vi drømmer om rolige dager på hytta hvor vi kan nyte vakker natur — uten lyden av det moderne liv eller forstyrrelser fra mobil og nett. Vi trekkes mot østens meditasjon for å lære oss teknikker som hjelper oss å stenge verden ute og leve her og nå. Den moderne verden oppleves for mange som støyende, og vi ønsker mer ro i livene våre.
Paradoksalt nok er stillhet også noe som skremmer oss og støyen noe vi søker. Et studie av 580 studenter viste at moderne teknologi og media som alltid er tilgjengelig har gjort oss avhengige av støyen og lært oss å frykte stillheten. De fleste kjenner seg nok litt igjen. I enhver ledig stund henter vi fram mobilen. Hjemme står gjerne radio eller en podcast på i bakgrunnen, og så snart vi setter oss ned i sofaen, settes TV eller Netflix på. Vi har det sjelden stille, og blir det helt stille, blir vi gjerne ubekvemme.
Flere har tatt opp spørsmål rundt støy og stillhet i den senere tid. Eventyreren Erling Kagge prøver for eksempel i boka Stillhet i støyens tid1 å svare på spørsmålene «Hva er stillhet?», «Hvor er den?» og «Hvorfor er den viktigere enn noen gang?» I boka Mens du hviler2 diskuterer presten Tomas Sjödin viktigheten av å ta seg tid til å koble av. Filosofen Einar Øverenget har i flere artikler tatt opp at vi ikke lenger takler den tomme tida og kjedsomheten (f.eks. denne fra Dagbladet pluss). Og den amerikanske forfatteren og forskeren Cal Newport diskuterer de negative konsekvensene av å hele tida være stimulert i boka Deep work3.
Støyens spor
Når vi lever i en konstant støy og stadig må ha nye inntrykk, mister vi evnen til å slappe av. Vi får en slags avhengighet av inntrykkene.
Hvis vi tenker rent instrumentelt, fører støyen til at vi mister evnen til å fordype oss over lengre tid, noen som igjen fører til at vi yter dårligere. Som Newport poengterer, vil dette gå utover vår evne til å løse komplekse problemer i jobbsammenheng. Han bruker software-utviklere som eksempel. Utvikling av programvare er konsentrasjonskrevende og utviklere trenger ro for å gjøre en god jobb. Likevel har utviklere ofte en jobbhverdag med lite ro. De bruker til og med frivillig kommunikasjonsverktøy som er tuftet på kontinuerlige forstyrrelser, som Slack. Verktøy som både forstyrrer dem i det de holder på med der og da, og som ødelegger deres evne til dyp konsentrasjon på lengre sikt.
Jeg tenker at Newports observasjoner kan gjelde noen og enhver. I en verden som blir stadig mer kompleks trenger de fleste av oss evne til å løse utfordrende problemer. Samtidig har mange av oss en arbeidshverdag som hindrer oss i å utvikle denne evnen.
Kagge, Sjödin og Øverenget er mer opptatt av konsekvensene av støy på det personlige plan. Hvis vi skal bli lykkeligere mennesker som er tilfredse med tilværelsen vår, trenger vi ro til å være tilstede her og nå. Til å være tilstede både for oss selv og for hverandre.
Jeg merker de negative effektene av støy på kroppen selv. For å yte bra og ikke minst trives, trenger jeg øyeblikk av stillhet og tid for meg selv. Men i min hverdag blir det mindre og mindre tid til det. Spesielt i jobbsammenheng. Jeg løper fra møte til møte, og i de ledige stundene har jeg som regel en lang rekke eposter jeg må lese og skrive. Tid til å reflektere, tenke lure tanker og produsere noe, som egentlig er jobben min, blir det mindre av. Vel hjemme fra jobb går det slag i slag fram til den lille har lagt seg i 7-8-tida. På tampen av kvelden blir det litt egentid, før det er leggetid og en ny rundans neste dag.
Veien ut av uføret
Agnes Ravatn skriver i boka Operasjon sjølvdisiplin4:
Eit av dei finaste minna mine frå dei siste åra, er ein busstur om kvelden frå Lillehammer til Oslo. Då eg omsider kom fram, tenkte eg fortumla: «Kva i alle dagar var no dette?» Eg hadde sett ut av vindauga mens tankane for forbi, heile turen, det var ei merkeleg intens oppleving, eg kjende meg bortimot fornya, og først etterpå gjekk det opp for meg: Eg hadde vore tom for batteri på telefonen.
Det Ravatn forteller, er nettopp motgiften mot de negative sidene av den moderne støyen. Kagge hevder: «Jo mer du gjør for å ikke kjede deg, jo mer kjeder du deg.» Han viser til en kjedsomhet som gjør at du hele tida higer etter mer stimuli. Hvis vi derimot klarer å være i stillheten, vil vi også sette mer pris på stillheten og føle mindre av denne rastløse kjedsomheten. Kagges medisin er å koble seg fra innimellom og søke mindfulness. Mindfulness trenger ikke bety å begynne med meditasjonsteknikker fra østen, understreker han. Vi har tradisjon for å være tilstede i øyeblikket også i Norge, for eksempel gjennom friluftsliv.
Sjödin foreslår at vi ikke-jøder også innfører sabbat i livene våre. Sabatten innebærer å ta helt fri fra hverdagens krav i et døgn — fra fredag kveld til lørdag kveld. Under sabatten skal du være sammen med dine kjære og bare gjøre det du får glede av. Sjödin er prest og viser til den kristne hviledagen, som skal holdes hellig, men som i den moderne tid ofte blir som alle andre dager. Han oppfordrer til å bli inspirert av jødenes sabbat og ta en pause fra hverdagens støy på hviledagen. Også jeg som ikke-religiøs liker tanken på å innføre sabbat i livet mitt.
Newports motgift mot å miste evnen til å tenke dype tanker, er nettopp å kjede seg litt hver dag. Å motstå fristelsen til å ta opp mobilen hver gang du har en ledig stund. Å kjenne på kjedsomheten når du er på bussen eller står i en kø. Å fjerne applikasjoner fra mobilen som gjør deg 100% tilgjengelig og inviterer til forstyrrelser. Ved å kjede deg trener du konsentrasjonsmuskelen din, hevder Newport. Dermed øker du evnen din til å løse vanskelige kognitive oppgaver.
Det er interessant å lese at flere av de som fant opp forstyrrelsene som skaper støy i livene våre, begrenser egen bruk av dem. Steve Jobs tillot ikke sine barn å bruke iPad hjemme, grunnet dens avhengighetsskapende natur. Justin Rosenstein, som fant opp liker-knappen i Facebook, går langt for å begrense sin egen bruk av nett og sosiale medier. Han har blokkert Reddit fra laptopen sin, stengt seg selv ute fra Snapchat, satt opp begrensninger på egen bruk av Facebook og slått på foreldrekontroll på mobilen, som hindrer han i å installere apper. Alt for å unngå den uheldige bieffekten av disse tjenestene, som han sammenlikner med heroinavhengighet.
Mens jeg skriver dette, holder naboen over oss på å slipe gulvet. Klokka er halv ni på kvelden og jeg ønsker å roe ned, men den inntrengende dirrelyden stresser meg. Hvis jeg hadde åpnet vinduet for å få litt luft, hadde jeg fått en konstant brum fra byen med på kjøpet. Til tross for at jeg bor i et av byens roligere strøk, er det aldri helt stille. På laptopen foran meg frister Facebook, Twitter, YouTube og nettaviser. I bokhylla ligger mobilen og lokker med Snapchat og Instagram. Det er støy overalt. «Hvor skal jeg finne stillheten?» tenker jeg. «Og er jeg klar for den?»
Foto av Thomas Leuthard lisensiert under Creative Commons Navngivelse 2.0 Generisk (CC BY 2.0).
Fotnoter
1 Kagge, Erling. (2016). Stillhet i støyens tid. Gleden ved å stenge verden ute. Oslo: Kagge forlag.
2 Sjödin, Tomas. (2014). Mens du hviler. Vårt Land Forlag.
3 Newport, Cal. (2016). Deep Work: Rules for Focused Success in a Distracted World. Grand Central Publishing.
4 Ravatn, Agnes. (2014). Operasjon sjølvdisiplin. Samlaget.