Jeg har skrevet om hva verdier er og hvorfor det er viktig å bry seg om verdiene sine. Men kan du si hva dine ti viktigste verdier er på strak arm? Det som får deg til å føle deg konge, hvis du følger, og som du gir deg en klump i magen, hvis du går på tvers av? De fleste av oss kan ikke det. Å være klar over og akseptere hva en faktisk verdsetter, er nemlig ikke så enkelt. Det krever innsats.
Les videre
Mange av oss tar beslutninger i livet uten å tenke på hva som egentlig betyr noe for oss. Vi følger heller «oppskriften» vi har fått på hvordan vi bør leve livene våre. Vi tar en fornuftig utdanning, får oss jobb, finner oss en make, kjøper bil og tar opp et stor lån for å kjøpe bolig. Huset pusser vi opp når det blir umoderne og innreder med de siste interiørtrendene. Etter hvert får vi kanskje barn, kjøper hytte og tilbringer feriene på Kanariøyene, i Provence eller på Maldivene. For å få dette til å gå rundt, må vi jobbe hver dag fra 8 til 16 til vi er 67 år. Kanskje i en jobb vi ikke trives med. Men hvor mange har reflektert over om denne oppskriften stemmer overens med de personlige verdiene deres? Og hva blir konsekvensen hvis den ikke gjør det?
Les videre
Du står midt i et stort livsvalg. Skal du utdanne deg til en usikker tilværelse, men holde på med det du liker best, eller skal du ta et trygt karrierevalg, som er mindre givende personlig? Skal du si opp jobben du ikke trives med, eller skal du fortsette fordi den gir gode penger? Skal dere prøve å få et barn til, med gledene det innebærer, eller si dere fornøyde med den ene dere har, og forurense mindre som familie?
Les videre
Jeg er et listemenneske. Jeg skriver lister over alt mulig. Handlelister, pakkelister, huskelister, lister over bøker jeg har lest, liste over bøker jeg har lyst til å lese, julekortlister, idéliste til bloggen, lister over hva vi skal ha til middag og mye mer. Derfor jeg er selvfølgelig veldig glad i den klassiske to do-lista.
Les videre
Hvordan tar du beslutninger? Er du bevisst, eller blir det bare som det blir? Vurderer du nøye alle muligheter, eller følger du magefølelsen?
Det er lett å miste perspektiv når vi står overfor et dilemma. Susan Welch, journalist og tidligere redaktør for Harvard Business Review, har derfor kommet opp med et praktisk triks som hjelper deg å vurdere konsekvensene av en beslutning for ulike tidshorisonter: 10-10-10-regelen.1 Kort fortalt går det ut på å stoppe opp og vurdere følgende når du skal ta en beslutning:
De tre tidsrammene tvinger oss til å ta avstand til beslutningen og hjelper oss å unngå å ta beslutninger i affekt. De trener også hjernen vår i å analysere konsekvensene av en handling utover det umiddelbare.
Lenge trodde forskere at vi mennesker tar beslutninger ved å vurdere alle mulige alternativer, og så velge det beste. Basert på enkle valgsituasjoner studert i det kontrollerte miljøet av en lab, hadde de konkludert med at vi er rasjonelle i vår beslutningstaking.
I dag er det mer eller mindre enighet om at det ikke er slik menneskelig beslutningstaking foregår. Nobelprisvinneren i økonomi Herbert Simon kom allerede på 40-tallet opp med teorier om at mennesker typisk tar beslutninger ved «satisficing», heller enn ved optimalisering.2 Begrepet «satisficing» er en kombinasjon av ordene «satisfy» og «suffice», og innebærer at vi stopper ved den første akseptable løsningen vi kommer på.
Senere ble idéen om rasjonell beslutningstaking utfordret ytterligere. For eksempel av en annen nobelprisvinner, Daniel Kahneman, og hans teori om system 1- og system 2-beslutninger.3
System 1 er raske, automatiske, ubevisste beslutninger som baserer seg på tidligere erfaringer. Dette er effektiv beslutningstaking og noe vi mennesker gjør hele tida.
System 2 er omstendelige og bevisste beslutninger som baserer seg på logisk tenking. Dette er tidkrevende beslutningtaking som mennesker gjør sjeldent, sammenliknet med system 1.
Fordelen med 10-10-10, sånn jeg ser det, er at det innfører litt kognitiv friksjon når du står ovenfor et valg. Det kan bidra til at du ikke går direkte til «satisficing» eller system 1-modus når du skal ta en beslutning, men at du tar en tur innom system 2.
Det er naturligvis ikke ønskelig å bruke system 2 ved alle beslutninger. «Satisficing» og system 1-beslutninger er både nødvendige og nyttige. Det muliggjør effektiv beslutningstaking og er i mange tilfeller godt nok. Men det er også en kjennsgjerning at system 1 baserer seg på forenklinger og følelser, og dermed kan føre til feilvurderinger.
Jeg tror ikke 10-10-10 er noen garanti for å unngå dårlige beslutninger. 10-10-10 alene gir deg ikke svaret på hva du skal velge. Hva som er riktig for deg, handler til syvende og sist om dine verdier og hva som er viktig for deg i livet. Welch hevder at 10-10-10 hjelper deg å finne dine personlige verdier, men jeg ser ikke helt hvordan den gjør det. Men om den ikke hjelper deg å finne verdiene dine, kan den hjelpe deg å reflektere over dem.
En annen svakhet ved 10-10-10 etter min mening, er at den ikke annerkjenner det store mulighetsrommet for fremtidige hendelser. Den mangler også risikotenking ved at den vurderer kun konsekvensen av et valg, ikke sannsynligheten for at det skal inntreffe.4
Likevel synes jeg den underliggende idéen bak 10-10-10 er god. Den får deg til å vurdere mulige konsekvenser av et valg på kort sikt, mellomlang sikt og lang sikt. Alle tre tidshorisonter er viktige å ta inn over seg når du skal ta en beslutning.
Kortsiktig tenking innebærer å tilfredsstille et behov som der og da gir en ønsket effekt. Klassisk tenker vi på «unødvendige» valg som går på bekostning av langsiktige resultater. Som å kjøpe en sjokolade fordi du er fysen eller for å tilfredsstille umiddelbar sult, når du egentlig har som mål å gå ned i vekt eller spare mest mulig. Kortsiktig tenking påvirker alle aspekter av livet vårt, fra helsa til lommeboka. Og ikke minst påvirkes de store globale spørsmålene som klimautfordringene av vår hang til kortsiktig tenking.
Men det er ikke slik at kortsiktig tenking alltid er feil. Det kan også innebære å ta valg som kan ses som riktige der og da, selvom det går på bekostning av langsiktige mål. Som å stille opp for andre når de trenger det, istedenfor å ta den planlagte turen på treningssenteret.
Å tenke langsiktig innebærer ofte et korttidsoffer for å oppnå resultater som du ikke vil se på lang tid. Langsiktig tenking er sannsynligvis en av de vanskeligste ferdighetene vi kan skaffe oss. Det handler om å utsette behov.
Jeg har tidligere skrevet om avveiningene en må gjøre mellom å jobbe mot et langsiktig målet og å ha et bra liv her og nå.
Å også ta inn dimensjonen mellomlang sikt, representert ved 10 måneder i 10-10-10, er nytt for meg og noe jeg ser som veldig nyttig. Det innebærer å vurdere konsekvensen av valget i en mellomfase på vei mot det ønskede langsiktige resultatet.
10-10-10-regelen kan brukes i mange ulike valgsituasjoner. Welch anbefaler å bruke den hver gang du befinner deg i en situasjon der det ikke synes å være noen løsning som vil gjøre alle glade. Eksempler på store beslutninger hvor hun har brukt regelen er karrierevalg og valg av livspartner. Hun forteller også at den fungerer i mindre skala, som å beslutte om du skal gjøre ferdig en oppgave på jobb eller dra hjem og tilbringe tid med barna.
Etter at jeg første gang leste om 10-10-10-regelen for ett års tid siden, har jeg tatt den med meg inn i flere dilemmaer. For eksempel hvorvidt jeg i fjor skulle se meg om etter en ny jobb, eller vente.
På kort sikt kunne jeg tenke meg å bytte jobb, siden jeg ikke trivdes så godt med oppgavene mine og følte jeg ble gitt altfor mye å gjøre. Med en ny jobb kunne jeg få en bedre jobbhverdag og mindre stress i livet mitt.
På lang sikt ønsket jeg også å bytte jobb, siden det jeg jobbet med er litt på siden av det faglige området som interesserer meg aller mest. Ved å bytte jobb, kunne jeg få utnyttet kompetansen min bedre og fordypet meg ytterligere.
Men siden jeg var gravid, var timingen dårlig for å bytte jobb på mellomlang sikt. Å starte en ny jobb rett før jeg skulle ut i permisjon ville være stressfullt for meg og uheldig for en ny arbeidsgiver. I tillegg ville permisjonen gi meg en god mulighet til å reflektere over hva jeg virkelig ønsker meg med en ny jobb. Jeg besluttet derfor å legge jobbyttet på vent.
Med 10-10-10 har du et nyttig hjelpemiddel som både kan hjelpe deg å ta mer robuste beslutninger som er gode her og nå, og som hjelper deg å ha det bra på vei mot det langsiktige målet. Selv vil jeg prøve å bruke 10-10-10-regelen som en hjelp til å nå mine seks mål for 2019.
1 Welch, Suzy. (2009). 10-10-10: A Life-Transforming Idea. Simon and Schuster.
2 Brown, Reva. (2004). Consideration of the origin of Herbert Simon’s theory of “satisficing” (1933-1947). Management Decision, 42(10), 1240-1256.
3 Kahneman, Daniel, & Egan, Patrick. (2011). Thinking, fast and slow. New York: Farrar, Straus and Giroux.
4 Risiko for en hendelse defineres formelt ved konsekvensen av hendelsen multiplisert med sannsynligheten for at den inntreffer.
Minimalisme1 er en livsfilosofi som handler om å leve enklere. Det er «et middel for å kvitte seg med livets overflødigheter til fordel for å fokusere på det som er viktig — slik at du kan finne lykke, tilfredshet og frihet.»2 Det handler om at «less is more» og at du gjennom å eie og konsumere mindre, vil få et rikere liv. Ryddige omgivelser gir et ryddig sinn og økt lykke, hevder minimalistene.
Minimalisme er et middel for å kvitte seg med livets overflødigheter til fordel for å fokusere på det som er viktig — slik at du kan finne lykke, tilfredshet og frihet. (The Minimalists)
Det viktigste mantraet for minimalisme er «forenkle, forenkle, forenkle». Forenkle på alle livets arenaer. Forenkle din økonomi, boform, eiendeler, karriere, diett og generelle livsstil.
Et annet mantra er «redusere, redusere, redusere». Redusere antall ting i livet ditt. Redusere stress. Redusere kontakt med folk som ikke bidrar positivt i livet ditt.
Jeg ønsker økonomisk uavhengighet for å få mer frihet. For å kunne oppnå økonomisk uavhengighet som en vanlig person, må du leve mer minimalistisk. Da kan du ikke kjøpe like mye som «alle andre». Du kan ikke ta like mange dyre ferier som «folk flest». Du bør tenke alternativt når det gjelder bolig og transport. Du må rett og slett gå mot strømmen og idealet om å hele tida konsumere.
Det er interessant å observere at søken mot minimalisme også kan bli en konsekvens av et mål om å bli økonomisk uavhengig. Økonomibloggeren Pengebingen har skrevet et innlegg om minimalisme.3 Her forteller hun om hvordan hun og familien, nå som de har god kontroll på økonomien, har begynt å se på hvordan de kan forenkle andre aspekter ved livet. De kunne valgt å konsumere mer, men velger heller å skalere ned.
Hvis vi ser på helse som å takle hverdagens krav, kan vi hevde at minimalisme fører til bedre helse. Med færre materielle ting i livet å ta hånd om, får du mindre stressmomenter og mer tid til det du synes er viktig. Du vil oppleve mer håndterbare krav i livet og dermed få bedre helse.
Samtidig gjør det estetiske idealet i minimalisme at en kan lure på om ikke minimalisme også kan føre til dårligere helse. Minimalisme presenteres ofte gjennom interiør. Vi ser bilder av kritthvite vegger, mer eller mindre tomme rom, ikke noe rot og ikke et hakk i bordplata. Å holde omgivelsene våre så plettfrie hele tida kan føre til stress som kan gjøre oss syke.4
Slike plettfrie omgivelser kan også oppleves som kliniske og lite hyggelige. Hygge er viktig for helsa. Et studie utført av en amerikansk forsker konkluderte for eksempel med at vi nordmenn blir mindre deprimerte i vintermørket enn forventet.5 En antatt årsak er at vi er så flinke til å kose oss i den mørke årstida.
Minimalisme passer god sammen med tradisjonell norsk nøysomhet, og har blitt beskrevet som en bevegelse som «minner om morfar».6 Alle kjenner vel igjen den gamle mannen som får klær og eiendeler til å vare i tiår og aldri kaster matrester? Og som ikke stresser fra skanse til skanse, men tar livet med ro og alltid har tid til en kopp kaffe og en god prat?
Disse gamle mennene (og konene deres) lever måteholdent — de har «evnen eller viljen til å kontrollere sine ønsker og drifter».7 Måtehold er en viktig forutsetning for å kunne leve minimalistisk fordi du må klare å si nei til mye som er forventet i kulturen vår. Som å stadig «klatre oppover» og skaffe seg en bedre jobb, større hus og finere bil.
Minimalisme er etter min mening balansekunst. Forenkling og redusering innebærer å gjøre vurderinger og avveininger av hva som skal være en del av livet ditt. Som Marie Kondo sier, spørre deg selv om det du har i livet ditt gir deg glede.8 Det som ikke gir glede, skal du kvitte deg med. Dette krever at du har et bevisst forhold til hva som er viktig og mindre viktig for deg i livet ditt, og hvordan du skal veie livets ulike aspekter opp mot hverandre.
Men du må ikke ta minimalismen for langt. Når en hører om å leve minimalistisk, er det lett å se for seg et ekstremt levesett hvor en fornekter det moderne og lever som asketer. En slik måte å leve på tror jeg de færreste vil finne glede i. Minimalisme i seg selv bør balanseres og utøves med måtehold. Hvis du har en minimalistisk tilnærming til kravene du setter til livet ditt, og ikke bare strever etter et perfekt minimalistisk liv i seg selv, kan du oppnå økt trivsel og et bedre liv.
Noen ganger må du trekke fra noe, for å få noe. Det er det minimalisme handler om til syvende og sist.
Noen ganger må du trekke fra noe, for å få noe. Det er det minimalisme handler om til syvende og sist.
Les også: Minimalisme og sunk cost
1 Begrepet minimalisme brukes også om en retning innen kunst, arkitektur og design, men i dette innlegget snakker jeg om minimalisme som et levesett.
2 The Minimalists. What Is Minimalism?
3 Pengebingen. Tid er penger – penger er tid.
4 Booth, Hannah. (2012, 3. februar). Why minimalist living can be bad for your health. The Guardian. Hentet fra https://www.theguardian.com/lifeandstyle/house-and-homes-blog/2012/feb/03/minimalist-living-bad-for-your-health
5 Amundsen, Bård. (2016, 20. januar). Slik klarer vi oss gjennom vinteren. Forskning.no. Hentet fra https://forskning.no/psykiske-lidelser-klima-psykologi-sosialantropologi/2016/01/derfor-er-nordmenn-sa-lite-deprimerte-om
6 Flatlandsmo, Siri. (2016, 2. november). Det materialistiske stockholmssyndromet. Studvest. Hentet fra https://issuu.com/studvest/docs/studvest_web_14_2016/3
7 Wikipedia. Måtehold.
8 Kondo, Marie. (2016). Magisk opprydding. Rydd deg lykkelig med Konmari-metoden. (Sigrid Hesjevoll overs.) Bazar forlag.
I forrige innlegg delte jeg noen tanker jeg har fått i løpet av 2017 om hvordan leve balansert. I dette innlegget skal jeg ta et kritisk tilbakeblikk på mitt levesett i året som har gått. Har jeg tatt den nye lærdommen min ut i praksis? Lever jeg mer balansert enn jeg gjorde før?
Stegene jeg definerte for å leve mer balansert var:
Les også: 6 steg mot et mer balansert liv
First things first: Jeg er bevisst at et balansert liv ikke er et perfekt liv, og jeg prøver absolutt ikke å være perfekt på alle fronter. Men jeg har likevel ikke klart å løsrive meg helt fra omgivelsenes forventninger, og jeg mangler den indre roen som trengs for å være trygg i mitt uperfekte liv. Jeg føler rett og slett litt på skammen over å være ufullkommen, som Per-Einar Binder beskriver. For eksempel knyttet valg av bolig. Det er rart, for det er jo et bevisst valg at vi ennå ikke har gjort som de fleste andre på vår alder og gått et steg opp boligmessig — med tilhørende skyhøyt boliglån. Likevel kommer følelsen av at vi burde gjort som alle andre og oppgradert for lengst. Et mål for neste år bør dermed være å føle mer trygghet i mine valg.
På hjemmefronten er det mye jeg «må», som jeg ikke gjør (punkt 2). Vi har det for eksempel ikke strøkent til enhver tid, soverommet kunne trengt et malingsstrøk uten at det bekymrer meg og vi baker sjeldnere hjemmelaget brød enn vi gjorde før.
Punkt 2 henger på mange måter sammen med punkt 3 og 4. Jeg må dessverre erkjenne at den fysiske helsa mi ikke har vært på topp i 2017. Jeg har til og med for første gang i livet vært sykemeldt! Å kutte i hverdagens krav og å koble av har derfor vært nødvendigheter og noe jeg må. Men det har ikke alltid vært like lett. Skillet mellom må og vil er nemlig ikke alltid helt tydelig. For eksempel i jobbsammenheng. Jeg blir motivert av å gjøre en jobb av god kvalitet, og stiller derfor høye krav til meg selv. Å ikke gjøre alt jeg ønsker og føler jeg bør går på motivasjonen løs. Jeg ønsker derfor ikke å senke ambisjonene for mye på jobb. Men siden jeg i det siste har blitt allokert litt for mange oppgaver, har det gått utover kreftene og helsa. Dermed blir det mindre energi igjen til å gjøre det jeg vil på privaten. Som å trene, spille, lese og være med familien og venner. Neste år håper jeg at jeg klarer å prioritere tøffere. Som et minimum må jeg prioritere trening høyere, for det er viktig for å bedre helsa og få energi til mer av det andre jeg vil.
Å se livet som del av et større bilde (punkt 5) handler om bærekraft og å bidra til at verden ikke skal gå helt utforbakke. Jeg har i flere år prøvd å gjøre mitt på dette området, og 2017 var mer eller mindre som andre år. Vi tok en utenlandsferie med flyreise for første gang på flere år, noe som bidrar negativt til CO2-fotavtrykket mitt. Men vi har fortsatt ikke bil, spiser minimalt med kjøtt og shopper forholdsvis lite forbruksvarer.
I investeringene mine har jeg dog ikke fokusert like mye på bærekraft. Jeg sparer månedlig i KLP Aksjeverden indeks og KLP Aksje Fremvoksende Markeder Indeks II. Jeg har vurdert å spare i Storebrand Global ESG Plus isteden, som er et fossilfritt og indeksnært globalt aksjefond, men jeg har ennå ikke bestemt meg.
I tillegg har jeg mesteparten av sparepengene mine hos en forbrukslånbank, som tjener penger på andres økonomiske uføre. Denne plasseringen av sparepengene scorer nok ikke særlig høyt på sosial bærekraft. Jeg har likevel konkludert at det er greit, fordi en personlig boikott av disse bankene vil ha liten effekt. Men det kan hende jeg bestemmer meg for å flytte pengene igjen av moralske grunner.
Det økonomiske steget mot et mer balansert liv (punkt 6) er det jeg har gitt mest oppmerksomhet i året som har gått. Jeg har fokusert på å spare mye hver måned, etter prinsippet «betal deg selv først» og «ute av syne, ute av sinn». Dagen etter lønning har en stor del av lønna blitt automatisk overført til fond og sparekonto i en annen bank. Saldoen på brukskontoen har blitt lav, og jeg har ikke har følt jeg har så mye å rutte med og sløst mindre.
Totalt har jeg spart 200 100 kroner av nettolønna mi i 2017. Målet mitt var å spare minst 168 000, helst 200 000. Med renter og avkastning, som jeg vil ta en status på ved årsskiftet, bidrar dette veldig bra til målet om å bli mer økonomisk uavhengig. I tillegg har jeg betalt over 80 000 kroner i avdrag på boliglånet. Dette gir meg en total sparerate på 49 %. Jeg kunne nok spart enda litt mer. Hvis jeg blir i min nåværende jobb og vi ikke gjør noen større endringer i bosituasjonen, bør jeg klare en sparerate på over 50 % neste år. Men siden jeg gjør det såpass dårlig på mange av de andre stegene mot et balansert liv, kan det hende at jeg bestemmer meg for å endre livet mer drastisk. Det kan påvirke spareevnen. Kanskje velger jeg å bytte til en roligere jobb med mindre stress og færre krav. En slik jobb vil potensielt også ha lavere lønn.
Alt i alt vil jeg konkludere at jeg ikke har levd nevneverdig mer balansert i 2017 enn jeg har gjort tidligere. Men jeg har fått et mer bevisst forhold til hva det vil si å leve balansert og blitt mer økonomisk uavhengig. Dermed har jeg fått et bedre utgangspunkt for å gå i en mer balansert retning framover.
Jeg startet denne bloggen i april med intensjon å lære hvordan leve mer balansert. I mange år hadde jeg følt at jeg levde litt skjevt. Jeg brukte mesteparten av tida mi og energien min til jobb, og selvom jeg trivdes med karrierevalget mitt, begynte jeg å føle at det tæret på. «Er det dette livet skal handle om?» hadde jeg tenkt noen år. Jeg hadde fått barn, begynte å savne mine gamle hobbyer og følte på at jeg så venner og familie altfor sjeldent. Konklusjonen min var nei. Livet har flere aspekter, og skal en bli tilfreds med tilværelsen, må disse balanseres bedre på ett eller annet vis. Nå nærmer 2017 seg slutten og det er på tide å se tilbake og reflektere på hva jeg så langt har lært om hva det balanserte livet betyr for meg. Jeg har oppsummert dette i 6 steg mot et mer balansert liv.
I boka Mens du hviler skriver Thomas Sjödin: «Det er få ting jeg har så lite til overs for når det gjelder liv og livsstil som uttrykket ‘balanse’. Det høres for meg ut som en forskjønnende omskrivning for ‘et perfekt liv’. Og hvem vil vel ha det?»1
Jeg ser annerledes på det enn Sjödin. Jeg tenker nettopp på et balansert liv som et ufullkomment liv. Fordi å leve ufullkomment gir deg frihet til å balansere livet med tanke på hva som er viktig for deg.2 Et balansert liv for meg handler dermed ikke om å skape perfekt likevekt mellom alle livets aspekter.
Vi kan se til kunsten og estetikken for inspirasjon. Det er ikke nødvendigvis det som er symmetrisk og i visuell likevekt som er mest interessant å se på. «En asymmetrisk komposisjon er en friere og mer intuitiv ordning av elementene i bildet. Elementene er indirekte avbalansert, samtidig som balanse opprettholdes. En slik komposisjon er mer krevende å arbeide med, men kan gi mer variasjon og spenning i bildet.»3 Med andre ord, et usymmetrisk eller uperfekt liv som samtidig er avbalansert er det jeg tror er mest givende, og dermed del av et balansert liv for meg.
Det er lett å føle at det er mye en må i livet. Men hvis du virkelig tenker etter, er det lite du til syvende og sist er nødt til å gjøre. Du føler at du må fordi det er del av kulturen vår og mer eller mindre forventet, eller fordi du ikke er klar for å ta konsekvensene ved å velge det bort. Denne «måingen» fører til mange unødvendige krav i livene våre.
En konsekvens av at et balansert liv er et ufullkomment liv, er at du ikke trenger å gjøre alt du «må». Og at du ikke alltid trenger å yte fullt eller være best. Hvis du går for perfeksjonisme i alt du gjør risikerer du, som forskningen viser, å bli utbrent.4
Når du velger å bruke mindre tid på det du føler at du må, har du mer tid igjen til det du vil. Kanskje liker du å lese fantacy-bøker? Får du glede av å spille et instrument, uten noen som helst ambisjoner om å opptre? Liker du å se på sport eller matlagingsprogrammer på tv? Legge puslespill med barna? Eller gå i svømmehallen eller på aerobic? Et balansert liv bør ha rom for det som ikke nødvendigvis er fornuftig eller gir status. Men som gir egenverdi og glede.
Å ivareta helsa er naturligvis en viktig bestanddel av et balansert liv. Dårlig helse kan ta alle dine krefter og gjøre det vanskelig å gi livets andre aspekter oppmerksomhet. Men hva er egentlig helse? I min forståelse av et balansert liv, er helse evnen til å takle hverdagens krav.
Med denne definisjonen har du flere veier til god helse. Det handler naturligvis om å ta vare på din fysiologiske helse ved å spise sunt, trene og unngå dårlige vaner som er direkte skadelig for kroppen. En god fysiologisk helse gjør deg bedre rustet til å takle hverdagens krav.
Men god helse handler også om å finne et god tilpasning mellom kroppen din og kravene du har i livet ditt. Krav som du på mange fronter kan styre selv, for eksempel ved hvor mye lån du velger å ta opp og som du må jobbe for å betale ned. Og hvor mange eiendeler du anskaffer, som vil kreve tid og ressurser å ta vare på. Dermed kan du også bedre helsa di ved å kutte i hverdagens krav.
I dagens samfunn er det vanskelig å finne stillheten. Vi er stort sett alltid koblet på, og det er nesten alltid noe som skjer rundt oss. Å sette av tid til å koble av er viktig for å skape et balansert liv. Sjödin, som kritiserte streven etter balanse, skriver også: «Jeg trives i ubalansen, der det beveger seg og ting skjer, men jeg har begynt å ane at det skjer minst like mye når man gjør ingenting.»1 Han bruker resten av boka på å skrive om viktigheten av å alternere mellom å være av og å være på for å få et godt liv. Tid til å koble av er etter min mening viktig i et balansert liv.
Et balansert liv handler ikke bare om individet. Det handler også om å se livet sitt i en større sammenheng. Jeg mener ikke dette religiøst. Det jeg har i tankene er å bidra til at verden går i en mer bærekraftig retning.
De store tingene i verden er i stor grad utenfor vår innflytelse og det er lett å bli motløs. Men som enkeltpersoner kan vi fortsatt påvirke mye gjennom våre individuelle valg. Som hvordan vi transporterer oss fra A til B, hvor vi drar på ferie og hva og hvor mye vi velger å kjøpe av forbruksvarer. Jeg har ikke dykket så dypt i denne problemstillingen i året som gikk, men var innom noen relevante tema. Som å ikke gå bananas under salget og å unngå matsvinn. Jeg laget også en veileder som hjelper deg å vurdere om en matvare uten datomerking eller som har gått over «best før»-dato kan spises.
God økonomi er en viktig forutsetning for et balansert liv. Med god økonomi mener jeg ikke nødvendigvis å ha en millionlønn eller fancy hus, flotte biler og mange eiendeler. Jeg mener en økonomi hvor du har økonomisk frihet til å ikke være bundet til den situasjonen du er i nå.
Jeg har skrevet endel om mitt spareprosjekt på denne bloggen. Jeg sparer ikke til noe konkret, men prøver å spare opp mest mulig penger slik at jeg kan få mer frihet til å balansere livet som jeg ønsker. Slik at det å gå på jobb føles som et aktivt valg og noe jeg kan velge bort, hvis det ikke lenger gir meg nok eller det tar for mye krefter fra andre aspekter ved livet.
Økonomisk uavhengighet er et kontinuum. Du kan være mer eller mindre økonomisk uavhengig. Mange er lite økonomisk uavhengige i dag fordi det har blitt en selvfølge å ta opp skyhøye lån. Dette trenger ikke være noe problem så lenge en har god helse, beholder jobben, renta forblir lav og en er fornøyd med tilværelsen sånn som den er. Men en slik situasjon gir etter min mening lite fleksibilitet, som er en viktig virkemiddel hvis en ønsker et balansert liv.
Flere av de 6 punktene for et balansert liv tilsier at det å leve minimalistisk er en naturlig del av et balansert liv. Minimalisme er en livsfilosofi som handler om å leve enklere. Det handler om at «less is more» og at du gjennom å eie og konsumere mindre, vil få et rikere liv. Med færre ting i livet ditt får du mindre utgifter, du får mindre du «må» bruke tid på, du bidrar til lavere klimagassutslipp og du får totalt færre krav, noe som gjør livet mer håndterbart. Du kommer rett og slett litt nærmere et balansert liv.
Les også: Lev minimalistisk og lev mer
Les også: Men lever jeg mer balansert, da?
1 Sjödin, Tomas. (2014). Mens du hviler. Vårt Land Forlag.
2 Binder, Per-Einar. (2016). Ikke vær så slem mot deg selv – en veiviser i det ufullkomne livet. Oslo: J. M. Stenersens forlag.
3 Visuelle virkemidler. Symmetri – asymmetri.
4 Forskning.no (2015). Perfeksjonister blir lettere utbrent.
Når hadde du det sist helt stille rundt deg? Stillhet er noe mange av oss lengter etter. Vi drømmer om rolige dager på hytta hvor vi kan nyte vakker natur — uten lyden av det moderne liv eller forstyrrelser fra mobil og nett. Vi trekkes mot østens meditasjon for å lære oss teknikker som hjelper oss å stenge verden ute og leve her og nå. Den moderne verden oppleves for mange som støyende, og vi ønsker mer ro i livene våre.
Paradoksalt nok er stillhet også noe som skremmer oss og støyen noe vi søker. Et studie av 580 studenter viste at moderne teknologi og media som alltid er tilgjengelig har gjort oss avhengige av støyen og lært oss å frykte stillheten. De fleste kjenner seg nok litt igjen. I enhver ledig stund henter vi fram mobilen. Hjemme står gjerne radio eller en podcast på i bakgrunnen, og så snart vi setter oss ned i sofaen, settes TV eller Netflix på. Vi har det sjelden stille, og blir det helt stille, blir vi gjerne ubekvemme.
Flere har tatt opp spørsmål rundt støy og stillhet i den senere tid. Eventyreren Erling Kagge prøver for eksempel i boka Stillhet i støyens tid1 å svare på spørsmålene «Hva er stillhet?», «Hvor er den?» og «Hvorfor er den viktigere enn noen gang?» I boka Mens du hviler2 diskuterer presten Tomas Sjödin viktigheten av å ta seg tid til å koble av. Filosofen Einar Øverenget har i flere artikler tatt opp at vi ikke lenger takler den tomme tida og kjedsomheten (f.eks. denne fra Dagbladet pluss). Og den amerikanske forfatteren og forskeren Cal Newport diskuterer de negative konsekvensene av å hele tida være stimulert i boka Deep work3.
Når vi lever i en konstant støy og stadig må ha nye inntrykk, mister vi evnen til å slappe av. Vi får en slags avhengighet av inntrykkene.
Hvis vi tenker rent instrumentelt, fører støyen til at vi mister evnen til å fordype oss over lengre tid, noen som igjen fører til at vi yter dårligere. Som Newport poengterer, vil dette gå utover vår evne til å løse komplekse problemer i jobbsammenheng. Han bruker software-utviklere som eksempel. Utvikling av programvare er konsentrasjonskrevende og utviklere trenger ro for å gjøre en god jobb. Likevel har utviklere ofte en jobbhverdag med lite ro. De bruker til og med frivillig kommunikasjonsverktøy som er tuftet på kontinuerlige forstyrrelser, som Slack. Verktøy som både forstyrrer dem i det de holder på med der og da, og som ødelegger deres evne til dyp konsentrasjon på lengre sikt.
Jeg tenker at Newports observasjoner kan gjelde noen og enhver. I en verden som blir stadig mer kompleks trenger de fleste av oss evne til å løse utfordrende problemer. Samtidig har mange av oss en arbeidshverdag som hindrer oss i å utvikle denne evnen.
Kagge, Sjödin og Øverenget er mer opptatt av konsekvensene av støy på det personlige plan. Hvis vi skal bli lykkeligere mennesker som er tilfredse med tilværelsen vår, trenger vi ro til å være tilstede her og nå. Til å være tilstede både for oss selv og for hverandre.
Jeg merker de negative effektene av støy på kroppen selv. For å yte bra og ikke minst trives, trenger jeg øyeblikk av stillhet og tid for meg selv. Men i min hverdag blir det mindre og mindre tid til det. Spesielt i jobbsammenheng. Jeg løper fra møte til møte, og i de ledige stundene har jeg som regel en lang rekke eposter jeg må lese og skrive. Tid til å reflektere, tenke lure tanker og produsere noe, som egentlig er jobben min, blir det mindre av. Vel hjemme fra jobb går det slag i slag fram til den lille har lagt seg i 7-8-tida. På tampen av kvelden blir det litt egentid, før det er leggetid og en ny rundans neste dag.
Agnes Ravatn skriver i boka Operasjon sjølvdisiplin4:
Eit av dei finaste minna mine frå dei siste åra, er ein busstur om kvelden frå Lillehammer til Oslo. Då eg omsider kom fram, tenkte eg fortumla: «Kva i alle dagar var no dette?» Eg hadde sett ut av vindauga mens tankane for forbi, heile turen, det var ei merkeleg intens oppleving, eg kjende meg bortimot fornya, og først etterpå gjekk det opp for meg: Eg hadde vore tom for batteri på telefonen.
Det Ravatn forteller, er nettopp motgiften mot de negative sidene av den moderne støyen. Kagge hevder: «Jo mer du gjør for å ikke kjede deg, jo mer kjeder du deg.» Han viser til en kjedsomhet som gjør at du hele tida higer etter mer stimuli. Hvis vi derimot klarer å være i stillheten, vil vi også sette mer pris på stillheten og føle mindre av denne rastløse kjedsomheten. Kagges medisin er å koble seg fra innimellom og søke mindfulness. Mindfulness trenger ikke bety å begynne med meditasjonsteknikker fra østen, understreker han. Vi har tradisjon for å være tilstede i øyeblikket også i Norge, for eksempel gjennom friluftsliv.
Sjödin foreslår at vi ikke-jøder også innfører sabbat i livene våre. Sabatten innebærer å ta helt fri fra hverdagens krav i et døgn — fra fredag kveld til lørdag kveld. Under sabatten skal du være sammen med dine kjære og bare gjøre det du får glede av. Sjödin er prest og viser til den kristne hviledagen, som skal holdes hellig, men som i den moderne tid ofte blir som alle andre dager. Han oppfordrer til å bli inspirert av jødenes sabbat og ta en pause fra hverdagens støy på hviledagen. Også jeg som ikke-religiøs liker tanken på å innføre sabbat i livet mitt.
Newports motgift mot å miste evnen til å tenke dype tanker, er nettopp å kjede seg litt hver dag. Å motstå fristelsen til å ta opp mobilen hver gang du har en ledig stund. Å kjenne på kjedsomheten når du er på bussen eller står i en kø. Å fjerne applikasjoner fra mobilen som gjør deg 100% tilgjengelig og inviterer til forstyrrelser. Ved å kjede deg trener du konsentrasjonsmuskelen din, hevder Newport. Dermed øker du evnen din til å løse vanskelige kognitive oppgaver.
Det er interessant å lese at flere av de som fant opp forstyrrelsene som skaper støy i livene våre, begrenser egen bruk av dem. Steve Jobs tillot ikke sine barn å bruke iPad hjemme, grunnet dens avhengighetsskapende natur. Justin Rosenstein, som fant opp liker-knappen i Facebook, går langt for å begrense sin egen bruk av nett og sosiale medier. Han har blokkert Reddit fra laptopen sin, stengt seg selv ute fra Snapchat, satt opp begrensninger på egen bruk av Facebook og slått på foreldrekontroll på mobilen, som hindrer han i å installere apper. Alt for å unngå den uheldige bieffekten av disse tjenestene, som han sammenlikner med heroinavhengighet.
Mens jeg skriver dette, holder naboen over oss på å slipe gulvet. Klokka er halv ni på kvelden og jeg ønsker å roe ned, men den inntrengende dirrelyden stresser meg. Hvis jeg hadde åpnet vinduet for å få litt luft, hadde jeg fått en konstant brum fra byen med på kjøpet. Til tross for at jeg bor i et av byens roligere strøk, er det aldri helt stille. På laptopen foran meg frister Facebook, Twitter, YouTube og nettaviser. I bokhylla ligger mobilen og lokker med Snapchat og Instagram. Det er støy overalt. «Hvor skal jeg finne stillheten?» tenker jeg. «Og er jeg klar for den?»
Foto av Thomas Leuthard lisensiert under Creative Commons Navngivelse 2.0 Generisk (CC BY 2.0).
1 Kagge, Erling. (2016). Stillhet i støyens tid. Gleden ved å stenge verden ute. Oslo: Kagge forlag.
2 Sjödin, Tomas. (2014). Mens du hviler. Vårt Land Forlag.
3 Newport, Cal. (2016). Deep Work: Rules for Focused Success in a Distracted World. Grand Central Publishing.
4 Ravatn, Agnes. (2014). Operasjon sjølvdisiplin. Samlaget.
Å leve innebærer oppturer og gleder, men også nedturer og lidelser. Likevel er det i dagens prestasjonssamfunn liksom ikke lov til å snakke om det siste. Du skal være perfekt og bedre enn de fleste. Er du ikke det, er det din egen feil. Du har ikke ytt godt nok. Dette til tross for at alle ikke kan være best. Gjennomsnittet er nettopp gjennomsnittlig.
I boka Ikke vær så slem mot deg selv. En veiviser i det ufullkomne livet1 skriver psykolog Per-Einar Binder om hva slags effekter denne nedlatende holdningen til det normale og søken etter det urealistiske får. Vi føler oss skamfulle over å ikke få toppkarakterer og truer oss selv til å prestere over evne. Vi presser oss til å eksponere oss selv gjennom sosiale medier og bli prisgitt andres vurdering, selvom vi egentlig ønsker å leve rolige liv i fred. Vi skjemmes over barna våre hvis de ikke er spesielt talentfulle og unngår å fortelle venner og kolleger om dem. «Hva har egentlig skjedd med det gjennomsnittlige?» spør Binder. «Stadig oftere er ikke det gjennomsnittlige bra nok. Det blir snarere betraktet som middelmådig.»
Når vi ikke får til det vi ønsker eller livet ikke blir som vi hadde håpet, enten det er grunnet egne prestasjoner eller rett og slett uflaks, er vi ikke alltid så snille med oss selv. Vi har lett for å tenke «jeg duger ikke» eller «jeg er håpløs». Vi sier ting til oss selv som vi aldri kunne fått oss til å si til andre i samme situasjon. Binder oppfordrer oss til å vise mer medfølelse med oss selv. De gangene vi møter en motbakke i livet, skal vi behandle oss selv som vi ville gjort med en venn. Si til oss selv at det er greit å ikke lykkes i alt. Livet er ikke fullkomment.
Hvis vi anerkjenner at livet er ufullkomment og slutter å fokusere på å hele tida prestere, kan vi oppdage nye aspekter ved det å leve. Vi vil måtte kjenne på det ubehagelige og smertefulle ved å være menneske. Men vi åpner i følge Binder også opp for mer glede og mening i livet. Og det er jo det vi egentlig vil ha!
Denne boka traff meg. Ikke at jeg alltid prøver å være perfekt på alle livets arenaer. Det har jeg for lengst forstått at jeg ikke har kapasitet til. Men jeg kan kjenne på en slags skamfølelse der jeg ikke strekker til. Jeg får ikke til å trene så mye som jeg skulle. Jeg følger ikke like mye med på kulturlivet som jeg føler jeg burde. Turer i skog og mark med småtassen blir det lite av, selvom «gode turvaner må jo læres fra barnsben av». Og til tross for at vi bevisst har valgt å spare penger ved å fortsette å bo i leilighet, har vi ikke «avansert som vi burde» på boligmarkedet.
Jeg har også områder hvor jeg har klart meg bra. For eksempel i jobbsammenheng. Likevel, på dette området har jeg tidvis satt for høye krav til meg selv. Uten å ha vært klar over det, har jeg kanskje prøvd å realisere det som Binder kaller perfeksjonsdrømmen i jobbutøvelsen min.
Den gode nyheten og hovedbudskapet i boka er at jeg bevisst kan velge å leve et ufullkomment liv! Å velge å leve ufullkomment gir nye perspektiver på målet mitt om å oppnå et balansert liv. Istedenfor å streve for å oppnå perfekt balanse hvor forholdet mellom de ulike aspektene ved livet er optimalisert, handler det ufullkomne balanserte livet om å innse at menneskelivet er ikke noe som kan reguleres som en teknisk maskin. Om å akseptere at tilfeldigheter, flaks og uflaks spiller store roller for hvordan livet utfolder seg. Samtidig, å leve ufullkomment gir deg frihet til å balansere livet med tanke på hva som er viktig for deg. Som Binder skriver: «Når du kan tre inn i det ufullkomne livet, blir du fri til å velge på nye måter. Da kan du prioritere noe annet enn det som er viktig for cv-en din og det du så på som idealer du var nødt til å leve opp til. Du kan gjøre noe som virkelig er viktig for deg selv og for de menneskene du er glad i og bryr deg om.»
Les forfatterens egen omtale av boka
1Binder, Per-Einar. (2016). Ikke vær så slem mot deg selv – en veiviser i det ufullkomne livet. Oslo: J. M. Stenersens forlag.