Jeg ønsker meg mer frihet. Fordi frihet er nødvendig for kunne få et balansert liv. Jeg vil ha frihet til å prioritere mer tid med familien. Frihet til langdrøye sommerferier og langhelger på hytta. Frihet til å ivareta helsa mi. Frihet til å drive med hobbyer som jeg liker, lese alle bøkene jeg har lyst til og besøke venner så ofte som jeg kunne tenke meg. Ønsket mitt er ikke å bare fokusere på meg og mitt. Jeg ønsker også å bruke evnene mine til noe som er positivt for verden. I min ideelle situasjon har jeg full frihet til å bestemme hva jeg bruker kompetansen min til, når jeg bruker den og hvordan jeg bruker den.
Mesteparten av friheten jeg ønsker meg handler om å få mer tid som jeg styrer selv. Å eie min egen tid! Tid kan frikjøpes med penger. Derfor tiltales jeg av økonomisk uavhengighet. Det vil si å ha så mye penger at jeg ikke trenger å jobbe mer, hvis jeg ikke vil.
Hva skal til for å bli økonomisk uavhengig?
Å bli økonomisk uavhengig som en normal person fra vanlige kår med en gjennomsnittlig jobb er ingen enkel oppgave. Det innebærer mange år med fokus på å få mest mulig ut av lønnsinntektene som kommer inn hver måned. Fokus på å maksimere gapet mellom inntekter og utgifter, så mest mulig kan gå til sparing og investering. For å bli fullstendig økonomisk uavhengig må du generere passive inntekter eller få nok oppsparte midler til å kunne leve uten å gjøre lønnsarbeid. En tommelfingerregel hvis du skal bruke aksjemarkedet for å nå dette målet, er at du må spare opp 300 ganger månedlig forbruk. For min del tilsvarer det ca 8 millioner kroner (6 hvis boliglånet er nedbetalt).
Økonomisk uavhengighet ≠ tidlig pensjonering
Når en leser om økonomisk uavhengighet kan en få inntrykk av at å ha som mål å bli økonomisk uavhengig er det samme som å ha mål om å pensjonere seg tidlig. Det finnes etter hvert mange eksempler på folk som har blitt økonomisk uavhengige og pensjonert seg når de er 50, 40 eller til og med 30 år. Men økonomisk uavhengig er ikke det samme som tidlig pensjonering. Økonomisk uavhengighet gir deg muligheter, og tidlig pensjonering er en av disse mulighetene du kan velge å benytte deg av.
Jeg vet ikke om jeg ville sluttet å jobbe nå hvis jeg kunne. Det kan være utfordrende å plutselig ikke skulle jobbe mer i ung alder. Bloggeren Mad fientist, som ble økonomisk uavhengig og valgte å slutte å jobbe i en alder av 34, beskriver utfordringene godt i blogginnlegget Valuable Lessons from My First Year of Freedom. I starten følte han et tomrom og fikk en slags angstfølelse av å ikke skulle gå på jobb. Etter hvert fant han en form på livet som han trives med. I kommentarfeltet deler andre som har blitt økonomisk uavhengige og valgt å slutte å jobbe sine erfaringer. Noen har funnet roen, mens andre synes det er vanskelig å finne mening med livet når de ikke lenger har jobben som et fast holdepunkt.
Siden jeg var liten har jeg tenkt at jeg må velge et yrke som jeg kan trives med gjennom hele karrieren. «Jeg vil ikke ende opp med å bruke de siste ti årene i arbeidslivet til å telle ned til jeg skal pensjoneres,» har jeg tenkt. Yrket jeg har valgt føles meningsfylt og jeg trives stort sett godt med det jeg gjør. Samtidig ønsker jeg økt frihet i jobbsammenheng og mer kontroll over egen tid. Jeg kunne tenke meg å være i en økonomisk situasjon som gjør at jeg kan trappe ned jobbingen eller velge en dårligere betalt jobb med mer frihet og lavere tempo, som gir meg mer tid og krefter til familie og egne interesser.
Økonomisk uavhengighet et kontinuum
Å spare opp 8 millioner vil ta tid! Den gode nyheten er at du trenger ikke spare opp så mye, for å bli mer økonomisk uavhengig enn du er i dag. Økonomisk uavhengighet er nemlig ikke et enten/eller-spørsmål. Det er et kontinuum. Du kan være mer eller mindre økonomisk uavhengig. Hvis du har lån til langt over pipa, vil slite hvis renta går opp ett prosentpoeng og har basert økonomien din på store lønnsøkninger og høy inflasjon, er du lite økonomisk uavhengig. Hvis du helt fint hadde taklet å miste jobben eller ta noen måneder ulønnet permisjon, har slack i økonomien til en jordomseiling et år og gjerne kan bytte jobb til en som er dårligere betalt uten å miste nattesøvnen, er du mer økonomisk uavhengig.
Å tenke på økonomisk uavhengighet som et kontinuum gjør det litt mer realistisk og håndgripelig. Du trenger ikke ha spart opp hele 300 ganger månedsforbruket ditt for å bli litt mer økonomisk uavhenging enn du er i dag og eie litt mer av tida di enn du gjør nå. Bare det å starte med å spare opp en buffer gir deg litt mer frihet enn hvis du ikke har sparepenger i det hele tatt.
Jeg har kommet dit hen at jeg fint kunne tatt et år eller to ulønnet permisjon fra jobb hvis jeg ville. Det er en fin tanke! Men enda finere er det at når jeg først har kommet så langt i sparingen, går det raskere og raskere å bli enda mer økonomisk uavhengig. Samtidig vet jeg ikke helt hvor langt jeg vil ta sparingen eller om jeg i det hele tatt vil ende opp med å bruke sparepengene til å bli kjøpe meg mer frihet, eller til noe annet. Men uansett så er tanken om økonomisk uavhengighet veldig motiverende. Derfor gir jeg meg ikke med sparingen ennå!
Les også: Nåtid og framtid — To spørsmål å stille seg selv