Det er lett at pengene siver ut av lomma uten at en legger merke til det. «Lommetyver» kalles det gjerne. Jeg har de senere åra prøvd å stoppe slike lommetyver. Ingrid fra bloggen Voksen, til slutt har utfordret meg til å skrive et innlegg om nettopp dette: Ti ting jeg ikke lenger bruker penger på. Hun har også oppfordret andre bloggere, samt skrevet et innlegg om temaet selv. Denne uka er det med andre ord mulighet for å få mange gode sparetips!

Jeg har aldri røyket eller snust, og vanlige lommetyver som brus og snacks har jeg heller aldri hatt særlig sansen for. Men det er likevel mange ting jeg har sløst penger på opp gjennom, og som jeg de senere åra har jobba med å få kontroll på. Her er mine ti viktigste sparetips for ting jeg ikke lenger bruker penger på!

1. Egen bil

Vi hadde bil en gang i tida, men endte med å kvitte oss med den. Den var et pengesluk, til tross for at det var en billig bil i innkjøp og vi hadde ikke billån på den. Driftskostnadene med å ha bil er nemlig høye. Det er nå ti år siden vi hadde bil, og selv da kosta den oss ca 50 000 kroner per år. Dette inkluderer faste utgifter som ikke påvirkes av hvor mye en bruker bilen, som årsavgift og, for vår del, parkering der vi bor. Og så er det bruksavhengige utgifter, som forsikring, drivstoff, bompenger og reparasjoner av slitedeler.

I tillegg gjorde bilen i seg at vi brukte mer penger, fordi den gjorde det så lett å stikke ut og handle på innskytelse. Hvis vi skal kjøpe større ting nå, for eksempel noe til leiligheten, må det planlegges nøyere. Dermed blir det mer gjennomtenkt, og forbruket blir mindre.

Nå som vi ikke har bil, bruker vi beina, sykkel eller tar kollektivt. Og hvis ingen av disse transportmidlene tar oss dit vi skal, leier vi bil. Vi har brukt Nabobil endel, og det har stort sett fungert greit. Prisene hos de tradisjonelle uleieselskapene har også gått ned de par siste årene, så det er også et godt alternativ.

Når vi ikke har bil, slipper vi å planlegge dekkskifte vår og høst. Og vi slipper å vurdere om enhver ulyd betyr at det er noe er galt med bilen og om vi må ta den på verksted. Dermed er ikke en bilfri tilværelse bare billigere. Vi får også mindre stress og bekymringer ved å ikke eie egen bil.

2. Klær på fullpris

Klær kan være veldig billige, eller veldig dyre. Problemet er at klærne som er billigst å kjøpe for oss, koster de som har laget dem dyrt. Arbeiderne presses til et høyt arbeidstempo, har få pauser, lange arbeidsdager og uholdbare fysiske arbeidsmiljø.¹ På toppen av det hele tjener de ikke nok til mat, transport og legebesøk.² Dette har ikke jeg lyst til å bidra til. I tillegg er min erfaring at billige klær ofte ikke holder så lenge. Jeg foretrekker derfor å kjøpe dyrere kvalitetsklær.

Klær kan fort bli et pengesluk. Som hovedregel kjøper jeg derfor alle klær på salg. Men under salget er det mange fristelser. For å unngå å kjøpe mye mer enn jeg hadde tenkt, planlegger jeg derfor nøye hva jeg skal ha før jeg går på salget. Jeg sørger for å kjøpe plagg jeg vet at jeg trenger og som passer sammen med de andre klærne mine i farge og stil. Og jeg kjøper gjerne flere eksemplarer av plagg jeg allerede har, som jeg vet er bra og at jeg trives i.

Les også: Ikke gå på en salgssmell!

3. Bøker

Da jeg var liten elsket jeg å gå på biblioteket. Jeg var der som regel en gang i uka gjennom oppveksten. På ett tidspunkt hadde jeg lest nesten alle bøkene i barne- og ungdomshylla til biblioteket i hjembyen min, og begynte å lese faktabøker isteden.

Men etter hvert som jeg ble voksen, glemte jeg den muligheten biblioteket gir litt og begynte heller å kjøpe bøkene jeg ville lese. Dette blir det fort mye penger av! En norsk bok koster som regel 3-400 kroner. Og selvom engelske bøker på nett ofte ikke koster så mye per stykk, blir det gjerne mye totalt fordi det er så lett å ta med flere bøker i samme slengen. «Jeg betaler jo likevel frakt», er det lett å tenke.

Bøker tar opp mye plass hjemme og ikke alle vi har kjøpt er så gode at vi ønsker å beholde dem. Vi har kvitta oss med mange bøker de senere åra for å rydde hjemme, men det er en uggen følelse å gi fra seg eller kaste bøker til verdi av flere tusen kroner.

De siste 2-3 årene har jeg heldigvis gjenoppdaget biblioteket. Jeg kjøper fortsatt noen bøker, men nå sjekker jeg alltid om det jeg vil lese finnes på biblioteket først. Dette er bra for lommeboka, og også for å få et mer minimalistisk hjem.

4. Avisabonnement

En periode abonnerte vi på avisa. Vi fikk vi den levert på døra hver morgen. Mange dager rakk vi bare å se på forsiden, før det var blitt neste dag og en ny avis lå på dørmatta. Det ble enorme mengder papirsøppel. Og en uggen følelse av at vi i realiteten kasta penger når vi gikk ut med papirsøpla.

Nå er abonnementet sagt opp. Jeg får med meg nyhetene ved å høre på radio og lese på nett isteden. I tillegg kan jeg lese aviser på jobb, hvis jeg vil. Penger spart, men fortsatt godt opplyst!

5. Impulskjøp i matbutikken

Det er en kjent sak at hvis du handler på tom mage, havner mer i handlekorga. Tidligere ble det endel av det for min del. Som regel hadde vi ikke bestemt hva vi skulle ha til middag. Det måtte besluttes og handles inn for hver enkelt dag. Dermed ble det daglige turer innom Kiwi etter jobb, akkurat mens hungeren vare på det største. Oppi korga kom riktignok fiskekakene og potetene. Men gjerne også en boks luksusyoughurt, en smoothie eller en pakke kjeks.

Nå bestiller vi stort sett mat på nett en gang i uka. Det gjør at vi må planlegge hva vi skal ha til middag for syv dager av gangen. Å handle færre ganger, gir færre situasjoner med fristelser. I tillegg opplever jeg at jeg blir mindre frista av et bilde av en vare på skjermen, enn av å se den i virkeligheten i butikken.

Vi sparer også tid ved å handle hjemmefra en dag per uke. Og ettermiddagene blir mye hyggeligere. Jeg og han lille kan tusle rett hjem fra barnehagen, istedenfor å gå innom Kiwi og møte andre kunder med lavt blodsukker. Når vi kommer inn døra hjemme, slipper jeg å beslutte hva vi skal spise. Det er bare å gjøre matlagingen. Dermed står middagen raskere på bordet, og vi får mer tid sammen før det er leggetid.

6. Mat som jeg kaster fordi det har gått ut på dato

Før kasta jeg mye mat fordi den var gått ut på dato. Jeg tok ikke sjansen på at familien skulle spise noe vi kanskje kunne bli syke av. Mitt forhold til forskjellen på «best før» og «siste forbruksdag» var ikke bevisst. At å spise en vare som har gått over sin «best før»-dato ikke trenger være helseskadelig, tenkte jeg ikke på. Og jeg stolte ikke nok på egne sanser.

Nå ser jeg, lukter og smaker på matvaren, og vurderer på den måten om den fortsatt kan brukes. I det siste har noen produsenter også blitt bedre på å hjelpe oss med å kaste mindre mat, ved å minne oss på at «best før»-stemplingen ikke er absolutt. Til og med Tine har begynt å merke varene sine med «best før, men ikke dårlig etter».³

Les også: Legg vekk din datoskrekk

7. Sminke og personlig pleie til fullpris

Som med klær, foretrekker jeg å kjøpe sminke, kremer og annen personlig pleie av god kvalitet. Ikke at jeg bruker allverdens, men det jeg bruker, liker jeg at er bra. Men å kjøpe sånt på fullpris er ikke noen vits. Nettbutikker som Bli vakker og Feelunique har stadig salg, og parfymerikjeden Kicks sender ut kuponger med 20 % avslag til de som er registrerte medlemmer hver måned. De sørger helt sikkert på å få en god avanse selvom kundene benytter seg at tilbudene, og det er bare dumt å betale mer enn en må.

8. Dameblader

Tidligere likte jeg å kjøpe dameblader innimellom. Som Elle, Henne, KK og amerikanske Glamour. Bladene hjalp meg å koble av og drømme meg bort litt, men det til en dyr pris. De kunne koste alt fra 50 til nesten 100 kroner per blad!

I tillegg til at bladene er dyre, oppfordrer de til økt forbruk. Dette gjelder ikke bare reklamen, men også det redaksjonelle innholdet. Artiklene er med å skaper behov for utsøkte klær og mer sminke. Og vakre hjem med luksuriøse møbler. Selv de litt «dypere» artiklene som handler om reiser og opplevelser gjør at bankkortet brenner i lomma. En reise til Galapagos eller et annet eksotisk strøk er ikke er billig. Men etter å ha lest et dameblad er det lett å føle at en tur dit bør en unne seg. Nå kjøper jeg aldri dameblader lengre. I retur har jeg fått bedre selvfølelse og tykkere lommebok.

9. Abonnement på strømmetjenester jeg ikke bruker

Abonnement som ikke brukes er et velkjent pengesluk. På Luksusfellen er noe av det første deltakerne får beskjed om å gå gjennom abonnementene de har og si opp de de ikke må ha.

Ved to anledninger har jeg hatt abonnement på Netflix, men ikke fått brukt det noe særlig. Likevel har jeg begge ganger betalt for det i flere måneder før jeg sa opp. Sist i høst. Da kjøpte jeg Netflix-abonnement for å se en dokumentarserie jeg var interessert i. Jeg så første episode. Så gikk det vel fire måneder uten at jeg så noe på Netflix før jeg fikk somlet meg til å avslutte abonnementet. I dagene før oppsigelsen trådte i kraft fikk jeg endelig satt meg ned og sett resten av serien.

Jeg har generelt lite tid til å se på tv. Og når jeg først setter meg ned, kan jeg like gjerne se på noe fra NRK. Dette betaler vi allerede for gjennom tv-lisensen. Vi kunne igrunnen kasta ut tv-en og spart 3000 kroner til i året. Men jeg mener det er viktig å ha en allmennkringkaster og synes at NRK gjør såpass mye bra, både på tv, radio og nett, at jeg ikke har noe problem med å betale for det.

Én strømmetjeneste benytter jeg derimot daglig og betaler gladelig for, nemlig Spotify. Jeg hører på musikk på vei til og fra jobb, når jeg jobber og på kvelden hjemme når jeg skal slappe av. Da jeg valgte å betale for dette allerede i 2006, konkluderte jeg med at å betale for strømming av musikk ville bli billigere enn å kjøpe cd-er som jeg hadde pleid.

10. Fancy kaffe hver dag

«Kaffe latte eller ikke kaffe latte» er et yndet tema blant spareøkonomer. Mange kjøper seg «fancy kaffe» på kaffebar hver dag. Dette er en vane som sluker penger. Noe du kanskje til og med gjør på automatikk, uten å tenke etter om du virkelig har lyst på kaffe.

Tidligere kjøpte jeg fancy kaffe titt og ofte, men nå har jeg som en leveregel at jeg kjøper maks én i uka. I tillegg til at jeg sparer penger på det, blir også kaffen mer stas. Det blir en sjelden opplevelsen jeg ikke er mettet på, og som jeg kan gå og glede meg til. Jeg får litt mer glede i hverdagen, samtidig som jeg får litt mer penger å spare hver måned.

Les også: Det store kaffespørsmålet

Til ettertanke

Jeg er ingen helgen og unner meg fortsatt endel som koster. Jeg liker å gå til frisøren jeg har brukt i mange år, selvom jeg kunne spart mye på å gå til en av billigkjeden. Kvalitetsklær koster fortsatt, selvom jeg kjøper de på salg. Jeg velger ikke alltid billigste alternativ på matbutikken, men prioriterer god og sunn mat som gjerne koster litt mer.

Jeg kunne altså spart enda mer. Men for meg blir dette en avveining mellom framtid og nåtid. Jeg forsøker å ta beslutninger som mitt framtidige jeg vil sette pris på. Samtidig vil jeg ikke la framtidas mål gå på bekostning av det å ha et bra liv her og nå. 

Foto av Mastersenaiper fra Pixabay lisensiert under en CC0 1.0 Creative Commons fristatus-lisens.

Fotnoter

¹  Framtiden i våre hender. Besvimer daglig i produksjonen av billige klær. (Publisert 04.07.2016)

²  Aftenposten. De syr klær for det norske markedet, men lønnen strekker ikke til. (Publisert 01.12.2015)

³  Matindustrien.Endrer merking til «Best før, men ikke dårlig etter». (Publisert 10.01.2018)