Kategoriarkiv: Personlig økonomi

Innlegg med refleksjoner rundt økonomi på det personlige plan.

Økonomisk uavhengighet: Muligheten til å kjøpe seg inn i og ut av situasjoner

3 svar

Jeg søker frihet. Fordi frihet vil gi meg adgang til å forme livet mitt som jeg vil. Å få det jeg refererer til som et balansert liv — et liv som balansere de ønskene og behovene jeg har og de kravene jeg møter på en god måte.

For å nå dette målet må jeg være så økonomisk uavhengig som mulig. Jeg må bygge mitt eget private fond. Pengene jeg sparer vil ikke nødvendigvis bli brukt. Mesteparten av tida vil de bare være der, spart og investert. Som en forsikring mot uønskede situasjoner. Situasjoner jeg muligens vil kjøpe meg ut av.

Les videre →

Hvordan jeg sparte halvparten av lønna mi de siste to åra – og hva jeg kunne gjort for å spare enda mer

4 svar

I 2017 og 2018 hadde jeg sparerater på 49,4 % og 49,8 %.1 Inkludert avdrag av boliglån, sparte jeg ca 285 000 kroner hvert av disse årene (200 000 utenom nedbetaling av lån). Hvordan klarte jeg å spare så mye? Og kunne jeg spart enda mer? I dette innlegget vil jeg dele mine lærdommer fra disse to årene.

Les også: Hvorfor sparer jeg?

Les også: 10 ting jeg ikke lenger bruker penger på

Fem valg som hjalp meg å spare mye

1. Holde boligutgiftene i sjakk

Det viktigste for hvor mye du har mulighet til å spare hver måned, er hvor du velger å bo. Det er to grunner til dette.2

For det første handler det om å velge en bolig som i seg ikke koster så mye at du bruker alle pengene dine på å betale på den.

For det andre handler det om hvilket nabolag du velger å bo i. Det er naturlig å speile sine naboers forbruksvaner. Hvis du bor i et velstående nabolag, vil du som regel bruke mer penger, enn hvis du bor i et nabolag hvor folk har mindre å rutte med.

Vi har valgt å bli boende i en mindre leilighet lenger enn de fleste, og utsette å ta neste steg på boligstigen. Det har gjort at vi har en leilighet vi har mer enn god nok råd til å bo i.

Vi har også valgt å bo i et nabolag med blandet befolking. Ved postkassa og på butikken møter vi både de som bor i kommunale leiligheter, og folk med Jaguar eller Tesla. Den blandete befolkningen gjør at jeg ikke føler et press om å matche naboene i forbruk og pengebruk.

På andre arenaer, derimot, føler jeg en slags skam for at vi ikke har avansert på boligstigen. For eksempel ovenfor kolleger eller når jeg møter gamle studievenner. De fleste vi kjenner i vår situasjon har kjøpt seg rekkehus eller hus, og jeg blir ofte spurt når vi skal flytte.

Likevel vet jeg at det ikke har noe for seg å se til hva andre gjør. Det er lett å havne i sammenlikningsfella, uten å vite noe om hva som ligger til grunn for andres valg, og hvordan situasjonen deres egentlig er.

Boligvalget vårt har i alle tilfeller gjort at jeg de to siste årene har hatt mye penger til overs som har kunnet gå til sparing hver måned.

2. Sørge for lave transportkostnader

En stor utgiftspost for folk flest er transport, og spesielt bil. Smarte penger har regnet ut kostnader ved bilhold for to ulike biler.3 De kom fram til at en liten bil med kjørelengde 8 000 km/år vil koste deg 55 456 kroner i året, mens for en mellomklassebil med en kjørelengde på 14 000 km/år må du ut med 98 042 kroner årlig. Dette tilsvarer 152 kroner per dag for den lille bilen og 269 kroner per dag for den mellomstore.

Vi hadde bil for noen år siden, men valgte å selge den fordi den var et pengesluk. I det daglige reiser jeg derfor med kollektivt, noe som koster meg noen få hundrelapper i måneden. Hvis det er noe spesielt jeg skal, kan det hende jeg tar en taxi. Dette skjer vel 4-5 ganger i året.

I tillegg til kostnader knyttet til hverdagstransport, har vi transportkostnader knyttet til ferier og langhelger. Nordmenn er på toppen når det gjelder flyreising i Europa, og hver innbygger tar i gjennomsnitt 7,3 flyreiser per år i og ut av Norge.4 Nå har det blitt billigere og billigere å fly, spesielt utenlands, men en flyreise koster likevel med alt det bringer med seg: Transport tur/retur flyplass, mat på flyplassen og ombord og, for utenlandsreiser, tax free-varer for de flestes vedkommende.

Vi har bestemt oss for å ikke ta så mange flyreiser. Det er to grunner til dette. For det første ønsker vi ikke å være klimaverstinger. For det andre foretrekker vi å ikke bruke opp alle feriepengene, men heller ha noe til overs til sparing.

Det betyr ikke at vi aldri reiser til destinasjoner langt unna. Det er fint å se nye steder og få nye inntrykk. Men vi gjør det ikke hvert år. I 2017 hadde vi en tur til Sør-Europa, mens i 2018 holdt vi oss i Norge hele året.

For å komme oss rundt i Norge i ferien, må vi leie bil med tilhørende kostnader. Vi har både brukt ulike utleieselskaper og leid privat via Nabobil. Vi sjekker alltid prisene nøye og sammenlikner. Det er ikke gitt at Nabobil er billigst.

Min andel av familiens transportkostnader i 2018 var på anslagsvis 25 000 kroner.

3. Ha et moderat forbruk

I følge SSBs forbruksundersøkelse, er 31,2 % av norske husholdningers totale forbruk utgifter til bolig,5 og det er som nevnt over mest å hente på å redusere boligutgiftene. Men også annet forbruk kan ha mye å si for spareevnen. Det er bare å se på hva som driver den typiske Luksusfelle-deltaker ut i økonomiske problemer: elektronikk, tobakk, brus, godteri, alkohol, turer på byen og ferieturer.

Jeg er moderat på alle disse områdene. Jeg har ofte lyst på ting, men jeg kjøper ikke alt jeg kunne tenke meg. Hvis jeg f.eks. skal kjøpe meg en ny teknisk duppeditt, tar jeg meg god tid til å tenke på det. Noen ganger konkluderer jeg etter noen uker med at det ikke er så farlig likevel. Og hvis jeg bestemt meg for at jeg vil kjøpe noe, prøver jeg å få det billigst mulig.

Jeg tenker ordentlig gjennom mine behov og hva slags spesifikasjoner jeg trenger, og kjøper ikke mer enn det. Det er ikke så farlig for meg å ha den aller nyeste modellen. Da vi kjøpte nytt kamera for et par år siden, sparte vi flere tusen på å velge en to generasjoner gammel modell. Jeg følger også med på prisutviklingen over tid, blant annet ved å legge inn et prisvarsel på prisguiden.no, og venter med å kjøpe til prisen blir gunstig.

Jeg har også et moderat forbruk når det gjelder annet konsum. Jeg hverken røyker eller snuser, drikker sjelden brus eller alkohol og spiser lite godteri. Takeaway kjøper vi nesten aldri, og vi spiser sjelden ute.

Det blir heller ikke mye dyre oster, trøffelolje eller annen gourmetmat. Når det gjelder hverdagsmat, derimot, sparer vi ikke. Vi unner oss økologiske grønnsaker og kjøper revet Jarlsberg, ikke det som i butikken bare heter «revet» og ikke er ost.6

Turer på byen har det også blitt lite av de senere årene. Da jeg passerte 30 år følte jeg meg mer eller mindre ferdig med det, med unntak av konserter en gang eller to i året.

Det er vanskelig å tallfeste hva det moderate forbruket har å si for spareevnen, men med et større forbruk er jeg overbevist om at jeg ikke ville klart å spare halvparten av lønna mi.

4. Utsette behov

Utsatt behovstilfredsstillelse (en. delayed/deferred gratification) innebærer å motstå fristelsen til en umiddelbar belønning, for å oppnå en belønning på et senere tidspunkt.7 Det er knyttet til andre ferdigheter, som tålmodighet, impulskontroll og viljestyrke, og handler til syvende og sist om selvkontroll.

Forskning har vist at evnen til utsatt behovstilfredsstillelse er gunstig på mange områder i livet. Folk som har denne evnen lykkes i større grad med karrieren, relasjoner, helse og ikke minst økonomisk.8

Eksempelet med kjøp av teknologiske duppeditter over, er et eksempel på hvordan jeg utsetter mine behov. Jeg må ikke ha tingen her og nå, jeg kan godt vente to, tre eller fire måneder. Eller la være å kjøpe tingen i det hele tatt, og heller spare pengene.

Jeg utsetter også behov når det gjelder bolig. Vi kunne veldig gjerne ønske oss større plass NÅ, men vi tror at det er mer gunstig for oss økonomisk å vente litt til. Om 2-3 år er lånet på leiligheten nedbetalt, noe som er fordelaktig hvis vi ønsker å beholde den når vi kjøper noe nytt. Hvis vi venter med å kjøpe, kan det på grunn av livssituasjonen vår òg være mer aktuelt å flytte til et sted med lavere boligpriser.

Vi kunne også tenke oss å pusse opp leiligheten, men har utsatt dette fordi det trolig ikke vil lønne seg. Hverken om vi skulle selge eller velger å beholde leiligheten for å leie ut når vi skal kjøpe noe større.

Uten at jeg kan tallfeste det, er det klart at min evne til å utsette behov har bidratt til økt sparerate.

5. Handle på salg

Når jeg trenger nye klær eller sko, venter jeg stort sett alltid til salget. Og når jeg går på salget, har jeg også på forhånd en idé om hva jeg skal ha. Jeg har tenkt gjennom både hva slags type plagg jeg skal se etter, og hvilke farger plaggene skal ha.

Les også: Ikke gå på en salgssmell

«Reglene» jeg lager meg når jeg går på salg er ingen tvangstrøye, men en hjelp for å ikke ende opp med mange ting jeg ikke egentlig trenger, eller som ikke passer sammen med det andre jeg har. Samtidig, hvis jeg har kommet over et godt tilbud på noe jeg kan ha bruk for, men ikke har planlagt å kjøpe, kan jeg finne på å kjøpe det likevel.

Dyre klesplagg de siste par årene har jeg stort sett handlet til 30-50 % avslag, noe som har gjort at jeg har hatt mer til overs til sparing. Sokker og undertøy prøver jeg å finne til 3 for 2-tilbud o.l.

Jeg følger også med på tilbud på dyrere dagligvarer, som ost, kaffe, apotekvarer, såpe til vaskemaskinen o.l. Når varer vi likevel bruker er på tilbud, kjøper jeg opp et lite lager. På dette sparer vi et par hundre kroner hver måned.

Fem tiltak som kunne hjulpet meg å spare enda mer

1. Kutte konsumet ytterligere

Vi brukte mye penger på dagligvarer og mat i 2017 og 2018. Begge årene brukte vi i overkant av 9 000 kroner per måned. SIFOs referansebudsjett tilsier at vi, som en familie på tre, skulle brukt 7 160 kroner per måned i 2017 og 7 370 i 2018.9, 10

En grunn til at vi bruker noe ekstra er at vi er flere med allergi i huset, som gjør at vi kjøper endel dyrere «fri for»-varer. Men dette blir ikke 2000 kroner mer i måneden, og vi kunne brukt mindre enn vi gjør ved å være mer bevisst. For eksempel ved å alltid kjøpt billigmerker som First price, Eldorado og Extra, der det er mulig. Vi kunne også latt være å kjøpe økologiske varer og slutta helt å handle på bakeren og helsekost.

Hadde vi holdt oss på SIFO-budsjettet, kunne vi som familie brukt 25 000 kroner mindre på dagligvarer i 2017 og 30 000 mindre i 2018. Dette ville gitt meg 12 500 og 15 000 kroner mer å spare.

2. Shoppe mindre

Selvom jeg nesten alltid handler større ting på salg, er det jo sånn at penger brukt aldri er penger spart. Har jeg kjøpt noe jeg egentlig ikke trenger på 50 % avslag, har jeg fortsatt sløst bort 50 % av kjøpesummen.

Mye av det jeg handlet i 2017 og 2018 kan jeg argumentere for at jeg trengte. Men endel er også ting jeg ikke måtte ha, hvis jeg tenker etter. Dette gjelder spesielt klær. Jeg kjøpte flere nye jobbplagg fordi jeg syntes de jeg hadde var slitt eller umoderne, så jeg ikke følte meg vel i dem. Men hvis jeg virkelig hadde hatt lite å rutte med, ville jeg klart meg med det jeg har i skapet.

I gjennomsnitt brukte jeg i overkant av 1 000 kroner på klær i måneden begge år. SIFOs månedlige budsjett for klær og sko for kvinner var i 2017 830 kroner og i 2018 780 kroner.9 Ved å følge deres budsjett, kunne jeg dermed spart 2 500 kroner mer per år.

3. Være mer økonomisk i innkjøp til småen

De fleste ønsker det beste for sine barn, meg inkludert. Dermed blir det gjerne sånn at jeg ikke vil spare når det skal kjøpes inn utstyr til småen. Du møter ikke ungen vår i Burberry eller andre merkeklær. Men vinterdresser, ulltøy og sko kjøper vi av beste kvalitet, noe som koster.

Dette er ting han må ha. Men han kunne klart seg med færre eksemplarer, og vi kunne kjøpt noe av dette brukt. Sannsynligvis kunne vi spart 2-3 000 kroner mer i året på klær og utstyr til guttungen tilsammen.

4. Drikke mindre fancy-kaffe

En diskusjon som stadig tas opp av forbrukerøkonomer er hvorvidt en må kutte lommetyver som fancy-kaffe i hverdagen, eller om det for den som vil spare mye holder å fokusere på de store tingene som bolig og bil. Jeg tenker «ja takk, begge deler». Hvis du kjøper fem kaffer i uka til 40 kroner stykket, blir kostnaden over 10 000 kroner per år. Dette er for de fleste en betydelig sum!

Les også: Det store kaffespørsmålet

For meg er det uaktuelt å kjøpe kaffe hver dag, og jeg har hatt en slags leveregel om at jeg kjøper maks én kaffe latte i uka. Men siden det har vært slitsomme tider på jobb, som jeg har skrevet om i de månedlige statusinnleggene, har det blitt flere dyre kaffer enn det. Jeg estimerer at jeg har kjøpt to i uka.

Hadde jeg holdt meg helt og holdent til kaffeautomaten, som er gratis på jobb, kunne jeg spart rundt 2 000 kroner mer.

5. Ikke spille Lotto

Å spille pengelotteri er tull og stort sett å kaste penger ut av vinduet. Det er noe de velstående vet. Robert Kiyosaki forteller i boka «Rich dad poor dad» hvordan hans fattige far spilte Lotto og forble fattig, mens hans rike fars budskap var at pengespill ikke gjør deg rik.11 Det er en grunn til det!

Sannsynligheten for å få sju rette i norsk Lotto er nemlig stusselige 1:5,37 millioner per rekke. Med andre ord tilnærmet lik null.

Likevel er det noen som vinner førstepremien nesten hver uke. Og den positive konsekvensen ved å vinne, skulle det bli meg, er såpass attraktiv at jeg har spilt innimellom, selvom jeg vet at lotteri ikke er veien til rikdom.

Jeg antar at jeg brukte et par hundrelapper på Lotto i året de to foregående årene, så det er ikke snakk om mye penger som jeg kunne spart. Likevel, dette er penger som kunne vært del av formuen min, heller enn gått til Norsk tipping

Hva så?

En stor diskusjon når en snakker om sparing er hvilken tilnærming som gir størst effekt: Øke inntekten eller redusere forbruket.

Det er klart at å øke inntektene vil ha en stor effekt på dine muligheter til å spare. Å redusere forbruket kan du bare gjøre til et visst punkt, mens å øke inntekten kan i teorien gjøres uendelig.

Men økt inntekt alene trenger ikke bety mer penger spart. Det er lett å havne i fella og øke forbruket tilsvarende, gjerne omtalt som livsstilsinflasjon.12 Det er heller ikke alle som har så gode muligheter til å øke lønna si eller få en ekstra inntekt.

I praksis er det for meg derfor åpenbart at vi må fokusere på begge deler for å spare mest mulig: både øke inntektene OG redusere kostnadene!

Jeg sparte mye i 2017 og 2018 først og fremst fordi jeg er nokså måteholdende og klarer å utsette behov. Samtidig, når jeg vurderer forbruket mitt, ser jeg at jeg lett kunne spart 40 000 kroner mer totalt.

Men for å få et balansert liv, må hvor stor andel av pengene dine du sparer avveies mot andre behov og ønsker du har i livet som krever penger. Det er ikke sikkert at det riktige valget for deg er å spare mest mulig her og nå.

Les også: Nåtid og framtid — To spørsmål å stille seg selv

Les også: 10-10-10: En hjelp til å ta mer robuste beslutninger

Foto av Kaboompics.com fra Pexels.


Fotnoter

1 Spareraten regner jeg ut ved å dele penger spart på nettoinntekt (inntekt etter skatt). Som penger spart regner jeg penger satt av til langsiktig sparing, enten i fond eller aksjer eller på sparekonto i banken. I tillegg tar jeg med avdrag på boliglån. Rentekostnader er ikke med. Jeg tar heller ikke med avdrag og renter på studielån, siden studiet ikke er en verdi jeg kan realisere på samme måte som boligen.

Noen sparere, f.eks. Lise bak bloggen Pengesnakk, regner med studielån i spareraten, fordi det tilsier hva slags sparepotensiale du har.

2 Business Insider Nordic. A woman who studied 600 millionaires discovered where you choose to live has 2 effects on your ability to build wealth. (Publisert 26.01.2019)

3 Smarte penger. Bilkostnader – oversikt. (Oppdatert 19.12.2018)

4 Kristiansen, T. (2017). Norge på flytoppen. Framtiden i våre hender. Rapport 3/2017.

5 SSB. Forbruksundersøkelsen. (Oppdatert 17.12.2013)

6 test.no. Det er ikke ost alt som er revet. (Publisert 12.09.2015)

7 Wikipedia. Delayed gratification.

8 Cohen, I. S. (2017). The Benefits of Delaying Gratification. Psychology Today. (Publisert 27.12.2017)

9 Forbruksforskningsinstituttet SIFO. Referansebudsjettet 2017 og Referansebudsjettet 2018.

10 Tabellen nedenfor viser forbruk for en familie på to voksne og et barn i alderen 2-5 år, basert på SIFOs referansebudsjett for 2017 og 2018.

Utgiftspost20172018
Mat voksen mann pr mnd2 790 kr2 880 kr
Mat voksen kvinne pr mnd2 240 kr2 310 kr
Mat barn 2-5 år pr mnd1 250 kr1 290 kr
Andre dagligvarer 3 personer pr mnd400 kr410 kr
Husholdsartikler 3 personer pr mnd480 kr480 kr
Totalt pr mnd7 160 kr7 370 kr

11 Kiyosaki, R. T. (2015). Rich Dad Poor Dad: What the Rich Teach Their Kids About Money-That the Poor and the Middle Class Do Not!. Kindle edition. Plata Publishing.

12 Investopedia. Lifestyle Inflation.

Det var en gang… Historien om da lånerenta løp løpsk

Legg igjen en kommentar

Dette er ikke noe eventyr, men en fortelling fra den virkelige verden. Det var i årene 2007 til 2010, med høydepunktet for akkurat ti år siden, at verden opplevde det største finansielle magaplasket i moderne tid. Finanskrisen! Avisoverskriftene som «Worst crisis since ‘30s, with no end in sight»1 var skremmende. Bildene av gråtende bankansatte som satt på fortauskanten på Manhattan og i City i London likeså.

Det var ikke bare finansfolk i Storbritannia og USA som fikk merke krisen på kroppen. Også for vanlige folk i Norge fikk finanskrisen merkbare konsekvenser. Særlig med tanke på boliglånsrenta. Det er det denne fortellingen handler om.

En fortelling i brevform

I 2007 og 2008 fikk vi fortsatt brev i posten om alle bankens renteendringer. Godt er det at jeg har en anelse samlemani, og at disse papirene ikke har blitt minimalisert bort. Å lese de gamle brevene forteller nemlig en interessant historie. På to år økte de månedlige låneutgiftene med nesten 40 %!

Allerede tidlig på høsten 2006, før finanskrisen offisielt startet, begynte det. 28. august fikk vi brev om at renta i oktober ville øke fra 3,60 % til 3,85 %. Før vi rakk å henge opp kalenderen for 2007 skulle vi få to brev til. Ett i november som varslet at renta ville gå fra 3,85 % til 4,10 % den 1. januar 2007. Og før denne renteendringen hadde trådt i kraft, fikk vi brev om at fra februar ville renta bli 4,35 %.

Vi betalte en gang på lånet, før vi 1. februar fikk nok et brev. Denne gangen om at renta ville øke fra 4,35 % til 4,60 % fra 19. mars. 23. mars kom et nytt brev som orienterte oss om at renta fra mai ville økes til 4,85 %.

Våren gikk og vi hørte ikke noe mer fra banken før i begynnelsen av juni. Da med beskjed om at rentesatsen ville endres fra 4,85 % til 5,25 % fra juli. En måned senere kom nytt brev. Denne gangen med beskjed om at renta gikk ytterligere 0,25 prosentpoeng opp fra slutten av august.

Offisielt sies det at den globale finanskrisen startet 9. august 2007, da den franske banken BNP Paribas måtte fryse tre av sine fond på grunn av manglende likviditet.2 Under en måned senere, den 3. september, fikk vi et nytt brev fra banken. «Med virkning fra 17. oktober 2007 endres rentesatsen på overnevnte lån fra 5,50 % p.a. til 5,75 % p.a.».

Den 5. oktober fikk vi brev om at rentesatsen på boliglånet vårt ville øke til 6,10 % i november. Nå begynte vi virkelig å merke endringen på lommeboka, men lite visste vi om at det på langt nær var nådd toppen ennå.

Det ble jul og nyttår før det neste brevet kom 9. januar 2008. Fra 25. februar skulle vi betale 6,35 % i rente på boliglånet. Der holdt banken oss helt til vi i mai fikk brev om at rentesatsen fra juli ville være 6,70 %. Før renter og avdrag for juli ble betalt, fikk vi enda et brev. 19. august ville det bli nok en økning, til 6,95 %.

Den 15. september 2008 gikk Lehman Brothers, USAs fjerde største bank, konkurs etter at redningsforsøket til den amerikanske sentralbanken og finansdepartementet feilet.3,4 Utover høsten kviet mange av verdens største forretningsbanker seg for å låne hverandre penger.4 Når en ser tilbake på det som skjedde i pengemarkedet det året, er det ikke overraskende at vi den 19. september fikk brev fra banken om at rentesatsen økte ytterligere. Denne gangen til 7,25 %.

10. oktober kom brevet om rentetoppen: Fra 24. november ville rentesatsen være 7,85 % (8,14 % effektiv). Vi skulle betale 4 900 kroner mer i måneden enn før renteøkningen starta i 2006. Dette var mye for et ungt par med moderat lønn.

To uker senere snudde det endelig. Brevet denne gangen informerte om at renta skulle settes ned til 7,25 % den 25. november. Renta på 7,85 % var heldigvis kun gjeldende én dag.

Finanskrisen i verden var ikke over, men for vår det kom det etter dette bankbrev med positivt budskap på rekke og rad. 14. november var beskjeden at renta gikk ned til 6,75 % med virkning fra 30. november. 21. november nytt brev om rentenedgang til 6,45 % fra 5. desember. 12. desember brev om rentenedgang til 5,45 % fra 15. januar. Innen det var gått et halv år var renta tilbake på tretallet.

Renteendring 2007
Renteutviklingen i 2007. På starten av året var boliglånsrenta vår på 4,10 %. Etter syv økninger endte den på 6,10 % ved årets slutt.

Renteendring i 2008
Renteutviklingen i 2008. 24. november var renta på topp, med 7,85 %.

Fortellingens moral

Ikke alle fortellinger har en moral. Men denne historien har det. Moralen er at du ikke kan ta lave boliglånsrenter for gitt. Plutselig skjer det noe som gjør at renta flyr til værs. Hva dette noe er, er det vanskelig å si på forhånd. Verden er så tett sammenkoblet nå, at det er nærmest umulig å predikere alle konsekvenser en hendelse kan ha.

Det snakkes i disse dager om at en ny finanskrise kan være på gang. Ekspertene ser på differansen mellom korte og lange statsrenter i USA. Før hver resesjon har denne differansen vært lav, og nå er den på sitt laveste siden 2007.5 Men det er uenighet om dette er et tegn på en økonomisk nedtur denne gangen.

Ingen vet når den neste hendelsen som påvirker boliglånsrenta drastisk vil skje. Vi vet heller ikke hvor lenge det vil vare. Derfor gjelder det å være forberedt. Det beste når sånt skjer er å ikke ha lån i det hele tatt. Men må du som de fleste likevel ha boliglån, pass på å ikke makse ut finansieringsbeviset når du kjøper. Sørg heller for at du har litt å gå på i økonomien. Mens du venter på den neste renteøkningen, sparer du bare det som er til overs hver måned!

Les også: Er det så farlig med lån, da? Fordeler og ulemper med boliglån

 

Fotnoter

1 equities.com. The Financial Crisis of 2008: A Story in Headlines. (Pulisert 12.09.2013)

2 Wall Street Journal. Aug. 9, 2007: The Day the Mortgage Crisis Went Global. (Pulisert 09.08.2017)

3 The Guardian. Three weeks that changed the world. (Pulisert 09.08.2017)

4 Wikipedia. Finanskrisen fra 2007. (Aksessert 21.08.2018)

5 DN. Flateste rentekurve på ti år i USA: – De røde lampene begynner å blinke. (Pulisert 21.08.2018)

Er det så farlig med lån, da? Fordeler og ulemper med boliglån

4 svar

«Hvorfor skal en egentlig være gjeldfri?» spurte venninna mi som nettopp hadde kjøpt rekkehus til over 6 millioner. «Med gjeld får vi muligheter til å ha stor plass og en hageflekk han lille kan løpe ut på. Det hadde vi aldri kunnet få, hvis vi ikke hadde tatt opp lån. Og jobbe har jeg tenkt til uansett.» Ja, det er mange gode ting med å kunne låne. Så hvorfor sitter det så langt inne å ta opp et nytt skyhøyt boliglån, som så mange andre gjør? I dette innlegget skal jeg gå gjennom noen fordeler og ulemper med å ta opp lån til egen bolig, og prøve å konkludere om det er farlig eller ikke.

Tre fordeler med lån

1. Det er nesten gratis å låne penger for tida

Lånerentene har aldri vært så lave som de er nå. Nå kan du få rente helt nede på 1-tallet.1 Dette betyr små lånekostnader. Hvis du har et annuitetslån på 3 millioner kroner med nedbetalingstid 20 år og renta er 1,9 %, betaler du 125 000 kroner i avdrag og 56 000 kroner i renter første året.2 Hvis renta holder seg, vil du det tiende året betale 150 000 kroner i avdrag og 30 000 kroner i renter.

Hadde derimot renta vært 7 %, hadde du betalt 72 000 kroner i avdrag og 208 000 kroner i renter første året, og 143 000 kroner i avdrag og 136 000 kroner i renter år 10. Nesten like mye i avdrag og renter etter 10 år!

Ikke bare er rentekostnadene lave for tida. Inflasjonen sørger for at pengene du har lånt blir mindre og mindre verdt. Lånet «krymper». Inflasjonsmålet i Norge er nettopp satt ned fra 2,5 til 2 %. Med en årlig inflasjon på 2 %, betyr dette at penger blir 2 % mindre verdt hvert år. Det er gode nyheter for en lånetager.

Hvis du istedenfor å låne velger å spare penger i banken, er 2 % inflasjon dårlig nytt. Rundt 2 % er nemlig den beste sparerenta du kan få i disse dager.1 Dermed står pengene dine egentlig på stedet hvil, hvis du velger å ha dem på sparekonto.

Om egen bolig kan kalles en investering eller ikke, er det uenighet om. Jeg mener det ikke er det. Likevel har selvfølgelig økning i verdi noe å si for boligeiere. Og alle har vel fått med seg at boligprisene har skutt i været i Norge. De siste 20 årene økte boligprisindeksen med 363 % på landsbasis, dvs. en gjennomsnittlig økning i verdi på boligen på ca 18 % per år.3 Ikke så dumt å bruke penger du får låne «gratis» til å kjøpe noe med en sånn verdiøkning!

2. Du drar nytte av skattepolitikken

Det har vært en villet politikk i Norge at folk skal eie sin egen bolig. Derfor har politikerne i en årrekke gitt skattefradrag på gjeldsrenter, for å gjøre det lettere for folk å håndtere et stort lån.

Sparing oppfordrer derimot ikke skattepolitikken til i særlig grad. Formueskatt slår inn når du har mer enn 1 480 000 kroner i formue.4 For 2018 må du betale 0,7 % til kommunen og 0,15 % til staten i skatt av formue over dette beløpet. Har du lån vil det ta lengre tid før du får en så høy formue at formueskatten slår inn.

Innimellom hører jeg folk si at det lønner seg å ha lån. Det er i de fleste tilfeller en myte og misforståelse! I 2018 var skattefradraget på gjeldsrenter på 23 % prosent av dine renteutgifter. Det betyr at du fortsatt må betale 77 % av rentene fra egen lomme. I tillegg må du betale gebyrer.

Lån lønner seg bare økonomisk hvis:

  1. Du får andre til å betale på lånet og du selv sitter igjen med verdien. For eksempel hvis du har kjøpt en utleieleilighet som gir leieinntekter som dekker renter og hele eller deler av lånets avdrag.
  2. Du får høyere avkastning på det du bruker lånet til enn lånet koster deg, så du kan tjene på mellomlegget. For eksempel at boligen du låner til øker i verdi, og det enten er en sekundærbolig som du selger med gevinst, eller det er en primærbolig og du velger å selge og flytte til et område med lavere boligpriser.

I aksjeverdenen omtales å finansiere investeringer med lån som «giring». Er du heldig, kan du tjene gode penger på giring. Men det anses som risikofylt og du skal vite hva du gjør, hvis du velger å finansiere investeringer på denne måten.

Til tross for at det ikke nødvendigvis lønner seg økonomisk å ha lån, betaler du mindre skatt om du har det. Således drar du nytte av skattepolitikken og får «din del av kaka». (At du betaler mer enn skatteletten til banken, er et annet tema.)

3. Med lån får du muligheter du ikke vil hatt ellers

Lån har eksistert like lenge som handel.5 Men først i det 20. århundre ble det virkelig fart i låningen. Ta for eksempel kjøp av bil. Da bilene først kom var det et luksusprodukt kun for de rike. Men så introduserte General Motors billånet på 1920-tallet. Plutselig hadde vanlige folk mulighet til å kjøpe seg bil, selvom de ikke hadde penger der og da. Det samme skiftet fra sparing til låning kom på bolig. Til langt inn i det 20. århundre oppfordret profesjonelle rådgivere potensielle boligkjøpere til å spare opp hele kjøpesummen før de kjøpte seg et sted å bo. I dag er det en naturlig ting for de fleste at både bil og bolig finansieres ved hjelp av lånte midler.

Det er forståelige grunner til at folk flest finansierer boligkjøp med lån. For en vanlig familie vil det ta svært lang tid å spare opp til en bolig. Se for deg en familie på to voksne og to barn med en samlet inntekt på 1 200 000 årlig, som ønsker å kjøpe en bolig til 6 millioner. Hvis de klarer å spare 9 000 kroner i måneden og får en gjennomsnittlig avkastning på 4 % på sparepengene per år, vil det ta dem 30 år å spare opp nok.6 Etter 20 år er barna ute av redet og behovet for boligen til den prisen er kanskje ikke lenger tilstede. Ikke rart de fleste tyr til boliglån!

Ved å ta opp lån, kan du kjøpe bolig selvom du ikke har penger på bok. Og du kan få gleder her og nå du ikke hadde hatt mulighet til å skaffe deg på annet vis.

Etter å ha sett på fordelene med lån, er det kanskje bare å konkludere at det ikke noe problem å kjøre på med høyt lån. Men er det så enkelt?

Tre ulemper med lån

1. Du kan ikke predikere framtidige lånekostnader

Boliglånsrenta påvirkes av veldig mange faktorer, og det er ikke mulig å vite med sikkerhet hva kostnadene vil bli framover. Med mindre du har valgt fastrentelån, som ikke så mange gjør. I følge Norges Banks utlånsundersøkelse, økte etterspørselen etter boliglån i 2. kvartal 2018, mens etterspørselen etter fastrentelån var så og si uendret.7

Det var ikke mange som forutså finanskrisen i 2008 og hvilke konsekvenser den fikk for lånerenta til folk flest. Vi var helt oppe i 7,85 % i rente på boliglånet vårt det året. Det merket vi godt!

Les også: Det var en gang… Historien om da lånerenta løp løpsk

Det er få eksperter som tror renta de nærmeste årene blir så høy som den var under finanskrisen. Norges Bank har varslet at folk bør forberede seg på renteoppgang,8 men verken Norges Bank eller noen andre kan si med sikkerhet hva boliglånsrenta blir. Det være seg om ett år eller tretti år, som mange har som nedbetalingstid på lånet. Men at det er unaturlig at dagens lave rentenivå skal holde seg år etter år, kan vi være enige om.

2. Lånefinansiering av bolig kan sette hjemmet ditt på spill

Hvis du har høyt lån i forhold til inntekt, blir du svært sårbar for renteendringer. Du kan bli tvunget til å selge, hvis renta går opp og du ikke takler de økte kostnadene.

Det er skummelt å ta for gitt at en bolig alltid vil øke i verdi.9 Det er bare å se til vårt naboland Danmark for å se helt andre tall enn vi har hatt i Norge de siste åra.10 Eller spole tilbake til finanskrisen her hjemme. Hvis rentene går betydelig opp, har historien også vist oss at boligprisene gjerne går ned. Dermed kan du bli tvunget til å selge for mindre enn du kjøpte for. Hvis du er ordentlig uheldig kan du til og med sitte igjen med restlån, uten å eie noe.

Slik sårbarhet kan du oppleve hvis du blir tilbudt og tar opp et altfor høyt lån, som gjør at du ikke takler en renteøkning i utgangspunktet. Eller hvis du eller partner for eksempel blir arbeidsledig, ufør eller dør, uten at dere har god nok forsikring. Eller ved et samlivsbrudd, hvor du velger å beholde boligen dere har hatt sammen og med det får med deg et lån som egentlig var ment for to.

Finanstilsynet konstaterte i sin rapport om finansiell sårbarhet fra juni at norske husholdninger vil rammes hardt av renteøkning grunnet høy lånegrad. Yngre lånetakere er spesielt utsatt, siden de har små finansielle buffere.11

En undersøkelse tidligere i år viste at 3 prosent mener at de ikke tåler en renteøkning ut over dagens nivå.12 Videre oppgir 17 prosent å kunne tåle en renteøkning på 1 prosentpoeng eller mindre, 20 prosent mener at de tåler en renteoppgang på mellom 1,5 og 3 prosentpoeng, mens bare 1 av 5 svarer at de vil tåle en renteoppgang på mellom 3,5 og 5 prosentpoeng. I en liknende undersøkelse gjennomført i desember i fjor, svarte hele 7 prosent at de ikke tåler høyere boliglånsrente enn i dag.13 Det høres ut som bankene har gitt ut for høye lån, spør du meg!

3. Gjeld er et hinder for økonomisk uavhengighet

Med boliglån kommer en betydelig månedlig utgift. Renter og avdrag må betales hver måned. For de fleste vil dette innebære en forpliktelse som gjør at de må gå på jobb hver dag. De har ikke noe valg.

Økonomisk uavhengighet innebærer å ha så mye penger at en ikke trenger å jobbe mer, hvis en ikke vil. Økonomisk uavhengighet gir frihet. Frihet til å bruke tid på det du virkelig vil.

Er du fullstendig økonomisk uavhengig, har du nok penger til å la være å jobbe resten av livet. Men du kan også ha en viss grad av økonomisk uavhengighet, som gjør at du for eksempel fint hadde taklet å miste jobben eller kan ta noen måneder ulønnet permisjon. Eller at du kan bytte jobb til en som er dårligere betalt, uten å miste nattesøvnen.

Les også: Frihet og økonomisk uavhengighet

De fleste som har som mål å bli økonomisk uavhengige fokuserer på sparing og investering. Planen er å kunne leve av avkastningen på investeringen.

En tommelfingerregel hvis du skal bruke aksjemarkedet for å bli økonomisk uavhengig er at du må spare opp 300 ganger månedlig forbruk. Eksempelfamilien fra tidligere i innlegget bruker 34 000 kroner per måned utenom boutgifter.6 For å bli 100 % økonomisk uavhengige som gjeldfrie med egen bolig, må de dermed spare 10 200 000 kroner. Hvis de tar opp et lån på 6 000 000 kroner til gjennomsnittlig rente 3,5 % over 30 år, øker de månedlige utgiftene med 20 000 kroner. For å takle denne månedlige utgiften, må de totalt spare 16 200 000 kroner.14 Et svimlende beløp for de fleste!

Er målet ditt er å oppnå fullstendig økonomisk uavhengighet, bør du derfor være gjeldfri. Ellers må du spare mye mer for å være sikker på å få høy nok passiv inntekt av investeringene til at du kan betjene lånet. Hvis du likevel velger å ha lån, bør ikke lånet være veldig høyt og heller ikke nedbetalingstida så lang. Hvis ikke kan du se langt etter friheten.

Så er det så farlig med lån, da?

Svaret mitt på spørsmålet blir på den ene siden ja, på den andre siden nei. Å ha boliglån i en periode av livet er ikke så farlig. Det er heller en fordel. For uten lån, vil de fleste ikke kunne kjøpe et eget sted å bo. Men lånegraden må være fornuftig sammenliknet med inntekten din og boligen du kjøper. Og hva en fornuftig lånegrad er, er det du selv som må avgjøre. Ikke banken.

En må heller ikke glemme at det at «alle andre» tar opp høye lån, gjør at risikoen ved å ta opp boliglån blir mindre for den enkelte. Hvis mange nok får problemer med å betale boliglånet, vil vi oppleve så store samfunnsmessige konsekvenser at styresmaktene må gjøre noe. Den totale personlige gjelden er nemlig blitt «too big too fail».

Likevel mener jeg at det er beste å klare seg med minst mulig gjeld gjennom livet. Med høyt lån blir du veldig sårbar hvis noe skulle skje i livet som påvirker din betalingsevne. Er målet å bli mest mulig økonomisk uavhengig, er det enda viktigere å være kritisk til hvor mye gjeld du skal ha. Ellers går drømmen om frihet i vasken. Derfor fortsetter jeg å spare, slik at jeg skal ha en god slump egenkapital, hvis vi skulle velge å kjøpe et større sted å bo.

Foto av woodleywonderworks fra Flickr lisensiert under en CC BY 2.0 Creative Commons generisk-lisens.

 

Fotnoter

1 Finansportalen

2 Bergnet med lånekalkulatoren til penger.no, tilgjengelig fra: https://www.penger.no/boliglan/lanekalkulator.html 

3 Basert på SSBs Prisindeks for brukte boliger, tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/statbank/table/07221/

4 Skatteetaten, Formuesskatt.

5 Harvard Business School Historical collections. Buy now pay later. A history of personal credit.

6 Månedlig utbetaling etter skatt er beregnet til ca 58 000 kroner med Dinsides skattekalkulator, tilgjengelig fra: https://www.dinside.no/okonomi/sjekk-hva-skatten-din-blir-i-2018/63945765. Månedlige husholdningsutgifter er beregnet med SIFOs referansebudsjett ca 26 000 kroner, tilgjengelig fra: http://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/SIFO/Referansebudsjettet/Kalkulator. Månedlig husleie er satt til 15 000 kroner. Kostnad til en liten bil er satt til 5 000 kroner per mnd. Forsikringer utover bilforsikring er satt til 1 000 kroner per måned. Ferie er satt til 24 000 per år, dvs. 2000 per måned. Dette med utgangspunkt i forskning som viser at en typisk familie i 2017 brukte mellom 20 og 30 000 kroner på ferie, se: https://forskning.no/forbruk-reise-turisme/sa-mye-vil-vi-bruke-pa-ferie-i-ar/370756. Alle verdier er i nåverdi.

7 Norges Banks utlåndsundersøkelse 2/2018.

8 NA24. Norges Bank spår kraftig økning i boliglånsrenten. (Publisert juni 2018.)

9 Boligprisene gikk ned etter boligbobla i Oslo rundt 1990, men også under finanskrisa i 2008. Noen bekjente hadde kjøpt leilighet i 2006, pusset opp bad og kjøkken, men likevel fikk de akkurat det samme som de ga for den da de solgte igjen i 2008. Sparepengene som var gått med til oppussing hadde dermed gått opp i røyk.

10 Boliga. Historiske boligpriser. (Historisk utvikling av boligpriser i Danmark)

11 Finanstilsynet. Finansielt utsyn – juni 2018 (pdf).

12 DN. Studie: Mange nordmenn får trøbbel ved rentehopp. (Pulisert 28.02.2018)

13 Aftenposten. 420.000 tåler ikke renteøkning over 1 prosentpoeng. (Pulisert 15.12.2017)

14 Tommelfingerregelen tar utgangspunkt i at månedlige utgifter er like livet ut, mens denne familien hvis de tar opp lån på ett tidspunkt vil ha betalt ned lånet og redusert sine utgifter. Tommelfingerregelen tar heller ikke hensyn til at en på et tidspunkt vil få noe pensjon fra Folketrygden. De vil derfor trenge litt mindre om de tar opp lån.

Forbruk

10 ting jeg ikke lenger bruker penger på

3 svar

Det er lett at pengene siver ut av lomma uten at en legger merke til det. «Lommetyver» kalles det gjerne. Jeg har de senere åra prøvd å stoppe slike lommetyver. Ingrid fra bloggen Voksen, til slutt har utfordret meg til å skrive et innlegg om nettopp dette: Ti ting jeg ikke lenger bruker penger på. Hun har også oppfordret andre bloggere, samt skrevet et innlegg om temaet selv. Denne uka er det med andre ord mulighet for å få mange gode sparetips!

Jeg har aldri røyket eller snust, og vanlige lommetyver som brus og snacks har jeg heller aldri hatt særlig sansen for. Men det er likevel mange ting jeg har sløst penger på opp gjennom, og som jeg de senere åra har jobba med å få kontroll på. Her er mine ti viktigste sparetips for ting jeg ikke lenger bruker penger på!

1. Egen bil

Vi hadde bil en gang i tida, men endte med å kvitte oss med den. Den var et pengesluk, til tross for at det var en billig bil i innkjøp og vi hadde ikke billån på den. Driftskostnadene med å ha bil er nemlig høye. Det er nå ti år siden vi hadde bil, og selv da kosta den oss ca 50 000 kroner per år. Dette inkluderer faste utgifter som ikke påvirkes av hvor mye en bruker bilen, som årsavgift og, for vår del, parkering der vi bor. Og så er det bruksavhengige utgifter, som forsikring, drivstoff, bompenger og reparasjoner av slitedeler.

I tillegg gjorde bilen i seg at vi brukte mer penger, fordi den gjorde det så lett å stikke ut og handle på innskytelse. Hvis vi skal kjøpe større ting nå, for eksempel noe til leiligheten, må det planlegges nøyere. Dermed blir det mer gjennomtenkt, og forbruket blir mindre.

Nå som vi ikke har bil, bruker vi beina, sykkel eller tar kollektivt. Og hvis ingen av disse transportmidlene tar oss dit vi skal, leier vi bil. Vi har brukt Nabobil endel, og det har stort sett fungert greit. Prisene hos de tradisjonelle uleieselskapene har også gått ned de par siste årene, så det er også et godt alternativ.

Når vi ikke har bil, slipper vi å planlegge dekkskifte vår og høst. Og vi slipper å vurdere om enhver ulyd betyr at det er noe er galt med bilen og om vi må ta den på verksted. Dermed er ikke en bilfri tilværelse bare billigere. Vi får også mindre stress og bekymringer ved å ikke eie egen bil.

2. Klær på fullpris

Klær kan være veldig billige, eller veldig dyre. Problemet er at klærne som er billigst å kjøpe for oss, koster de som har laget dem dyrt. Arbeiderne presses til et høyt arbeidstempo, har få pauser, lange arbeidsdager og uholdbare fysiske arbeidsmiljø.1 På toppen av det hele tjener de ikke nok til mat, transport og legebesøk.2 Dette har ikke jeg lyst til å bidra til. I tillegg er min erfaring at billige klær ofte ikke holder så lenge. Jeg foretrekker derfor å kjøpe dyrere kvalitetsklær.

Klær kan fort bli et pengesluk. Som hovedregel kjøper jeg derfor alle klær på salg. Men under salget er det mange fristelser. For å unngå å kjøpe mye mer enn jeg hadde tenkt, planlegger jeg derfor nøye hva jeg skal ha før jeg går på salget. Jeg sørger for å kjøpe plagg jeg vet at jeg trenger og som passer sammen med de andre klærne mine i farge og stil. Og jeg kjøper gjerne flere eksemplarer av plagg jeg allerede har, som jeg vet er bra og at jeg trives i.

Les også: Ikke gå på en salgssmell!

3. Bøker

Da jeg var liten elsket jeg å gå på biblioteket. Jeg var der som regel en gang i uka gjennom oppveksten. På ett tidspunkt hadde jeg lest nesten alle bøkene i barne- og ungdomshylla til biblioteket i hjembyen min, og begynte å lese faktabøker isteden.

Men etter hvert som jeg ble voksen, glemte jeg den muligheten biblioteket gir litt og begynte heller å kjøpe bøkene jeg ville lese. Dette blir det fort mye penger av! En norsk bok koster som regel 3-400 kroner. Og selvom engelske bøker på nett ofte ikke koster så mye per stykk, blir det gjerne mye totalt fordi det er så lett å ta med flere bøker i samme slengen. «Jeg betaler jo likevel frakt», er det lett å tenke.

Bøker tar opp mye plass hjemme og ikke alle vi har kjøpt er så gode at vi ønsker å beholde dem. Vi har kvitta oss med mange bøker de senere åra for å rydde hjemme, men det er en uggen følelse å gi fra seg eller kaste bøker til verdi av flere tusen kroner.

De siste 2-3 årene har jeg heldigvis gjenoppdaget biblioteket. Jeg kjøper fortsatt noen bøker, men nå sjekker jeg alltid om det jeg vil lese finnes på biblioteket først. Dette er bra for lommeboka, og også for å få et mer minimalistisk hjem.

4. Avisabonnement

En periode abonnerte vi på avisa. Vi fikk vi den levert på døra hver morgen. Mange dager rakk vi bare å se på forsiden, før det var blitt neste dag og en ny avis lå på dørmatta. Det ble enorme mengder papirsøppel. Og en uggen følelse av at vi i realiteten kasta penger når vi gikk ut med papirsøpla.

Nå er abonnementet sagt opp. Jeg får med meg nyhetene ved å høre på radio og lese på nett isteden. I tillegg kan jeg lese aviser på jobb, hvis jeg vil. Penger spart, men fortsatt godt opplyst!

5. Impulskjøp i matbutikken

Det er en kjent sak at hvis du handler på tom mage, havner mer i handlekorga. Tidligere ble det endel av det for min del. Som regel hadde vi ikke bestemt hva vi skulle ha til middag. Det måtte besluttes og handles inn for hver enkelt dag. Dermed ble det daglige turer innom Kiwi etter jobb, akkurat mens hungeren vare på det største. Oppi korga kom riktignok fiskekakene og potetene. Men gjerne også en boks luksusyoughurt, en smoothie eller en pakke kjeks.

Nå bestiller vi stort sett mat på nett en gang i uka. Det gjør at vi må planlegge hva vi skal ha til middag for syv dager av gangen. Å handle færre ganger, gir færre situasjoner med fristelser. I tillegg opplever jeg at jeg blir mindre frista av et bilde av en vare på skjermen, enn av å se den i virkeligheten i butikken.

Vi sparer også tid ved å handle hjemmefra en dag per uke. Og ettermiddagene blir mye hyggeligere. Jeg og han lille kan tusle rett hjem fra barnehagen, istedenfor å gå innom Kiwi og møte andre kunder med lavt blodsukker. Når vi kommer inn døra hjemme, slipper jeg å beslutte hva vi skal spise. Det er bare å gjøre matlagingen. Dermed står middagen raskere på bordet, og vi får mer tid sammen før det er leggetid.

6. Mat som jeg kaster fordi det har gått ut på dato

Før kasta jeg mye mat fordi den var gått ut på dato. Jeg tok ikke sjansen på at familien skulle spise noe vi kanskje kunne bli syke av. Mitt forhold til forskjellen på «best før» og «siste forbruksdag» var ikke bevisst. At å spise en vare som har gått over sin «best før»-dato ikke trenger være helseskadelig, tenkte jeg ikke på. Og jeg stolte ikke nok på egne sanser.

Nå ser jeg, lukter og smaker på matvaren, og vurderer på den måten om den fortsatt kan brukes. I det siste har noen produsenter også blitt bedre på å hjelpe oss med å kaste mindre mat, ved å minne oss på at «best før»-stemplingen ikke er absolutt. Til og med Tine har begynt å merke varene sine med «best før, men ikke dårlig etter».3

Les også: Legg vekk din datoskrekk

7. Sminke og personlig pleie til fullpris

Som med klær, foretrekker jeg å kjøpe sminke, kremer og annen personlig pleie av god kvalitet. Ikke at jeg bruker allverdens, men det jeg bruker, liker jeg at er bra. Men å kjøpe sånt på fullpris er ikke noen vits. Nettbutikker som Bli vakker og Feelunique har stadig salg, og parfymerikjeden Kicks sender ut kuponger med 20 % avslag til de som er registrerte medlemmer hver måned. De sørger helt sikkert på å få en god avanse selvom kundene benytter seg at tilbudene, og det er bare dumt å betale mer enn en må.

8. Dameblader

Tidligere likte jeg å kjøpe dameblader innimellom. Som Elle, Henne, KK og amerikanske Glamour. Bladene hjalp meg å koble av og drømme meg bort litt, men det til en dyr pris. De kunne koste alt fra 50 til nesten 100 kroner per blad!

I tillegg til at bladene er dyre, oppfordrer de til økt forbruk. Dette gjelder ikke bare reklamen, men også det redaksjonelle innholdet. Artiklene er med å skaper behov for utsøkte klær og mer sminke. Og vakre hjem med luksuriøse møbler. Selv de litt «dypere» artiklene som handler om reiser og opplevelser gjør at bankkortet brenner i lomma. En reise til Galapagos eller et annet eksotisk strøk er ikke er billig. Men etter å ha lest et dameblad er det lett å føle at en tur dit bør en unne seg. Nå kjøper jeg aldri dameblader lengre. I retur har jeg fått bedre selvfølelse og tykkere lommebok.

9. Abonnement på strømmetjenester jeg ikke bruker

Abonnement som ikke brukes er et velkjent pengesluk. På Luksusfellen er noe av det første deltakerne får beskjed om å gå gjennom abonnementene de har og si opp de de ikke må ha.

Ved to anledninger har jeg hatt abonnement på Netflix, men ikke fått brukt det noe særlig. Likevel har jeg begge ganger betalt for det i flere måneder før jeg sa opp. Sist i høst. Da kjøpte jeg Netflix-abonnement for å se en dokumentarserie jeg var interessert i. Jeg så første episode. Så gikk det vel fire måneder uten at jeg så noe på Netflix før jeg fikk somlet meg til å avslutte abonnementet. I dagene før oppsigelsen trådte i kraft fikk jeg endelig satt meg ned og sett resten av serien.

Jeg har generelt lite tid til å se på tv. Og når jeg først setter meg ned, kan jeg like gjerne se på noe fra NRK. Dette betaler vi allerede for gjennom tv-lisensen. Vi kunne igrunnen kasta ut tv-en og spart 3000 kroner til i året. Men jeg mener det er viktig å ha en allmennkringkaster og synes at NRK gjør såpass mye bra, både på tv, radio og nett, at jeg ikke har noe problem med å betale for det.

Én strømmetjeneste benytter jeg derimot daglig og betaler gladelig for, nemlig Spotify. Jeg hører på musikk på vei til og fra jobb, når jeg jobber og på kvelden hjemme når jeg skal slappe av. Da jeg valgte å betale for dette allerede i 2006, konkluderte jeg med at å betale for strømming av musikk ville bli billigere enn å kjøpe cd-er som jeg hadde pleid.

10. Fancy kaffe hver dag

«Kaffe latte eller ikke kaffe latte» er et yndet tema blant spareøkonomer. Mange kjøper seg «fancy kaffe» på kaffebar hver dag. Dette er en vane som sluker penger. Noe du kanskje til og med gjør på automatikk, uten å tenke etter om du virkelig har lyst på kaffe.

Tidligere kjøpte jeg fancy kaffe titt og ofte, men nå har jeg som en leveregel at jeg kjøper maks én i uka. I tillegg til at jeg sparer penger på det, blir også kaffen mer stas. Det blir en sjelden opplevelsen jeg ikke er mettet på, og som jeg kan gå og glede meg til. Jeg får litt mer glede i hverdagen, samtidig som jeg får litt mer penger å spare hver måned.

Les også: Det store kaffespørsmålet

Til ettertanke

Jeg er ingen helgen og unner meg fortsatt endel som koster. Jeg liker å gå til frisøren jeg har brukt i mange år, selvom jeg kunne spart mye på å gå til en av billigkjeden. Kvalitetsklær koster fortsatt, selvom jeg kjøper de på salg. Jeg velger ikke alltid billigste alternativ på matbutikken, men prioriterer god og sunn mat som gjerne koster litt mer.

Jeg kunne altså spart enda mer. Men for meg blir dette en avveining mellom framtid og nåtid. Jeg forsøker å ta beslutninger som mitt framtidige jeg vil sette pris på. Samtidig vil jeg ikke la framtidas mål gå på bekostning av det å ha et bra liv her og nå. 

Foto av Mastersenaiper fra Pixabay lisensiert under en CC0 1.0 Creative Commons fristatus-lisens.

Fotnoter

1  Framtiden i våre hender. Besvimer daglig i produksjonen av billige klær. (Publisert 04.07.2016)

2  Aftenposten. De syr klær for det norske markedet, men lønnen strekker ikke til. (Publisert 01.12.2015)

3  Matindustrien.Endrer merking til «Best før, men ikke dårlig etter». (Publisert 10.01.2018)

Sparegris

Hva hvis…

2 svar

Hva hvis jeg hadde spart 10 %, 20 % eller kanskje til og med 50 % av lønna mi siden den første jobben jeg hadde? Hvor mye penger hadde det gitt meg i dag? Og hvilke muligheter hadde kommet med de pengene?

Det kan være nyttig gjøre «hva hvis»-eksperimenter innimellom. Både ved å se tilbake i tid og på hva som kunne vært gjort annerledes, og ved å se framover for å simulere ulike scenarier. På den måten kan du få en forståelse av konsekvensene av ulike veivalg, og få innsikt som kan hjelpe deg å sette retning framover og bli motivert. For eksempel til å spare.

Jeg ble aldri drillet i sparing da jeg var liten. Såvidt jeg vet sparte foreldrene mine litt for å ha en buffer. Men mentaliteten jeg fikk med meg var at penger som kom meg i hende var for å brukes.

Arbeidsmoral, derimot, fikk jeg med meg, og jeg hadde min første betalte jobb allerede som 12-åring. Jobben beholdt jeg i 4 år, og den ga meg rundt regnet 1 200 kroner årlig. Det høres kanskje ikke så mye ut nå, men det var litt penger for en ung tenåring på begynnelsen av 90-tallet. Jeg aner ikke hva jeg brukte pengene til, men antar at de gikk til ting jeg hadde lyst på og ikke fikk. Og godteri.

Da jeg var 17 år fikk jeg sommerjobb i kommunen, noe som ga meg ca 15 000 kroner. Året etter jobbet jeg i butikk, både på sommeren og som ekstrajobb ved siden av gymnaset. Hver måned fikk jeg 4-5000 kroner inn på konto, og i feriene ble det mer. Dette er vel den perioden i livet jeg har følt jeg hadde best råd. Jeg kjøpte meg mange fine klær, kule cd-er og annet jeg hadde lyst på. I tillegg gikk det med endel penger til å gå på konserter og fester. Lite ble igjen til sparing, men jeg hadde nok til å kjøpe møblene jeg trengte da jeg flyttet på hybel for å studere som 19-åring.

Under studiene hadde jeg ekstrajobb og sommerjobb hver sommer. Studielånet var ikke stort og jeg fikk ikke noe ekstra hjemmefra, så disse pengene gikk blant annet med til levekostnader. Men også i denne perioden tok jeg meg stort sett råd til det jeg ville av klær, musikk og uteliv.

Etter endte studier gikk jeg rett ut i jobb. Lønna var ikke allverdens og vi kjøpte leilighet, så det ble noen år der det akkurat gikk rundt. Så gikk lønna opp og renta ned, og det ble litt romsligere. Men jeg valgte etter hvert av fri vilje en dårligere betalt jobb fordi den interesserte meg faglig, så veldig romslig ble det ikke før for 2-3 år siden. 

Hva kunne det blitt?

Jeg har lekt meg litt med regneark og ser at hvis jeg hadde spart 10 % av alt jeg har tjent siden den første jobben jeg hadde som 12-åring, hadde jeg ved utgangen av 2017 totalt spart 505 744 kroner. Med 3 % årlig avkastning hadde jeg sittet igjen med 628 452 kroner. Og hvis jeg hadde klart å få 7 % årlig avkastning, hadde jeg hatt 858 077 kroner i dag.

Hadde jeg derimot spart det dobbelte og hatt en sparerate på 20 %, hadde jeg sittet igjen med 1 256 904 kroner hvis avkastningen var på 3 %, og 1 716 154 kroner hvis jeg hadde fått 7 % avkastning.

50 % sparerate hadde jeg nok ikke klart alle disse årene, men det er likevel morsomt å se tallene. Det hadde gitt meg 3 142 260 kroner ved 3 % avkasting og 4 290 386 ved 7 % avkastning.

10 % sparerate20 % sparerate50 % sparerate
Totalt spart505 744 kr1 011 487 kr2 528 718 kr
Kapital ved 3 % årlig avkastning628 452 kr1 256 904 kr3 142 260 kr
Kapital ved 7 % årlig avkastning858 077 kr1 716 154 kr4 290 386 kr

Disse beløpene er kun basert på penger jeg har tjent gjennom arbeid. Hadde jeg i tillegg lagt til penger jeg har fått, hadde beløpene blitt enda høyere. 

Hva så?

Nå som jeg har betydelig bedre råd, kan jeg med iherdig innsats og en høy sparerate spare opp det samme i løpet av 2-3 år som jeg brukte 27 år på med 10 % sparerate i eksempelet mitt. I 2017 klarte jeg for eksempel å spare 200 100 kroner uten å føle at jeg levde fattigslig.

Samtidig hadde ikke 10 % sparerate gjennom disse årene «kostet» meg så mye. Det hadde vært overkommelig de fleste årene. Mange av årene kunne jeg også satt av mer. Og noen hundre tusen eller kanskje en million ekstra kroner i dag hadde kommet veldig godt med. Med en høyere egenkapital hadde jeg vært enda mer økonomisk uavhengig enn jeg er nå. Og med det fått flere muligheter.

Gjort er gjort og spist er spist, som det heter. Jeg gidder ikke bruke krefter på å angre, men det er interessant å se hvor mye penger det faktisk kunne blitt. Det kan også inspirere meg til framtidig sparing. Hva hvis jeg fortsatt klarer å spare 50 % av lønna mi de neste 5 årene? Det er morsomt å tenke på😀

Feature-foto fra PxHere lisensiert under en CC0 1.0 Creative Commons fristatus-lisens.

De beste gledene er gratis

2 svar

Lite gir meg så mye glede som å være sammen med den lille. Han er alltid inkluderende og aldri avvisende. Stort sett er han positiv til det meste, og han ler mye. Kreativ er han også! Han finner alltid på noe med det han har for hånden.

Innimellom tenker jeg at jeg ikke unner han nok. Han har ikke like mange leker som andre barn vi kjenner. Han har ikke et fancy og flott lekerom. Vi har ikke et stort hus og hage. Vi har valgt å bruke pengene på annet. Spare til framtida og det jeg ikke vet hva er ennå. Men den lille fyren er likevel stolt av rommet sitt, lekene han har og stedet vi bor. Han vet å verdsette det som er viktig: Samvær, lek, spontanitet og skaperglede!

Det beste han vet er når vi voksne er med å finne på noe. Tegne, bygge lego, leke «far og barn» eller gjemsel. Ting som koster lite, men gir mye glede. 

Dagene på jobb blir ofte lengre enn jeg skulle ønske. Og når jeg kommer hjem er hodet gjerne fortsatt på jobb. Å få mer tid til å være sammen med den lille er en av de største motivasjonsfaktorene for å bli mer økonomisk uavhengig. Med økonomisk frihet kan jeg ta en jobb med mindre stress eller velge å jobbe mindre, og dermed kjøpe meg muligheten til å bruke mer tid sammen med han jeg liker best! Å bruke tid med barn er viktigere enn å bruke penger på barn.

Foto fra Pixabay lisensiert under en CC0 1.0 Creative Commons fristatus-lisens.

Legg vekk din datoskrekk

Legg igjen en kommentar

Årlig kaster vi norske forbrukere 217 480 tonn mat.1 Dette er over 42 kilo per person i året, noe som tilsvarer 13 % av matforbruket vårt eller hver 8. handlepose. Denne typen matsvinn er dumt, både for miljøet og lommeboka.

Hvorfor kaster vi så mye mat?

Som Thomas Horne påpeker i boka Kunsten å ikke kaste mat, er den viktigste grunnen til at vi kaster mat at vi har råd til det.2 I tidligere tider, da vi måtte bruke betydelig større andel av lønna til mat, var vi flinkere til å ikke kaste det vi handlet inn. Likevel er det litt rart at vi kaster så mye, for vi nordmenn er jo veldig opptatt av å spare inn på matbudsjettet. Vi fokuserer på å handle hos de billigste matvarekjedene, og mange reiser jevnlig til Sverige for å spare noen kroner ekstra.

Derfor tror jeg ikke nordmenn flest liker at så mye av maten vi kjøper inn går i søpla. En viktig årsak til at vi likevel kaster mye er nok at maten har gått ut på dato. Brød, frukt og grønt datomerkes ikke i Norge, men mesteparten av annen mat blir datostemplet. Men visste du at en datomerking ikke nødvendigvis betyr det samme som en annen?3

  • «Best før…» eller «Best før utgangen av…» angir hvor lenge en vare holder seg i uåpnet forpakning, uten å tape kvalitet, smak eller andre egenskaper, som vitamininnhold. Men den kan både selges og spises etter fastsatt dato.
  • «Siste forbruksdag…», derimot, angir siste dag en vare som er lett bedervelige kan brukes uten å være helseskadelig. Denne datoen skal du med andre ord være obs på!

Hvordan forholde seg til datostemplingen?

Forbrukerinnspektørene på NRK har det siste året hatt fokus på matsvinn, og i oktober hadde de en egen episode dedikert til datoskrekk. Der ble blant annet Sverre Leiro, tidligere konsernsjef i Norgesgruppen, intervjuet. Leiro var i sin tid med og innførte «best før»-merkingen. I dag, mer enn 30 år senere, forteller han til NRK at han angrer fordi merkingen fører til at fint brukbar mat kastes.

Å spise en vare som har gått over sin «best før»-dato er nemlig vanligvis ikke helseskadelig! Meierivarer, for eksempel, holder som regel flere dager over datomerkingen. Av den grunn er nå kvarg i merket Eldorado stemplet ikke bare med «best før»-dato, men også med en «normalt holdbar til»-dato. Egg holder flere uker lenger enn datostemplingen. Grunnen til at de stemples med en holdbarhet på kun 28 dager er forhold i Europa som ikke er relevante i Norge.4 Og som NRK viste med sauseposer og ketchup, kan enkelte matvarer smake helt greit også flere år etter at varen har gått ut. Hermetikk er som regel også helt fin mange år etter «best før»-datoen er passert.

Inntak av matvarer merket med «siste forbruksdag» etter datomerkingen, derimot, utgjøre en helsefare. Dette er lettbedervelig mat hvor bakterier og andre mikroorganismer trives god og formerer seg lett. Spiser du bedervet mat kan du bli alvorlig syk.

Hvorfor er det et problem at vi kaster mat?

Å kaste mat er dårlig, både for lommeboka, moralen og miljøet. Klimagassutslipp fra matvareproduksjon og transport av mat er betydelig. Matvareproduksjon alene står for opp mot 30 % av verdens menneskeskapte klimagassutslipp.2 Det varierer hvor mye klimagassutslipp en vare har lagt igjen. Hvis du kaster en kålrot (0,3 kgCO2/kgvare) kan du ha mindre dårlig samvittighet enn hvis du kaster storfekjøtt (22,7 kgCO2/kgvare).5 Men uansett er det å kaste mat et moralsk dilemma. Som Thomas Horne skriver:

Det er noe dypt uetisk i det å kaste mat som egentlig kan spises. Denne maten er et produkt av at vi mennesker tvinger jord og dyr under oss for å produsere det vi trenger. Da skylder vi jorda og dyrene at vi spiser, og ikke kaster den.2

Blir vi ikke overbevist over de moralske og miljømessige argumentene, kan vi se på det økonomiske aspektet. En familie på to voksne og to barn bruker i følge SIFO årlig ca 94 000 kroner på mat.6 Hvis familien som nordmenn flest kaster 13 % av all mat de handler inn, går 12 000 kroner rett i søpla hvert år! Hadde familien isteden spist all maten sin og handlet for et tilsvarende lavere beløp, ville de hatt 12 000 kroner ekstra å spare årlig. Sparer du 12 000 kroner i året og setter det på «høyrentekonto» til 2 % årlig rente, har du etter ti år 132 820 kroner. Skulle du være heldig og klare å få en gjennomsnittlig årlig avkastning på 7 %, vil du etter de ti årene sitte igjen med 172 084 kroner. Det er penger som kan kjøpe deg litt mer frihet.

Hvordan unngå å kaste mat?

Det viktigste er selvfølgelig å spise opp maten før datoen som er stemplet på pakningen. Men det er ikke alltid så lett. Hjemme hos oss har tidvis mye mat gått i søpla fordi vi er for dårlige til å planlegge. Vi lager ikke alltid handlelister og husker ikke nødvendigvis hva vi har i kjøleskapet når vi er i butikken. Matvarer som opprinnelige var fine kan vi glemme å bruke, og plutselig er de blitt gamle og kastes.

Det siste året har vi stort sett bestilt mat på nett som vi har fått levert på døra. Det har tvunget oss til å planlegge mer, samtidig som vi er hjemme når vi legger inn bestillingen og dermed enklere kan sjekke hva vi har før vi legger noe i handlekorga. Matsvinnet vårt har blitt bedre, men har fortsatt fortsatt endel å gå på.

Det er ikke til å unngå at en innimellom står der med en matvare i handa som er gått over «best før»-datoen og lurer på om den er trygg å spise. Istedenfor å se deg blind på datoen som er stemplet på emballasjen, bør du da bruke dine sanser. Som de gamle husmødrene gjorde. Se, lukt og smak på matvaren, og gjennom det du fornemmer, vurdér om dette er noe som kan fortsatt kan brukes. For å få hjelp til å gjøre vurderingen når du står ovenfor en matvare du lurer på om kan spises, sjekk ut min Unngå matsvinn-veileder!

Vil du gå mer i dybden på dette temaet, anbefaler jeg å lese Kunsten å ikke kaste mat.2 Den har mange gode tips til hva du kan gjøre for å unngå matsvinn. Boka har også en kjempefin oversikt over ulike matvaregrupper, som kan brukes som et oppslagsverk når du for eksempel har en avokado som er litt muggen i kanten og lurer på om den kan spises.

Feature-foto fra PxHere lisensiert under en CC0 1.0 Creative Commons fristatus-lisens.

Fotnoter

1 Matvett. Så mye kaster vi.

2 Horne, Thomas, Colin Eick (fotograf) og Eivind Stoud Platou (Illustratør). (2017). Kunsten å ikke kaste mat. Handverk Forlag.

3 Mattilsynet. Holdbarhetsmerking på matvarer & Trygg mat. Merking.

4 Matprat. Egg og holdbarhet.

5  Framtiden i våre hender. Klimagassutslipp fra matvarer.

6  Forbruksforskningsinstituttet SIFO. Referansebudsjett.

Nåtid og framtid — To spørsmål å stille seg selv

2 svar

Som jeg skrev om forrige uke, gir økonomisk uavhengighet frihet. Men veien fram til denne friheten kan føles ganske rigid. Historiene om de som har oppnådd full økonomisk uavhengighet i ung alder handler gjerne om år med veldig mye jobbing, tøff sparing og ekstremt lite forbruk. Et betimelig spørsmål å stille de som vil gå denne veien er om framtidas mål ikke går på bekostning av det å ha et bra liv her og nå?

Ta for eksempel Jacob Fisker, mannen bak Early retirement extreme. Han ble økonomisk uavhengig på en begrenset forskerlønn i en alder av 30 år og valgte å pensjonere seg som 33-åring. Det er både imponerende og inspirerende! Men midlene han måtte ty til for å klare dette vil nok ikke alle takle. Å selge bilen og kutte ut gourmetmat til hverdags kan (og bør) de fleste nok vurdere. Men kunne du tenke deg å gå en time hver vei til jobb for å spare busspenger? Eller spise linsesuppe seks dager i uka for å spare matpenger? Hva med å bo i en husvogn? Jeg liker både spasering, linser og campingliv, men dette blir for meg for store offer. Jeg har andre ting jeg vil bruke to timer på hver dag enn å gå, jeg trives best med litt variasjon i matveien og jeg trenger litt mer rom rundt meg der jeg bor.

En hjelp til å gjøre avveininger mellom ønsket om økonomisk uavhengighet en gang i framtida og det å ha det fint her og nå, kan være å stille seg følgende to spørsmål:

  1. Hva ville du gjort hvis du måtte jobbe hver dag resten av livet? Hva hadde du valgt å jobbe med, som ville gitt deg glede og mening i livet?
  2. Hva ville du gjort hvis penger ikke var et hinder? Hvordan ville du brukt dagene for å fortsatt føle mening i livet?

Disse spørsmålene kan hjelpe deg å finne svar på hva som virkelig teller i livet ditt. Svaret på det første spørsmålet for min del er å ha det samme yrket som jeg har nå. Men når jeg tenker etter, ville jeg sørget for et lavere tempo enn jeg har i min arbeidshverdag i dag. Jeg ville hatt tid til å utøve yrket mitt med den kvalitet jeg ønsker. Tid til lunsj med kolleger hver dag og oftere tid til lengre kaffepauser, hvis en kollega hadde noe de trengte å snakke om. Alt i alt en arbeidssituasjon som gjorde at jeg kunne føle at jeg gjorde en god jobb og var en god kollega hver dag, og som ikke hadde ført til at jeg var tappet for energi hver ettermiddag.

Hvis penger ikke var noe hinder, ville jeg som tidligere diskutert kjøpt meg mer frihet og mer fritid. Men jeg ville nok fortsatt valgt å utøve faget mitt. Ikke nødvendigvis åtte timer hver dag, og ikke nødvendigvis for næringslivet. Kanskje heller i et eget prosjekt eller for en ideell bedrift. Men faget mitt er jeg glad i og er noe jeg ville ønsket at skulle være en del av mitt liv, enten jeg måtte jobbe resten av livet, eller ikke måtte jobbe i det hele tatt.

Ved å reflektere rundt disse spørsmålene kan det hende du finner en ny vei for å få det livet du ønsker. Kanskje finner du til og med ut at du har eller kan få den situasjonen du ønsker allerede, som i historien om fiskeren og forretningsmannen?1 

Målet mitt er å ha det bra her og nå, samtidig som jeg tar beslutninger mitt framtidige jeg vil sette pris på. Derfor jobber jeg fortsatt fulltid, selvom jeg kanskje kunne trappet ned, og sparer mest mulig. Men jeg fokuserer også på å gi plass til annet i livet enn jobb. Og jeg sparer meg ikke til fant!

 

1Forretningsmannen og fiskeren

Det finnes mange varianter av historien om forretningsmannen og fiskeren, men alle har den samme grunnfortellingen: En forretningsmann er på ferie i en fiskelandsby. Det kan være i Spania, Mexico eller Brasil. Der ser han en fisker gå i land med en stor tunfisk. Forretningsmannen blir imponert. «Hvor lang tid tok det deg å fange den?» spør han fiskeren. «Åh, en liten stund,» svarer fiskeren. «Hvorfor drar du ikke ut og fisker mer?» spør forretningsmannen videre. «Fordi jeg har fått nok fisk til å fø meg og familien min i dag. Nå kan jeg bruke resten av dagen til akkurat det jeg vil. Og hva skal jeg med mer fisk?» spør fiskeren tilbake. «Du kan selge den og tjene penger,» svarer forretningsmannen. «Med de pengene kan du kjøpe deg flere båter og ansette folk som kan dra ut å fiske for deg og dermed tjener enda flere penger. Med de pengene kan du bygge en hel fiskeflåte som du kan selge og bli veldig rik.» «Og hva skal jeg gjøre etter det?» undrer fiskeren. «Da kan du ta det med ro, nyte livet og bruke dagene til akkurat det du vil,» svarer forretningsmannen. Fiskeren ser overrasket på forretningsmannen. «Er ikke det det jeg allerede gjør nå?»

Frihet og økonomisk uavhengighet

2 svar

Jeg ønsker meg mer frihet. Fordi frihet er nødvendig for kunne få et balansert liv. Jeg vil ha frihet til å prioritere mer tid med familien. Frihet til langdrøye sommerferier og langhelger på hytta. Frihet til å ivareta helsa mi. Frihet til å drive med hobbyer som jeg liker, lese alle bøkene jeg har lyst til og besøke venner så ofte som jeg kunne tenke meg. Ønsket mitt er ikke å bare fokusere på meg og mitt. Jeg ønsker også å bruke evnene mine til noe som er positivt for verden. I min ideelle situasjon har jeg full frihet til å bestemme hva jeg bruker kompetansen min til, når jeg bruker den og hvordan jeg bruker den.

Mesteparten av friheten jeg ønsker meg handler om å få mer tid som jeg styrer selv. Å eie min egen tid! Tid kan frikjøpes med penger. Derfor tiltales jeg av økonomisk uavhengighet. Det vil si å ha så mye penger at jeg ikke trenger å jobbe mer, hvis jeg ikke vil.

Hva skal til for å bli økonomisk uavhengig?

Å bli økonomisk uavhengig som en normal person fra vanlige kår med en gjennomsnittlig jobb er ingen enkel oppgave. Det innebærer mange år med fokus på å få mest mulig ut av lønnsinntektene som kommer inn hver måned. Fokus på å maksimere gapet mellom inntekter og utgifter, så mest mulig kan gå til sparing og investering. For å bli fullstendig økonomisk uavhengig må du generere passive inntekter eller få nok oppsparte midler til å kunne leve uten å gjøre lønnsarbeid. En tommelfingerregel hvis du skal bruke aksjemarkedet for å nå dette målet, er at du må spare opp 300 ganger månedlig forbruk. For min del tilsvarer det ca 8 millioner kroner (6 hvis boliglånet er nedbetalt). 

Økonomisk uavhengighet ≠ tidlig pensjonering

Når en leser om økonomisk uavhengighet kan en få inntrykk av at å ha som mål å bli økonomisk uavhengig er det samme som å ha mål om å pensjonere seg tidlig. Det finnes etter hvert mange eksempler på folk som har blitt økonomisk uavhengige og pensjonert seg når de er 50, 40 eller til og med 30 år. Men økonomisk uavhengig er ikke det samme som tidlig pensjonering. Økonomisk uavhengighet gir deg muligheter, og tidlig pensjonering er en av disse mulighetene du kan velge å benytte deg av.

Jeg vet ikke om jeg ville sluttet å jobbe nå hvis jeg kunne. Det kan være utfordrende å plutselig ikke skulle jobbe mer i ung alder. Bloggeren Mad fientist, som ble økonomisk uavhengig og valgte å slutte å jobbe i en alder av 34, beskriver utfordringene godt i blogginnlegget Valuable Lessons from My First Year of Freedom. I starten følte han et tomrom og fikk en slags angstfølelse av å ikke skulle gå på jobb. Etter hvert fant han en form på livet som han trives med. I kommentarfeltet deler andre som har blitt økonomisk uavhengige og valgt å slutte å jobbe sine erfaringer. Noen har funnet roen, mens andre synes det er vanskelig å finne mening med livet når de ikke lenger har jobben som et fast holdepunkt.

Siden jeg var liten har jeg tenkt at jeg må velge et yrke som jeg kan trives med gjennom hele karrieren. «Jeg vil ikke ende opp med å bruke de siste ti årene i arbeidslivet til å telle ned til jeg skal pensjoneres,» har jeg tenkt. Yrket jeg har valgt føles meningsfylt og jeg trives stort sett godt med det jeg gjør. Samtidig ønsker jeg økt frihet i jobbsammenheng og mer kontroll over egen tid. Jeg kunne tenke meg å være i en økonomisk situasjon som gjør at jeg kan trappe ned jobbingen eller velge en dårligere betalt jobb med mer frihet og lavere tempo, som gir meg mer tid og krefter til familie og egne interesser.

Økonomisk uavhengighet et kontinuum

Å spare opp 8 millioner vil ta tid! Den gode nyheten er at du trenger ikke spare opp så mye, for å bli mer økonomisk uavhengig enn du er i dag. Økonomisk uavhengighet er nemlig ikke et enten/eller-spørsmål. Det er et kontinuum. Du kan være mer eller mindre økonomisk uavhengig. Hvis du har lån til langt over pipa, vil slite hvis renta går opp ett prosentpoeng og har basert økonomien din på store lønnsøkninger og høy inflasjon, er du lite økonomisk uavhengig. Hvis du helt fint hadde taklet å miste jobben eller ta noen måneder ulønnet permisjon, har slack i økonomien til en jordomseiling et år og gjerne kan bytte jobb til en som er dårligere betalt uten å miste nattesøvnen, er du mer økonomisk uavhengig.

Å tenke på økonomisk uavhengighet som et kontinuum gjør det litt mer realistisk og håndgripelig. Du trenger ikke ha spart opp hele 300 ganger månedsforbruket ditt for å bli litt mer økonomisk uavhenging enn du er i dag og eie litt mer av tida di enn du gjør nå. Bare det å starte med å spare opp en buffer gir deg litt mer frihet enn hvis du ikke har sparepenger i det hele tatt.

Jeg har kommet dit hen at jeg fint kunne tatt et år eller to ulønnet permisjon fra jobb hvis jeg ville. Det er en fin tanke! Men enda finere er det at når jeg først har kommet så langt i sparingen, går det raskere og raskere å bli enda mer økonomisk uavhengig. Samtidig vet jeg ikke helt hvor langt jeg vil ta sparingen eller om jeg i det hele tatt vil ende opp med å bruke sparepengene til å bli kjøpe meg mer frihet, eller til noe annet. Men uansett så er tanken om økonomisk uavhengighet veldig motiverende. Derfor gir jeg meg ikke med sparingen ennå!

Les også: Nåtid og framtid — To spørsmål å stille seg selv

Hver måned legger jeg ut en status på sparingen min.