Kategoriarkiv: Omtale

Omtale av bøker jeg har lest, filmer jeg har sett eller annet jeg ønsker å mene noe om.

Omfavn ufullkommenheten — få friheten

Legg igjen en kommentar

Å leve innebærer oppturer og gleder, men også nedturer og lidelser. Likevel er det i dagens prestasjonssamfunn liksom ikke lov til å snakke om det siste. Du skal være perfekt og bedre enn de fleste. Er du ikke det, er det din egen feil. Du har ikke ytt godt nok. Dette til tross for at alle ikke kan være best. Gjennomsnittet er nettopp gjennomsnittlig.

I boka Ikke vær så slem mot deg selv. En veiviser i det ufullkomne livet1 skriver psykolog Per-Einar Binder om hva slags effekter denne nedlatende holdningen til det normale og søken etter det urealistiske får. Vi føler oss skamfulle over å ikke få toppkarakterer og truer oss selv til å prestere over evne. Vi presser oss til å eksponere oss selv gjennom sosiale medier og bli prisgitt andres vurdering, selvom vi egentlig ønsker å leve rolige liv i fred. Vi skjemmes over barna våre hvis de ikke er spesielt talentfulle og unngår å fortelle venner og kolleger om dem. «Hva har egentlig skjedd med det gjennomsnittlige?» spør Binder. «Stadig oftere er ikke det gjennomsnittlige bra nok. Det blir snarere betraktet som middelmådig.»

Når vi ikke får til det vi ønsker eller livet ikke blir som vi hadde håpet, enten det er grunnet egne prestasjoner eller rett og slett uflaks, er vi ikke alltid så snille med oss selv. Vi har lett for å tenke «jeg duger ikke» eller «jeg er håpløs». Vi sier ting til oss selv som vi aldri kunne fått oss til å si til andre i samme situasjon. Binder oppfordrer oss til å vise mer medfølelse med oss selv. De gangene vi møter en motbakke i livet, skal vi behandle oss selv som vi ville gjort med en venn. Si til oss selv at det er greit å ikke lykkes i alt. Livet er ikke fullkomment. 

Hvis vi anerkjenner at livet er ufullkomment og slutter å fokusere på å hele tida prestere, kan vi oppdage nye aspekter ved det å leve. Vi vil måtte kjenne på det ubehagelige og smertefulle ved å være menneske. Men vi åpner i følge Binder også opp for mer glede og mening i livet. Og det er jo det vi egentlig vil ha!

Denne boka traff meg. Ikke at jeg alltid prøver å være perfekt på alle livets arenaer. Det har jeg for lengst forstått at jeg ikke har kapasitet til. Men jeg kan kjenne på en slags skamfølelse der jeg ikke strekker til. Jeg får ikke til å trene så mye som jeg skulle. Jeg følger ikke like mye med på kulturlivet som jeg føler jeg burde. Turer i skog og mark med småtassen blir det lite av, selvom «gode turvaner må jo læres fra barnsben av». Og til tross for at vi bevisst har valgt å spare penger ved å fortsette å bo i leilighet, har vi ikke «avansert som vi burde» på boligmarkedet.

Jeg har også områder hvor jeg har klart meg bra. For eksempel i jobbsammenheng. Likevel, på dette området har jeg tidvis satt for høye krav til meg selv. Uten å ha vært klar over det, har jeg kanskje prøvd å realisere det som Binder kaller perfeksjonsdrømmen i jobbutøvelsen min.

Den gode nyheten og hovedbudskapet i boka er at jeg bevisst kan velge å leve et ufullkomment liv! Å velge å leve ufullkomment gir nye perspektiver på målet mitt om å oppnå et balansert liv. Istedenfor å streve for å oppnå perfekt balanse hvor forholdet mellom de ulike aspektene ved livet er optimalisert, handler det ufullkomne balanserte livet om å innse at menneskelivet er ikke noe som kan reguleres som en teknisk maskin. Om å akseptere at tilfeldigheter, flaks og uflaks spiller store roller for hvordan livet utfolder seg. Samtidig, å leve ufullkomment gir deg frihet til å balansere livet med tanke på hva som er viktig for deg. Som Binder skriver: «Når du kan tre inn i det ufullkomne livet, blir du fri til å velge på nye måter. Da kan du prioritere noe annet enn det som er viktig for cv-en din og det du så på som idealer du var nødt til å leve opp til. Du kan gjøre noe som virkelig er viktig for deg selv og for de menneskene du er glad i og bryr deg om.»

Les forfatterens egen omtale av boka

Fotnoter

1Binder, Per-Einar. (2016). Ikke vær så slem mot deg selv – en veiviser i det ufullkomne livet. Oslo: J. M. Stenersens forlag.

Briljér på jobb og få jobben du begjærer

2 svar

Påstanden i overskriften er ikke min. Den kommer fra Cal Newport i boka So Good They Can’t Ignore You1, hvor han diskuterer hva som kjennetegner en drømmejobb og hva som skal til for å få den. Rett før jul i fjor ble boka fra 2012 gjort tilgjengelig på Kindle, og nå fikk jeg endelig lest den. For de som ikke kjenner til Newport, er han en forsker og blogger som brenner for å forstå hvordan en kan jobbe mer produktivt og skape seg verdifullt og meningsfylt arbeid i vår digitale tidsalder.

Kjennetegn ved drømmejobben

I følge Newport har drømmejobben tre kjennetegn:

  • Den gir deg mulighet til å være kreativ
  • Den tilbyr påvirkningsmuligheter
  • Den gir deg kontroll over egne oppgaver og arbeidshverdagen din

Dette er gjenkjennbart for den som har vært borte i teori om jobbtilfredshet. Newport skiller seg kanskje ut ved at han framhever din egen innsats for å få drømmejobben.

Ikke følg lidenskapen din

Newport starter boka med å hevde at, i motsetning til det en ofte blir fortalt, får du ikke drømmejobben gjennom å følge lidenskapen din. Det betyr ikke at lidenskap i jobben ikke er viktig. Mange som trives med jobben sin er også lidenskapelig opptatt av det de gjør. Poenget til Newport er at lidenskap for en drømmejobb er noe du utvikler gjennom å bli bedre i jobben, ikke noe du nødvendigvis har i utgangspunktet. Og skulle du ha en forhåndsdefinert lidenskap du vil følge, er det lett å feile hvis du ikke har ferdighetene som skal til for å lykkes.

Så hva skal til for å lande drømmejobben, hvis det ikke bare er å følge lidenskapen? Newports utgangspunkt er at fantastiske jobber er sjeldne og verdifulle. For å få en slik jobb, må du derfor tilby noe som er sjeldent og verdifullt tilbake. Du må skaffe deg det Newport kaller for karrierekapital («career capital»).

Bevisst praksis gir karrierekapital

Gjennom intervjuer med en rekke personer som har jobber de elsker, har Newport konkludert at karrierekapital er noe du kan tilegne deg gjennom hardt arbeid. Men ikke arbeid av hvilken som helst type. Du må utføre arbeid som gir bedre ferdigheter og øker din kompetanse. En måte å gjøre dette er ved bevisst praksis («deliberate practice»).

Bevisst praksis er den typen praksis (øving) håndverkere, kunstnere og musikere utøver for å bli skikkelig gode. Begrepet ble introdusert av psykologen Anders Ericsson på 90-tallet og har fått mye omtale i de senere åra, spesielt etter at boka Peak kom i fjor. Bevisst praksis er ikke det samme som 10 000 timers regelen som ble popularisert av Malcolm Gladwell i boka Outliers, som kan gi inntrykk av at bare du legger ned 10 000 timer i noe, vil du bli god. Med konseptet bevisst praksis synliggjør Ericsson at hvordan du bruker tida er viktigere enn hvor mange timer du legger ned.

Newport hevder at moderne kunnskapsarbeidere ikke har tradisjon for å utøve bevisst praksis. Etter å ha utdannet seg og jobbet noen år, kommer en på et kunnskapsplatå og utvikler seg lite. For å utvikle deg og «bli så god at du ikke blir oversett», trengs et skifte i mentaliteten. Du må tenke på deg selv som en håndverker og bruke bevisst praksis for å generere karrierekapital.

Når du har ervervet karrierekapital, kan du bruke denne kapitalen i bytte mot den jobben og jobbsituasjonen du ønsker deg. Dette fordi du da har blitt så attraktiv for arbeidsgiveren, at du er i en posisjon hvor du kan stille større krav.

Hva så?

Etter å ha lest boka, tenker jeg at Newport har flere gode poenger som jeg kan ta med meg. Spesielt at for å få en drømmejobb, må du ha noe unikt å tilby. Og at dette du tilbyr er noe du kan skape bevisst ved å øke din kompetanse og ferdigheter, for eksempel gjennom bevisst praksis. Konseptet karrierekapital er også nyttig for å reflektere rundt disse temaene.

Selv har jeg nok skaffet meg mye karrierekapital etter hvert. Jeg har fokusert på å alltid gjøre mitt beste når jeg er på jobb. Og jeg har brukt fritida på å holde meg oppdatert ved å lese fagbøker, gå på faglige foredrag og ta etterutdanninger. Det har vært morsomt og interessant. Men det har også kostet. Tidvis har jeg vært veldig sliten. Og tid brukt på fagutvikling har gått på bekostning av tid med familie og venner, og tid til trening og andre hobbyer. I min søken et balansert liv har jeg derfor blitt usikker på om det har vært riktig å bruke så mye krefter, både i og utenom arbeidstida, på jobbrelaterte aktiviteter.

Jeg jobber innenfor et fag som krever at jeg holder meg oppdatert. Hvis jeg skal bruke mindre fritid på å ivareta kompetansen min, må jeg i størst mulig grad bruke vanlige arbeidsoppgaver til å videreutvikle meg. Jeg må bruke tida på jobb best mulig. Dette passer med Newports tanker. I boka Deep work, som jeg vil omtale ved en senere anledning, diskuterer han nettopp hvordan bruke arbeidstida si best mulig.

På andre områder blir jeg derimot litt betenkt på om Newports budskap passer med ønsket om å leve balansert. Etter å ha lest So Good They Can’t Ignore You, satt jeg igjen med følelsen av at han mener at du kun bør bruke krefter på det som gir karrierekapital. Et snevert fokus på ett mål kan føre til tunnelsyn. Dermed får du ikke, eller oppdager ikke, gode muligheter som kan komme når du gjør noe som ikke har direkte nytteverdi. Muligheter du aldri hadde tenkt på. Ett mål kan også føre til at du neglisjerer andre aspekter i livet ditt. Det er vanskelig å balansere livet hvis én ting får altfor mye fokus. Derfor, kanskje det kan være greit å være god nok og ikke nødvendigvis best, for å få det livet du ønsker?

Jeg lurer også på om tilnærmingen til Newport kan slå feil ut på noen norske arbeidsplasser. Den amerikanske kulturen dyrker individet og det å komme seg opp og fram. I Norge har vi tradisjonelt sett hatt fokus på det kollektive, og på noen norske arbeidsplasser må du (dessverre) passe deg for å bli for god. Jeg har hørt flere historier om folk som har fått beskjed om at de ikke må være så flinke, fordi da setter de kolleger i et dårlig lys. Hvis du tar med deg Newports tanker på en slik arbeidsplass, kan du istedenfor å skape deg drømmejobben, risikere å bli sett på som en som bare skaper seg.

Når det er sagt, er det heldigvis ikke lik kultur overalt og Janteloven står ikke like sterk på alle norske arbeidsplasser. Det er klart at du med karrierekapital også her i landet kan «kjøpe» deg en annen jobbsituasjon enn den du har, hvis du ikke trives der du er. Det er viktig å huske på!

Selvom jeg har noen mindre ankepunkter til Newports budskap med tanke på mitt mål om å leve mer balansert, vil jeg alt i alt anbefale å lese boka. Den er godt skrevet og introduserer interessante tanker og nye perspektiver på temaet «drømmejobben». Kanskje blir du overbevist om at brilijering på jobb vil gi deg jobben du begjærer?

 

Fotnoter

1 Newport, Cal. (2016). So Good They Can’t Ignore You: Why Skills Trump Passion in the Quest for Work You Love. New York, NY: Grand Central Publishing.